Hvorfor klarer ikke alltid FNs sikkerhetsråd å vedta resolusjoner?

– Norge beklager at Sikkerhetsrådet ikke ble enige om at Palestina kan bli fullverdig medlem av FN. Vi ville ha stemt for, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) etter at det ble klart at USA la ned veto i FNs sikkerhetsråd.

– Norge er tydelige på Palestinas rett til en egen stat. En tostatsløsning er den eneste veien til en varig fred mellom Palestina og Israel, sier han videre.

Hva er FNs sikkerhetsråd?

FNs sikkerhetsråd, også kjent som Sikkerhetsrådet, er et internasjonalt organ som overvåker verdenssituasjonen og har plikt til å gripe inn når internasjonal fred og sikkerhet er truet. Det ble opprettet i 1945, i kjølvannet av 2. verdenskrig, og er ett av FNs seks hovedorganer.

Sikkerhetsrådet kan innføre sanksjoner mot land, terrorgrupper og enkeltpersoner. Rådet kan også gripe inn i konflikter ved å vedta sanksjoner, henvise saker til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) eller autorisere militær maktbruk. Sikkerhetsrådet er det eneste organet i verden som har muligheten til å gripe inn militært på denne måten.

Siden FN ble grunnlagt, har over én million fredsbevarende styrker vært utplassert i mer enn 70 operasjoner rundt om i verden.

FN-pakten sier at organisasjonen ikke har mandat til å blande seg inn i medlemslandenes indre strider. Borgerkriger og terrorisme er derfor som hovedregel utenfor Sikkerhetsrådets ansvarsområde. Likevel har FN gjort det klart at Sikkerhetsrådet også skal forsøke å løse slike konflikter når de kan medføre en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet.

Alle 193 medlemsland i FN er pliktige til å følge vedtak gjort av Sikkerhetsrådet. Slike vedtak kalles resolusjoner.

Hver måned har ett av medlemslandene ansvar for dagsorden og for å lede de formelle møtene som president i Sikkerhetsrådet. Ansvaret går på rundgang, og følger alfabetisk rekkefølge.

Hvem er medlemmer av Sikkerhetsrådet?

FNs sikkerhetsråd har fem faste medlemmer: USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike.

I tillegg er det ti medlemmer som velges av FNs generalforsamling for to år av gangen. I år er følgende land midlertidige medlemmer: Algerie, Ecuador, Guyana, Japan, Sør-Korea, Malta, Mosambik, Sierra Leone, Slovenia og Sveits.

Norge har vært medlem av Sikkerhetsrådet fem ganger tidligere, senest i 2021–2022.

Les også: Trond Giske: – Nei, det går jo ikke bra nok (+)

Hvilken sak ble behandlet i FNs sikkerhetsråd denne uka?

Foruten de nevnte oppgavene til Sikkerhetsrådet, har det også ansvar for å komme med anbefalinger om nye medlemsland og ny generalsekretær til FNs generalforsamling. Sent torsdag kveld norsk tid stemte rådet over en søknad fra den palestinske selvstyremyndigheten om å bli et fullverdig medlem av FN. Der la USA som varslet ned veto. Israels utenriksminister Israel Katz har berømmet USAs beslutning, mens den palestinske selvstyremyndigheten har fordømt vetoet.

Den palestinske selvstyremyndigheten (PNA) gjenopplivet tidligere i måneden en søknad om FN-medlemskap som først var blitt fremmet i 2011.

Et FN-medlemskap vil i praksis gjøre at Palestina anerkjennes som et eget land.

I dag har Palestina status som observatørstat uten å være medlem av FN. Dette på bakgrunn av en avstemning i FNs hovedforsamling i 2012.

USA la som varslet ned veto i Sikkerhetsrådet mot palestinsk FN-medlemskap.

Dersom den palestinske søknaden skulle blitt godkjent i Sikkerhetsrådet, måtte den deretter også trenge støtte fra minst to tredeler av medlemmene i FNs generalforsamling.

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

Hva må til for at Sikkerhetsrådet skal fatte et vedtak?

For å vedta resolusjoner i Sikkerhetsrådet trengs det minst ni stemmer og at ingen legger ned veto. Det er kun de fem faste medlemslandene av rådet som har vetorett.

Dette betyr i praksis at Kina, Russland, Frankrike, Storbritannia og USA enten må stemme for, eller avstå fra å stemme, for at en resolusjon skal gå gjennom.

Et fast medlem av Sikkerhetsrådet kan også hindre at vedtak om sanksjoner blir gjort mot dem selv, hvis de truer eller bryter internasjonal fred. De fem faste medlemmene har derfor veldig mye makt sammenlignet med de andre nasjonene, og kan blokkere resolusjoner på egen hånd.

Hvis medlemslandene ikke greier å bli enige om en resolusjon, kan Sikkerhetsrådet avgi en presidentuttalelse. En slik uttalelse, som gis av den sittende presidenten i rådet, gir ingen forpliktelser til FNs medlemsland, slik som med resolusjoner.

Siden opprettelsen i 1945 har Sikkerhetsrådet vedtatt mer enn 2.100 resolusjoner og avgitt hundrevis av presidentuttalelser.

Les også: Kronisk nyresyk: Da Wenche fikk en ny nyre endret alt seg

Hvem benytter seg oftest av vetoretten?

Vetoretten spiller en viktig forhandlingsmessig rolle, selv hvis den ikke blir brukt. Fordi et fast medlemsland i Sikkerhetsrådet alltid vil kunne motarbeide en resolusjon det ikke liker, hender det at forslag aldri blir stilt ettersom man allerede vet utfallet. Noen ganger blir saker likevel fremmet og stemt for av alle andre medlemsland, for å sende et signal om hva de synes er riktig eller for å sette press på staten som legger ned veto. Dette har skjedd flere ganger i avstemninger om Israel, der USA har lagt ned veto for å støtte sin nære allierte, og i avstemninger om krigen i Syria, der Russland og Kina har lagt ned veto.

Det er på forhånd ventet at USA vil legge ned veto i saken om Palestinas FN-medlemskap.

Den første vetoretten ble benyttet av Sovjetunionen i 1946, da det skulle stemmes over en resolusjon om tilbaketrekking av utenlandske tropper fra Libanon og Syria. Siden da har det blitt lagt ned veto nesten 300 ganger.

Bruken av vetoretten har gjennomgått flere faser, gjenspeilt av den skiftende politiske balansen i Sikkerhetsrådet og verdensbildet for øvrig.

Russland (tidligere Sovjetunionen) har nedlagt nesten halvparten av alle vetoer i FNs historie. To tredjedeler av alle vetoene ble nedlagt under den kalde krigen, da spenningen mellom øst og vest hemmet avgjørelser i Sikkerhetsrådet.

Siden 1970 har USA brukt vetoretten flere ganger noe annet medlemsland, ofte for å blokkere beslutninger som de anser som skadelige for Israels interesser.

Russlands og Kinas bruk av vetoretten har økt betraktelig siden 2011, og konflikten i Syria står for hoveddelen av disse.

Frankrike og Storbritannia har ikke nedlagt veto siden 1989.

Kilder: Store norske leksikon, Wikipedia, regjeringen.no, FN og Security Council Report (SCR)

Les også: – Nå kan Israels krigføring på Gaza fortsette og gå mye mer under radaren

Les også: Midtøsten-ekspert: Dette må til for at det skal bli fred i Gaza

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Kenneth Stensrud

Journalist