– Hvis noe skjer, og alt over meg glir ut, er jeg død. Jeg kan ikke engang prøve å komme meg vekk

Hvem: Pia Eva Irene Reier (65)

Hva: Leder i interessegruppen Bedre Byutvikling Moss

Hvorfor: Bedre Byutvikling Moss kjemper for en bedre byutvikling og fører søksmål mot staten, Bane NOR og Moss kommune i saken om utbygging av jernbanen

Hei og gratulerer med vervet som leder i BBM. Det har ikke akkurat vært en smooth start?

– Nei, det kan du si, jeg opplevde at med en gang jeg var valgt, så var folk ute etter å ta meg. For å se hvor jeg sto, hva jeg tillater på nettsidene våre og så videre. Vi har klare retningslinjer og modererer alt vi kan, men vi kan jo ikke sitte døgnet rundt og passe på hva som blir sagt og gjort. Enhver er ansvarlig for hva de sier i det offentlige rom, og hvis noen reagerer så må de melde ifra til de som er moderatorer. Vi kan ikke klare å svare på alt som står på de forskjellige sidene rundt omkring. Jeg har også blitt stilt til veggs og spurt om jeg kan «akseptere at den eller den har skrevet sånn eller slik», men jeg kan ikke ta ansvar for hva andre sier eller liker. Vi kommer til å fortsette å fjerne innlegg som strider med retningslinjene våre, også får folk snakke for seg på en ordentlig måte. Vi har brukt tid på å rydde opp, og jeg har blitt mindre munnhoggeri synes jeg, men det er alltid noen som skal dra i gang.

Men hvorfor er det så mye følelser og bastante meninger rundt interessegruppa BBM?

– Vel, vi er blant annet beskyldt for å skape redsel. Men det har vist seg at vi hadde rett, at det er farlig å bygge i området her. Faktisk mye farligere enn vi har trodd. Mange er allerede redde, og mange har blitt behandlet dårlig da de rev hele Nyquist-byen. Mange tenker kanskje at nå har de 120 husene stått i et farlig område i mange år, men strukturene og landskapet lå i ro, det var beplantning og vegetasjon, alt mulig, som bandt jorda og kanaliserte regnet. Nå er alt revet opp og tilbake står et åpent sår. Og slik har det stått i tre år og tatt imot vanvittige regnmengder.

Hva skjer fremover med jernbanesaken?

– Nå har Bane NOR stoppet arbeidet fordi de ikke er ferdige med alle undersøkelsene de må gjøre. De driver med prøveinjiseringer for å forsøke å stabilisere grunnen i området nord for Rockwool. Men akkurat her er det stillstand nå, blant annet fordi de venter på at risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analyse) skal bli ferdig i januar – februar neste år. Ved forrige analyse trodde de at fem mennesker og noen hus ville bli tatt på det verste, mens den nye analysen, som kommunen selv har gått ut med, viser at fra 3000 til 10.000 mennesker kan bli berørt. Vi kan også få en tsunami på Jeløy-siden som NGI vurderer konsekvensene av nå. Det er ganske store endringer på hva man nå vet at i verste fall kan skje. De har også økt anslaget på skadeerstatninger ved et eventuelt ras på Moss Havn fra 10–50 millioner til flere milliarder.

Hvordan påvirker denne kunnskapen deg personlig?

– Vi sitter ikke helt i ro, jeg bor 100 meter unna der de skal bygge kulverten, huset mitt er fra 1830. Da jeg kjøpte det, sto det at det står på løsmasser, eller morene. I dag vet jeg det står på kvikkleire med faregrad 4 eller 5.

Kommunen jobber med å opprette et varslingssystem dersom de opplever fare for kvikkleireskred, hva tenker du om det?

– Man får ikke nødvendigvis noe forvarsel før et kvikkleireskred. På Gjerdrum mente noen at de kjente noe rundt en time før det skjedde. Her har vi mye utstyr rundt som skal fange opp vibrasjoner eller endringer, men kommunen har satt opp fire samlingspunkter. Bor man midt i området, har man ikke sjans. Hvis noe skjer, og alt over meg glir ut, er jeg død. Jeg kan ikke engang prøve å komme meg vekk.

Har du vurdert å flytte?

– Jeg kjemper heller det jeg kan mot at noe skal utløse det. Vi mener jo at området ikke er utredet reelle alternativer til stasjonsplassering. Tilbake i 1993 hadde de fem alternativ, hvor alle ledet nedenom havna. Så i 2018 lagde vi et alternativ, ettersom utredninger viste at toglinjen kan gå i fjell. Det var Myra-alternativet, som ville ledet toget på oversiden av byen. Det burde uansett ha vært vurdert et annet alternativ enn nedenom havna, som er kvikkleireområde. Den gangen var vi mest opptatt av plasseringen og at det forhindret en god løsning på riksvei 19 som er en flaskehals i byen, siden det kommer båter fire ganger i timen fra fem om morgenen til tolv om natta. Og vi mente at man kunne ha lært av Oslo, og utviklet et flott område lignende Sørenga, når det gjelder å fjerne trafikkmaskiner og jernbanespor. Nå som vi vet om faregraden, er det selvsagt at man ikke kan bygge 7-etasjers blokker eller slikt. Bane NOR Eiendom skal tjene penger på knutepunktutvikling, og Moss kommune er involvert i avtalen gjennom Sjøsiden AS. Dessverre ser det ut til at dette er med på å påvirke beslutninger. At man kunne gjort noe bedre med Moss sin beste vestside, det er jeg sikker på. De velger altså den verst tenkelige plassering for en togstasjon de skal ha i 100 år fremover.

Hvorfor er du så engasjert i dette?

– Jeg har alltid vært engasjert i spørsmål som gjelder byen. Det begynte på 80-tallet med Sykehusaksjonen, der vi blant annet kjempet mot at fødeavdelingen i Moss skulle legges ned og flyttes til Fredrikstad. Jeg har også vært med i partiet Ny kurs, som er en på by og bygdeliste. For to år siden ble de det tredje største partiet i Moss. Jeg synes det er viktig at folk som bor her, har noe å si. Vi kan ikke bare velge politikere, og så ikke få være med og bestemme. Folk må få være med på å finne gode løsninger. Akkurat saken med jernbanen engasjerer meg spesielt, fordi politikerne ikke fikk vite alle fakta om risiko før tre år etter arbeidene hadde begynt. Først nå i 2021 fant de ut at det var mye, mye farligere enn de hadde trodd, at området har faregrad 4 eller 5, som er det samme som Gjerdrum.

Hva er du mest stolt av i arbeidet med jernbanesaken?

– At vi har fått fram og påvirket kommunen til å måtte ta tak i ting, og at vi har fått på det rene at kommunen har ansvar, ikke bare Bane NOR. Vi håper at vi nå kan vinne fram i lagmannsretten, at vi kan få arbeidene med jernbanen stoppet fram til de kan få utredet et bedre alternativ. Det er jeg stolt av, og håper vi kan klare å få det til.

Vi har også noen faste spørsmål. Jeg er sikker på at du har lest mange dokumenter de siste årene, men hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

– Garps bok. Det ble min intro til John Irwing. Han synes jeg skaper et fint univers.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Alt som gjør byen bedre.

Hvilke tre personligheter ville du invitert til middag?

– Den som skal bli ny samferdselsminister, Stine Ilebrekke Undrum som er sjef for utbygging i Bane NOR og Saher Sourouri fra Arkitekturopprøret Norge.

Hvem i Norge fortjener høyere lønn og hvorfor?

– Alle som jobber på sykehus, bioingeniører, sykepleiere, radiografer … alle som har stort ansvar for liv og helse. Det er ikke bare leger som har det ansvaret. Disse menneskene gjør en jobb hver dag som utgjør forskjellen på liv og død, og de er fryktelig dårlig betalt. For eksempel er mitt yrke, bioingeniør, på 183. plass og tjener gjennomsnittlig 530.000 i året.

Hva var din første betalte jobb?

– Jordbærplukker på en gård!

Har du et skjult talent?

– Hehe, nei. Jeg har ingen ting å skjule og er veldig åpen på alt.

Gry Catinka Wold

Journalist