I kjelleren og opp igjen

Anette Hoff går av stien og griper rundt en trestamme som er så tykk at hendene hennes akkurat ikke møtes på den andre siden.

Dette er den beste tiden av året, synes hun. Det er noe med knoppene som brister på greinene, fuglesangen – og på dager som denne: en speilblank fjord og skarp vårsol rett i fleisen.

– Dette er en blank, skinnende gave av en dag. Da kjenner jeg at jeg puster annerledes. Det er stofflig og det er åndelig. For meg er det veldig stor religiøsitet i naturen, sier hun.