Inspirert av kommunevåpenet: – Den la seg om kirkespiret og plaget bygdefolket

Gratulerer, det er ikke lenge siden du kom med barneboka «Sagnet om dragen i Skjetve». Hvorfor bok om et kommunevåpen?

– Tusen takk! For 1000 år siden kom det en drage på daglige besøk til Skjetve. Den la seg om kirkespiret og plaget bygdefolket. Dermed ble det bestemt at dragen måtte dø, så den ble skutt med en forgiftet jernpil. Derfor har Skiptvet en drage i kommunevåpenet. Nå har jeg skrevet en barnebok om dette, slik at historien blir lett å fortelle for nåtid og fremtid – og at vi sammen tar vare på vår unike kulturarv. Tenk så heldige vi er i Skiptvet som har et så kult sagn. Sagn bunner jo ofte i virkelige hendelser, ikke sant?

Etter sigende er Donald Pocket Norges største bokserie, du kan innta en solid andreplass med en barnebok om hvert kommunevåpen i Norge?

– Oi, oi, ja det hadde vært noe? Hehe, nei, tror ikke det. Men jeg har et par historier til fra Skiptvet som er viktige å ta vare på. Det er ytterligere et sagn, i tillegg en sann historie – som også er en del av vår kulturarv. Om det ikke blir skrevet ned, så kan det bli glemt og borte. Det hadde vært triste greier.

… Skiptvet kommune har drøye 3.700 innbyggere. Det var kan hende ingen tid å miste på boklansering før kommunevåpenet forsvinner i en storkommune?

– Stor kommune eller liten kommune, alle er velkomne til å se og lese boka, for det er en kul historie for hele indre Østfold, Østlandet og kanskje hele Norge? tenker jeg. Hvor mange kommuner har et fabeldyr å skryte av? Tror det bare er Seljord, Stjørdal og Skiptvet. Det er spesielt.

– Selve boklanseringen skjedde 3. desember under julegrantenningen. En fryktelig kald kveld, men mange var innom, viste interesse og hadde spørsmål. Mange har også kontaktet meg privat og kommet hjem til meg og kjøpt boka. Jeg har fått veldig mange positive tilbakemeldinger fra alle jeg har møtt. Det er så hyggelig, og mange har kjøpt bok direkte fra forlaget T. Elvestad.

Nok om kommunepolitikk. For 1000 år siden la en drage seg rundt kirketårnet, sier sagnet. Hva galt hadde skjetvingene gjort som fikk oppleve dette?

– Nå er det slik at Skiptvet kommune er formet som et dragehjerte. Derfor er det ingen tilfeldighet at det ligger en drageportal i Skiptvet. Det er faktisk drageportalen til alle verdens drager. Alle drager som noen gang har levd, har kommet gjennom akkurat denne portalen. Dragen som kom på besøk, likte Skiptvet så godt at han ikke ville fly videre ut i Europa. Han ble i Skiptvet, for der var det frodig og grønt og han likte å speile seg i Glomma. Faktisk er drageportalen fortsatt her, oppi Karterudåsen, så kanskje det vil komme flere drager hit med tiden? Hvem vet?

Dragen skremte både liten og stor. Hvorfor er din bok å anbefale som høytlesning på femåringens sengekant?

– Dette er en spennende bok, for alle barn, fordi det handler om en drage. Drager fascinerer og undrer oss. De er skumle, og vi blir nysgjerrige. Er det sant? Eller er det tull? Akkurat denne boka spinner ut fra et sagn, og i sagnet dør dragen når han blir skutt med en forgiftet jernpil. Så det ender jo ikke noe bra for dragen. Ettersom den handler om gift, død og blod, bør man kan hende fortelle barnet litt om boka, før man begynner å lese. Fortelle at den er skummel og litt trist, slik at barna er forberedt.

Ahh, så bygda ble kvitt dragen. Eller velger man å ikke se den?

– Bygda ble kvitt dragen. Den falt ned litt nordøst for kirken, hvor blodet rant ut av kroppen og blandet seg med fuktig jord og søle. Den døde og ble liggende der – stedet kan besøkes den dag i dag. 1000 år senere. Parker bilen ved kirken og følg skilt til «Dragehullet». Hvis du våger.

Det er av barn og fulle folk vi får høre sannheten, sies det. Glem den siste kategorien, hva sier barna om boka?

– De sier: «Les den en gang til!»

I «Sagnet om dragen i Skjetve» har du både skrevet og illustrert. Hvor får du inspirasjon?

– Inspirasjon får jeg fra alt rundt meg. Menneskemøter, natur og fantasien som spinner i mitt hode når jeg leser. Jeg har skrevet og illustrert denne boka for å ta vare på Skiptvetkulturen. Vår arv for nåtid og fremtid. Det er viktig å fortelle at barneboka er min tolkning av sagnet, og at det kanskje var fabelvesenet lindorm – og ikke drage som bodde her en gang i tiden. Hvem vet?

– Historien om dragen har fascinert meg siden jeg flyttet hit i 1999. Jeg har spurt folk i Skiptvet om noen kan fortelle meg noe mer, men det finnes kun et lite sagn. Det er alt. I løpet av 1000 år har ingen skrevet en barnebok om vår fantastiske drage, foreviget historien og sagnet. Det tenkte jeg var trist. Da måtte det bli meg, innflytteren, som gjorde det. Men kanskje er det også en innflytter som er mest undrende og nysgjerrig. Kanskje ser man ikke det som er nært. At man må ut, for å se inn.

… over til våre faste spørsmål i denne spalta:

Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

– Jeg elsker Roald Dahls finurlige historier.

Hva gjør deg lykkelig?

– Mye. De små hverdagslige tingene. Et smil, tur i skogen, en kopp kaffe, fugler som kvitrer, en klem, familien samlet, god mat, katten som hopper opp i fanget, biltur, natur, utsikt, gode venner, musikk, sol, foto, skarpe blyanter, stillhet, pene ting, reiser, kunst, god tid, blomster … ja mye, mye mer.

Er det noe du angrer på?

– Nei, alle valg i mitt liv har ført meg hit – jeg er fornøyd med der jeg er i dag.

Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde, fly som en drage?

– Hehe … ja, å fly ville vært kult. Men som en fugl. Drager blir jo skutt med pil og dør.

Hvem var din barndomshelt?

– Det tror jeg ikke at jeg hadde, kommer ikke på noen i alle fall.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Du vil aldri se meg i demonstrasjonstog, ikke for noe.

Hvilke tre personligheter ville du invitert til middag?

– Tre gode venner.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Tomm Pentz Pedersen

Journalist