Verden
Jan Egeland refser at observatører trekkes ut av Ukraina
UKRAINA: Flyktninghjelpen er sterkt kritisk til at enkelte land trekker ut OSSE-observatører fra Ukraina. – Hele poenget er å være på plass når spenningen øker, sier generalsekretær Jan Egeland.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
USA har valgt å trekke ut sine 46 OSSE-representanter fra Ukraina. Storbritannia og Danmark har allerede trukket sine representanter ut av Øst-Ukraina.
– Hva slags signal er dette å sende? Vi kan ikke dra fra landet nå, vi må dra til landet. Hele poenget er å være på plass når spenningen stiger, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland til Vårt Land.
Norges elleve OSSE-observatører blir i landet inntil videre. Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) er en sikkerhetsorganisasjon som særlig driver med konflikthåndtering. Flyktninghjelpen selv har rundt 100 medarbeidere, de fleste i Øst-Ukraina.
Egeland er svært kritisk til at det er det militærpolitiske spillet som har dominert pressedekningen og det han kaller den retoriske dynamikken: At man forbereder seg mer og mer på krig. Konsekvensen av denne dynamikken blir at flere trekker sine folk ut av landet, sier han.
– Ukraina har også bedt om at man ikke overdriver krigshissing – på noen side, sier Egeland.

Skal observere
OSSE har hatt en observatørgruppe i Ukraina siden 2014. De rapporterer og observerer, blant annet om brudd på våpenhvile. Nyhetsbyrået Reuters skriver at en diplomatisk kilde i helgen meldte at 160 OSSE-observatører var på vei ut av landet, blant annet fra Nederland, Canada, Slovakia og Albania.
I den daglige rapporten meldte OSSE tirsdag blant annet om 157 brudd på våpenhvilen de siste 24 timene.
Organisasjonen bekrefter i en uttalelse at flere land har valgt å trekke ut sine observatører, og at de «prioriterer sikkerhet og trygghet for ansatte, og følger sikkerhetssituasjonen tett».
Falskt flagg
– Hvem skal stå bak rapporter om provokasjoner og falskt flagg-aksjoner dersom OSSE trekker seg ut, sier Jan Egeland.
Diplomatiet har jobbet på høygir på tvers av land og kontinenter i et forsøk på å holde dialogen i gang mellom Russland og Vesten. Mens flere europeiske ledere har brukt forsiktig optimisme for å senke spenningsnivået, har tonen vært langt mer pessimistisk fra USA og Storbritannia.
Egeland mener det er uhyre viktig at regjeringssjefer fortsetter å snakke med hverandre.
– En krig er så meningsløst at alt må gjøres for å unngå det.
– Krigsfrykt hjelper ikke
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har stilt seg kritisk til USAs stadige advarsler om krig. Zelenskyj har sagt at USAs påstand om at Russland kan invadere landet når som helst, er til liten hjelp og kun skaper panikk.
Europeiske land har forsøkt å dempe krigsfrykten i Ukraina-konflikten, men USA har bidratt til å hausse den opp, sier oberstløytnant Tormod Heier, professor ved Forsvarets høgskole til NTB
– Jeg synes det er oppsiktsvekkende at amerikansk etterretning er med på å hausse opp en krigsfrykt, og spørsmålet er hvilke amerikanske interesser som ligger til grunn for denne tilnærmingen, sier Heier til NTB.
– Det blir vanskeligere å finne kompromisser som gjør at alle parter kan komme ut av krisen med æren i behold. Det blir vanskeligere for de mer pragmatiske kreftene å vinne fram, de kreftene som forsøker å se saken fra to sider, sier han. (Vårt Land)
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen