– Hvitvasking en torpedo under velferdsstaten

– Denne formen for kriminalitet har et voldsomt skadepotensial. For det første hvitvaskes utbytte fra kriminelle handlinger. Det bidrar til å gjøre kriminalitet lønnsomt. Hvitvasking er rett og slett en torpedo under velferdsstaten, sier Anundsen til NTB.

Mye gjenstår

Han mener regelverket mot hvitvasking er godt nok, men at mye gjenstår når det gjelder å få gode nok resultater.

– Vi har et vesentlig forbedringspotensial i kampen mot hvitvasking. Det viser også det vi foreløpig har sett av rapporten som kom ut onsdag, sier justisministeren med henvisning til analysen av heleri- og hvitvaskingssaker ved Oslo politidistrikt i 2012.

Her viser den svenske jussprofessoren Dan Magnusson at skattelovbrudd og konkurser er helt fraværende, mens det er småtyver og narkotikakriminelle som dominerer.

Justisministeren understreker at utfordringen først og fremst er å få politi og påtalemyndighet, men også andre instanser som Finanstilsynet, Skatteetaten og Arbeidstilsynet, til å samhandle mot hvitvasking.

Robuste fagmiljøer

Han understreker at det er ulikheter mellom politidistriktene når det gjelder hvor godt dette samarbeidet fungerer. På de stedene man makter å samarbeide mellom etatene er sjansene større for å lykkes.

– Dette viser behovet for mer robuste fagmiljøer i politiet. Dette er komplisert kriminalitet ofte med ulike forgreininger for å dekke spor, og for å skjule utbytte. I slike saker må du rett og slett ha ressurser og kompetanse for å kjøre sakene helt i mål, sier Anundsen.

Politireformen

Derfor blir oppfølgingen av politianalysen sentral, sier Anundsen. Politianalysen som ble laget etter 22. juli-hendelsene vil bli fulgt opp av en politireform. Her har politidirektør Odd Reidar Humlegård tatt til orde for omfattende sammenslåinger av politidistrikter. Ifølge Anundsen blir politireformen også viktig for å sikre at også politidistriktene blir mer «robuste» i kampen mot hvitvasking.

– Justisdepartementer arbeider med en ny handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Den skal bidra til å løfte oppmerksomheten om dette på tvers av etatene. Dette er ikke noe politi- og påtalemyndighet kan løse alene, sier han. (NTB)

Venter skarp kritikk i rapport om hvitvasking

I to uker framover skal ti internasjonale inspektører saumfare norsk praksis når det gjelder hvitvasking og terrorfinansiering. Det er grunn til å vente kritikk fra granskerne.

Jan-Morten Bjørnbakk

For første gang siden 2005 skal det internasjonale samarbeidsorganet FATF (Financial Action Task Force) lage en ny hovedrapport om Norge. Granskerne skal avgjøre om Norge i praksis følger opp de 40 reviderte anbefalingene FATF-landene i 2012 ble enige om for å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering.

– FATF skal eksaminere i hvilken grad Norge etterlever de 40 anbefalingene. Nå handler det ikke bare om hva reglene er, men også i hvilken grad reglene i praksis blir etterlevd, sier lederen av den norske FATF-delegasjonen, Amund Utne, til NTB.

Kritisk rapport

De internasjonale inspektørene starter sin jobb i Oslo torsdag og har satt av to uker til inspeksjonen i Norge. På bordet til granskerne vil det blant annet ligge en sterkt kritisk gjennomgang av den strafferettslige oppfølgingen av heleri- og hvitvaskingssakene i Norge som ble etterforsket av Oslo politidistrikt i 2012. Oslo politidistrikt hadde da en tredel av alle saker i denne kategorien som ble etterforsket her i landet.

Den svenske jussprofessoren Dan Magnusson konkluderer i en analyse med at verken «skattemyndigheter, påtalemakt eller politi «prioriterer å identifisere og etterforske hvitvasking». I ironiske ordelag kritiserer Magnusson den norske innsatsen for å konsentrere seg i for stor grad om narkotikalovbrudd og i for liten grad om økonomisk kriminalitet.

Venter skarp kritikk

– Det er grunn til å tro at denne rapporten vil bli lest med argusøyne når FATF skal gå gjennom den norske praksisen når det gjelder hvitvasking og terrorfinansiering. Jeg vil anta at Norge vil få skarp kritikk. Vi har stått fram som veldig aktive på feltet og støttet veldig opp om lovgiving og internasjonalt samarbeid. Samtidig har vi ikke fulgt opp vår egen praksis, sier en kilde med god innsikt i prosessen til NTB.

Svakheter

Granskerne har helt sikkert også lest den nasjonale risikovurderingen av hvitvasking og terrorfinansiering som Justisdepartementet la ut på nettstedet hvitvasking.no i forrige uke.

Risikovurderingen viser til en rekke svakheter i arbeidet mot hvitvasking, der man på tross av et veldig omfattende system for rapportering av mistenkelige transaksjoner, ender opp med få straffesaker og inndragninger.

Under oppsyn

Norge ble sist vurdert av FATF i 2005, og havnet da på listen over land som trenger oppfølging. Det tok fire år med justeringer av lover og regelverk før FATF i 2009 fjernet Norge fra oppfølgingslista. Denne gangen holder det ikke å ha regelverket på plass.

– Det som er nytt siden forrige evaluering, er at det denne gangen legges mye mer vekt på effektivitet i gjennomføringen. Tidligere har man sett på om regelverket er på plass. Nå vil man se på i hvilken grad lover og regler blir fulgt opp i praksis, sier delegasjonsleder Amund Utne til NTB.

Rapport i oktober

Han vil ikke spå hva utfallet av gjennomgangen blir, men understreker at alle land som går gjennom en slik prosedyre fra FAFT, vil oppleve å få spørsmål og kritiske merknader til punkter.

– Vi står nå midt oppe i dette. Hva utfallet blir, kan jeg ikke si noe om nå. Vi har en rekke spørsmål som skal avklares før den endelige rapporten om Norge skal legges fram på et ordinært FATF-møte i oktober, sier Utne. (NTB)