I denne restauranten får du sjelden det du bestiller

Konseptet Restaurant of Mistaken Orders ble startet i 2017 som en pop-up restaurant i Japan. Ved denne restauranten er det ikke til hinder om du har kognitiv sykdom, snarere er det en forutsetning for at du skal få jobbe her.

For imens det er ansett som en grov feil i tradisjonelle restauranter hvis en servitør stokker om på gjestens bestilling, er det selve konseptet her; og alt gjøres med latter, smil og godt humør.

Og selv om de færreste får den maten de bestiller, lover restauranten at all maten er så god, at alle uansett er fornøyde med måltidene de får.

Prisbelønt og verdenskjent

Forbes Magazine skriver at det er det den japanske TV-regissøren Shiro Oguni som opprettet virksomheten med et ønske om å endre folks oppfatninger om aldring og progressiv kognitiv svikt.

Ideen fikk han etter et besøkt på et hjem for demente.

Oguni oppfordrer alle som ønsker det, til å arrangere demens-restaurant hvor som helst i verden. Dermed har konseptet også beveget seg ut av hjemlandet.

Restaurant of Mistaken Orders har vunnet en av verdens høyeste kreative utmerkelser, en Cannes Lion-pris, i tillegg til flere andre priser og utmerkelser både i Japan og utenlands.

Begrunnelsen er måten konseptet sprer budskapet om hvor viktig skånsom kommunikasjon og menneskelig vennlighet er for demente.

– Som mange andre, hadde jeg først et bilde av demente som “radikalt glemsomme” og som “formålsløst vandret rundt”, forteller Oguni i en artikkel på den Japanske regjeringens nettsider, Japan.go.

– Men faktisk kan de lage mat, rydde, vaske, handle og gjøre andre “normale” ting for dem selv. De kan komme litt ut av kurs nå og da, men det betyr ikke noe, sier Oguni.

Rørt til tårer

Shiro Oguni sier til Japan.go at det viktigste er samspillet med mennesker som har demens.

– Selv om han lykkes med å starte en restaurant med uendelig latter, var Oguni i utgangspunktet bekymret for mulig kritikk, som ikke å behandle demente som om de var en del av et sirkus, eller latterliggjøre dem.

– Men faktisk, når gjestene ser smilene til de ansatte som har demens, og gleden som motiverer arbeidet deres, føler noen en ånd av mot, mens andre blir rørt til tårer, forteller Oguni.

Ifølge ham, sier servitørene ting som «Jeg er fortsatt kapabel. Dette har gitt meg selvtillit.»

Resultatet av konseptet, er at det negative bildet av demens blir erstattet av et morsomt, positivt, mener konseptutvikleren.

– «Å kalle noen «den demente Mrs. Whozit» er helt annerledes enn «Mrs. Whozit som har demens.» Demens definerer ikke hva en person er, det er bare en del av hvem de er. Folk er mennesker, sier han.

– Forandringen vil ikke komme fra dem, den må komme fra samfunnet, sier Oguni.

– Ved å dyrke toleranse kan nesten alt løses.

– Kan skape stigma

Mina Gerhardsen er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, interesseorganisasjonen for personer med demens og deres pårørende i Norge.

– Dette konseptet er jo utrolig kreativt og utfordrer kraftig synet på hva en person med demens kan gjøre og ikke gjøre, sier Gerhardsen etter å ha lest om konseptet.

– Vi er opptatt av at flere må se mulighetene for at personer med demens i en periode av sykdomsforløpet fortsatt kan ha mye å bidra med i ulike roller i arbeidslivet. Sånn sett er det positivt at denne restauranten får global oppmerksomhet.

Intensjonen er god, mener hun.

– Restauranten er et spennende sosialt eksperiment. Intensjonen er også god.

– Kan man se for seg å etablere lignende tiltak her til lands?

– Jeg er nok skeptisk til å følge opp denne vrien her hjemme. Noe av attraksjonen for gjestene er feilene som gjøres på grunn av sykdommen, sier Gerhardsen.

Hun sier at de ønsker å bidra til demensvennlige samfunn der mennesker mestringsevne og verdighet ivaretas.

– Men jeg tror ikke slik framvisning av demenskonsekvenser som dette er veien å gå. Det kan skape stigma.

Gerhardsen forteller at Nasjonalforeningen for folkehelsen jobber vi for bedre aktivitetstilbud for personer med demens og økt kunnskap om demens blant folk.

– Framfor en restaurant som overrasker, har vi isteden opplevd fantastisk effekt fra TV-serien Demenskoret, for nettopp økt forståelse og vektlegging av aktivitet for demenssyke. Mer synliggjøring av demens i slike versjoner er et stort gode.

Gry Catinka Wold

Journalist