I økosorg etter flatehogst: – Folk føler et tap

I likhet med WWF er også et flertall i befolkningen – 54 prosent – enig i at skogbruket bør ta i bruk alternativer til flatehogst, for å unngå at nesten alle trær i et område hogges samtidig.

Bare 10 prosent er uenig i dette, mens resten – 36 prosent – har ikke gjort seg opp noen klar mening om flatehogst.

Det går fram av en ny spørreundersøkelse gjennomført av Opinion for WWF Verdens naturfond.

– Det overrasket oss litt at så mange vil unngå flatehogst. Samtidig kan vi forstå at folk føler et tap hvis et skogsområde de har brukt for å lade batteriene og koble av i, plutselig blir rasert, kommenterer Sverre Lundemo, seniorrådgiver naturmangfold i WWF Verdens naturfond.

– «Økosorg» er begrepet som brukes om dette, og vi ser jo at det er mange leserbrev som handler om flatehogst, spesielt når den skjer i hekketida til fugler. Det synes folk er ille.

– Bare tomme ord

Nylig kunne klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) opplyse til Dagsavisen at regjeringen vil etablere en meny av tiltak for skog, for å finne ut hvordan den økologiske tilstanden i skogen kan opprettholdes eller bedres.

– Sammen med landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) har jeg nå gitt dette oppdraget til Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet, men også en lang liste med andre direktoratet og etater, som Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet og NVE, vil bli involvert, opplyste Eide.

– Vi er i gang med store systemforbedringer for naturpolitikken, kunne Eide også opplyse.

Noen dager senere ble Eide likevel gjenstand for massiv kritikk fra miljøvernere, da forslaget til statsbudsjett for 2023 ble lagt fram.

– At regjeringen velger å halvere støtten til skogvern i budsjettet, viser at klima- og miljøminister Espen Barth Eides ord om å huske naturen i klimakrisen, bare er tomme ord, uttalte Helene Smit, Natur og Ungdoms fylkesleder i Viken, til Dagsavisen.

– Det er kutt i skogvern, kutt i vannforvaltning, kutt i miljødata og vi finner ikke spor av noen som helst vilje til å ta naturkrisen på alvor, konstaterte generalsekretær Christian Steel i Sabima.

– Det er bekymringsverdig med nesten en halvering av støtten til skogvern og arbeid mot marin forsøpling i Norge, mente daglig leder Kathrine Sund-Henriksen i Forum for utvikling og miljø (ForUM).

– Mer robust skog

WWF omtaler regjeringens kutt i støtten til skogvern som «dramatisk», og forventer at Stortinget ikke bare reverserer det, men også øker potten til skogvernet ytterligere. Miljøorganisasjonen håper dessuten at regjeringens kommende meny av tiltak for skogen, vil omfatte tiltak som vil innebære reelle forbedringer.

– Vi er spente på denne menyen, og det er mye som kan gjøres for skogen, sier Sverre Lundemo.

– Det bør blant annet legges til rette for mer variert skogbruk, ved et tilskuddsordning til andre og mer miljøvennlige former for hogst enn flatehogst, anbefaler han.

– Hva er problemene med flatehogst, slik du vurderer det?

– Flatehogst er veldig skadelig for natur, klima og rekreasjon, svarer Lundemo, før han viser til en rapport som Vitenskapskomiteen for mat og miljø overleverte Miljødirektoratet tidligere i år.

«Rapporten peker på at det å ha god variasjon i skogen kan bidra til å gjøre den mer robust i møte med klimaendringene. God variasjon innebærer for eksempel å ha ulike arter av trær, busker, urter, død ved, sopp og insekter, god genetisk variasjon innenfor hver art, og at skogen har trær av ulike aldre», skriver Miljødirektoratet.

«Slik variasjon vil bidra til at skogøkosystemet bedre tåler de endringene det blir utsatt for. Tette, ensartede skoger ser ut til å være mer sårbare for storm, kraftig snøfall og skadegjørere enn skoger med større variasjon», skriver Miljødirektoratet videre.

– Eliminerer utslipp

– Slike tette, ensartede skoger er det vi får ved flatehogst, påpeker Lundemo.

– Er flatehogst utbredt?

– Nesten 90 prosent av hogsten som skjer er flatehogst eller beslektet med flatehogst, svarer Lundemo.

– Ofte ved slik intensiv drift av skogen, blir det plantet tette felt med nye trær, ofte bare gran, i stedet for at det opprinnelige og mangfoldige skogbildet blir bevart.

– Hva kan alternativet til flatehogst være?

– Å hogge færre trær i et område, å ta ut trær her og der i stedet for å hogge ned alt som finnes der. Men det krever tid å omstille skogbruket fra «plantasjer», som i dag, til å få en mer variert skog.

Oslo kommune har i flere år jobbet med en slik omstilling i skogene sine, i tett dialog med Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA), opplyser Håkon Eide Gundersen, daglig leder i NOA, til Dagsavisen.

– Avvikling av flatehogster eliminerer de betydelige utslippene som følger med frigjøring av karbon som er bundet i det biologiske mangfoldet og organiske materialet som eksisterer under bakkenivå, påpeker Gundersen.

– Restaurering av tidligere flatehogget skog og omlegging til et differensiert stedstilpasset skogbruk i Oslos kommuneskoger, har i tillegg styrket naturmangfoldet og bedret forholdene for friluftsliv, tilføyer han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Tor Sandberg

Journalist i Dagsavisen