I husbåt på Akerselva

«Jeg har gått nea’for noen måneder og jeg har møtt dem alle, både Slanken, Ludvik Bryter’n. Sterkodder, Jumbo, Hamburger’n, Johan Tavringen, Luse-Lars … Jeg har møtt den og jeg har fått et lite gløtt inn i deres liv». Georg Tveit skrev om menneskene han møtte ved Akerselva i Arbeiderbladet i februar 1934, og om livet i husbåt på elva. Her bodde barnefamilier og litt mere slitne drikkelag. Noen var skeptiske da Tveit først banket på, men så ble han sluppet inn på kaffe og prat: «Johan Tavringen er ikke husvill, han har en båt liggende under brua, en stor og romslig husbåt, som gir tak over hodet for både ham og kjæresten hans. Og Johan er heller ikke vond å be, så mangen ‘fattig fan’ har kommet til ham og fått husly for natten».

Husbåter

Til tross for at industri og avfall gjorde Akerselva til det ordfører Carl Jeppesen kalte «en hæslig rynke» da han åpnet Sannerbrua i 1917, så var det stor aktivitet på elva. Småbåter og husbåter lå hele veien fra Nylands verksted til Grünerløkka. Båten var framkomstmiddel langs fjorden, og helårsbolig for noen. Husbåten som bolig var så etablert, at de ble registrert i de kommunale folketellingene. I 1922 lå husbåten «Erna» ved Tomtebrygga ved elvas utløp like bak dagens operabygg, i 1927 ble de som bodde i husbåter ved Bispebrua, som over Akerselvas nederste løp, registrert i den kommunale folketellinga. Andre bodde på øyene og Frognerstranda.

– Båtene må vekk

Signert Mr. Georg skrev Arbeiderbladet om vinterlivet ved den nederste delen av Akerselva: «Ingen barmhjertighetens kåpe kan dekke over det faktum at det er fryktelig skittent, sølete og avskrekkende nede ved Schweigaards bro». Her var elva mindre åpen og mer illeluktende enn ellers, og Arbeiderbladets skribent mente livet ved Schweigaards bru var akkurat slik som arbeiderdikteren Rudolf Nilsen skildret det, da han skrev om et drikkelag i en båt bare noen år tidligere:

«Og uti lå Keiser’n og gulpa

av dødens den bitre dram

som langt ifra dobbeltrensa

var temmelig sur og stram»

Men Rudolf Nilsen tegnet ikke bare opp et dystert portrett i diktet «Tilbake til livet» fra 1929, men beskrev miljøet langs elva med humor og varme, som da Kal falt ut i vannet, og de andre styrtet til for å redde flaska:

«Om bord i en husbåt i ælva

kan livet bli tåli bra,

når’n bare har dråpan i flaska

å smøre med nå og da»

I Nilsens dikt gikk det bra med Kal, mens andre led en mer alvorlig skjebne. Avisene trykket jevnlige notiser om båtgjester som datt i elva og druknet.

Da Chat Noir satte opp et stort revy-show i 1955 der Lalla Carlsen sang lystig «Ei hel ei – ei halv ei» fra en husbåt på Akerselva, skrev anmelderen Paul Gjesdahl at «Revyen appellerer ikke sjelden til en litt overflatisk og svært sentimental form for romantikk – den som består i å prise gamle dager, gamle rønner og tilfreds fattigdom med en halvflaske i en husbåt ved Akerselva. Jeg vil ikke nekte at denne virkelighetsflukt til en lykksalighet som aldri har eksistert, faller meg litt tungt for brystet».

Tiden var også snart forbi for husbåtlivet. I januar 1960 skrev Arbeiderbladet om at «Akerselva lukkes og båtene må vekk». Nå skulle jernbanesporene på Østbanestasjonen utvides. Gravmaskinene var da på plass for å lukke femten meter mellom Bispebrua og jernbanebruene litt ovenfor. Da elva ble lagt i kulvert ble det slutt på båttrafikken.

Kilder:

Arbeiderbladet 30.01.1932, 24.02.1934, 10.02.1955 og 14.01.1960

Oslo byarkiv, kommunale folketellinger 1899-1954

Rudolf Nilsen, Hverdagen, Gyldendal, 1929