Hyttemegler: – Toget begynner å gå på ferskvann

Hvem: Mats Lilledal (39)

Hva: Eiendomsmegler med høy hyttekompetanse

Aktuell: I forbindelse med hyttepris-bonanza i forkant av sommerferien

Hei Mats, dere selger jo en del hytter i regionen vår ..

– Ja, jeg pleier jo å si at sør i Østfold er Norges syden.

Haha! Jeg kaller Fredrikstad for Norges Florida.

– Også har vi jo Særp Tropé.

Men nå begynner jo hyttene våre å nærme seg floridianske priser - hvorfor det egentlig?

– Det er noen paralleller til Amerika, der problemet er at boligprisene stiger fordi de blir brukt i investeringsperspektiv. Det er store selskap som kjøper opp eiendommer og gjør det utfordrende for mannen i gata å komme seg inn på boligmarkedet.

Skjer det i vårt hyttemarked også, blir de kjøpt opp av firmaer?

– Nei, men dette makrobildet gir oss innblikk i en inflasjonsproblematikk som har vært reell gjennom hele pandemien. Vi har fått det mest forsterket i Norge i år, med høye strømpriser, økte priser på råvarer, og på materialer og alt. Skal du bygge nytt i dag, er kostnadsnivået endret. Det er bekymringsfullt. Og det legger mer press på bruktmarkedet. Vi merker på visninger at hyttene der eiere har pusset opp, oppgradert det elektriske og rørene, det vil folk belønne. De selger lettere, og budene sitter løsere. Folk er mer skeptiske der man må gjøre ting. Det har også blitt strengt i forhold til hva man kan utføre selv, og vi ser at prisstigningen er deretter.

Men altså. Dette er to vilkårlige eksempler: Nå må du ut med fem mill for femti kvadrat i ei bukt på Slevik og over en mill for ei koie i et gjørmeled på Tomb - hva tenker du om det?

– Jeg tenker at det er akkurat det vi snakker om, at tilgangen er begrenset, og der skiller vi oss fra fjellhyttemarkedet - der det bygges ut i et forrykende tempo. Vi har ikke hatt den type vekst i strandsonen, eller i sjøbeltet nærmere bestemt. Det har sammenheng med byggeforbud og lov om allemannsrett. Det er ikke lett engang å få bygge på en hytte i dag, spesielt ikke hvis den ligger nærmere sjøen enn hundre meter. I tillegg er det klart at vi skal ha det flottere og finere på hytta også, så det knyttes opp avløp, strøm og fiber, som gjerne kommer fra øvre hold med krav om null utslipp. Hytta har endret sin funksjon, og har blitt vårt andre hjem. Vi er like opptatt av å kunne ta hjemmekontor og jobbe fra hytta, vi ser på den på annen måte. Men vi søker stillhet og ro også, det ligger jo litt i folkesjela.

Er det noen områder som er dyrere enn andre, og hvorfor?

– De dyrere områdene er både innlands langs vassdrag, og selvsagt ved saltvann. Vi når ganske bredt i vår del av fylket, for vi har varierende natur. Men vi ser at saltvann, med østfoldskjærgården og Hvaler, fortsatt er de dyreste.

Er det noen bortgjemte plasser der man kan gjøre hytte-kupp?

– Langs vassdraget, Halden-vassdraget, Halden - Aremark, og Øymarksjøen er det mange fine perler. Interessen har tatt seg veldig opp i disse områdene.

Ja, for før var det saltvann som gjaldt, men nå koster det jaggu med ferskvann og. Vann er vann, eller?

– Ja, toget begynner å gå på ferskvann og i de fine områdene med utsikt og nærhet til vannet nå også. For noen år siden trådde hundremetersonen i kraft langs vassdrag også. Da er det sånn at fordi man ikke kan kopiere det opp så lett, så stiger verdien der også.

Men har vi også utvidet forståelsen av hva som er «nærhet til vann»?

– Ja, det kan godt hende at det er noen minutters gange. Det er jo definisjonssak. Men at den har blitt utvidet litt, stemmer nok. Aktiviteten i markedet, prispresset på de ypperst beliggende hyttene, ved sjøgrensen gir verdi til det som kanskje ikke var så attraktivt ti år tilbake.

Nå har jo Norge mer eller mindre erklært seg koronafritt. Og vi kan reise utenlands igjen. Bør ikke markedet flate ut nå framover?

– Brukthyttesalget virker fortsatt godt, men er nok mer prisfølsomt enn fjoråret. Folk er litt mindre frisluppen. Vi forventer ikke like formidabel vekst som i fjor, som var helt eksepsjonelt. Men hytteprisene har hatt god stigning siden 90-tallet, og har konkurrert ut boligmarkedet.

Når vi snakker om priser, inflasjon og jobbe fra hytta. Så passer det jo å stille det faste spørsmålet vårt om hva som var din første betalte jobb?

– Som ærlig haldenser, jobbet jeg på Eurocash på Svinesund, jeg kjørte moped ut.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å unne meg tid til å være sammen med de som betyr noe, familie og venner. Å huske på å nyte og leve. Som er lett å glemme i en travel hverdag.

Hva gjør du når du skeier ut?

– For meg er det å skeie ut, å gjøre noe man ikke gjør til vanlig. Noe som gir glede, sosial glede, så det kan være en spontan sydentur eller være helt gæren og bruke sparepengene fordi man fortjener det, eller synes man fortjener det.

Apropos det, er det noe du angrer på?

– Det var en periode i livet jeg angret og var opptatt av det man gjorde feil. Men nei, jeg prøver å ikke angre lenger. Ikke tenke så mye bakover, men heller se fremover. Det blir omvendt feil å angre, men jeg har angret på ting jeg og.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg var tidlig opptatt av fotball, Manchester United. Men jeg hadde ingen spesifikk helt. Det var mange. Jeg er en sånn som henter inspirasjon fra flere ting, jeg klarer ikke å bare være svart eller hvitt.

Hvilke tre personligheter ville du invitert til middag? (både historiske og nålevende funker her)

– Da hadde det vært kult med Vladimir Putin, Joe Biden og han fyren i Kina. Også et eller annet mediehus, ved siden av, som tilhører i åpent forum. Sånn helt ekte. Kanskje det ikke sto så gærent til, at de ble enige likevel.

Da kunne du ha meglet, mener du?

– Jess, ta med det! Det blir bra!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Gry Catinka Wold

Journalist