– Hvert år rundt 8. mars får jeg de samme spørsmålene fra journalister

Hvem: Marta Breen (46) bor på Manglerud i Oslo

Hva: Forfatter og feminist

Hvorfor: Fordi det er kvinnedagen, og hun er aktuell med tekstsamlingen «Så lett, så sterk, så øm. Feminisme i norsk poesi».

Kan du ikke begynne med å fortelle om boken?

– Dette er en bok der jeg har samlet et utvalg av dikt i norsk poesi, som jeg tolker som feministiske. Jeg vet ikke om alle poetene har skrevet dem med dette i tankene, men alle disse 110 diktene har i iallfall truffet feministen i meg.

Har du et favorittdikt, da?

– Vanskelig å velge, men jeg kan jo nevne det morsomme diktet til Helene Guåker, som jeg leste opp i Helgemorgen i NRK. Må innrømme at jeg ble litt rød i kinnene da jeg sa ord som «kukk» og «fitte» på NRK fjernsyn.

Hvordan synes du det ligger an med likestilling i dag?

– Det er jo allment kjent at ingen samfunn har oppnådd full likestilling enda. Hvert år, rundt 8. mars, får jeg de samme spørsmålene fra journalister, som «hvorfor trenger vi kvinnedagen?» og «hva er den viktigste feministiske saken akkurat nå?» Med trykk på viktigste. Folk er veldig opptatt av å rangere alle saker som handler om kvinner, men det er håpløst! Hvordan kan man si at «i år er likelønn viktigere enn kvinnehelse?» Eller at fødselsomsorg er viktigere enn samtykkelov. Nei, folk må jobbe med likestillingsutfordringene der de befinner seg i livet. Noen ganger tar vi små kamper, andre ganger tar vi store kamper.

Men, hvilke utfordringer har vi i Norge som det er viktig å kjempe mot?

– Det har akkurat kommet en rapport som viser at voldtekt og overgrep rammer enda flere kvinner enn tidligere antatt. Dette problemet har vist seg å være uhyre vanskelig å få bukt med. Det er jo også slik at typiske kvinneyrker er systematisk dårligere betalt en typiske mannsyrker, og fortsatt er det slik at kvinner tar på seg langt flere omsorgsoppgaver i samfunnet, noe som igjen fører til at mange ser seg nødt til å jobbe deltid. Samtidig er det viktig å understreke at vi i Norge har kommet veldig langt på ganske kort tid. Jeg opplever at ønsket om likestilling er en verdi de fleste nordmenn deler og at dette sitter i ryggmargen til mange av oss. Jeg møter for eksempel mange norske menn som er stolte av å være tilstedeværende fedre og av å leve i et likestilt forhold.

Hvordan er situasjonen i andre land?

– Internasjonalt går utviklingen dessverre feil vei for øyeblikket. Det meldes ukentlig om konservative myndigheter som innskrenker kvinners frihet og LHBT-rettigheter. I Polen blir man nå tvunget til å føde sin voldtektsmanns barn. I USA har en fjerdedel av statene fjernet retten til trygge aborter, og i Tyrkia og Egypt er det mange kvinner som ikke tør å nevne ordet «feminist». Det er sterke krefter som ønsker at vi skal dyrke mer konservative kjønnsroller. De vil at «kvinner skal være kvinner og menn skal være menn,» for å si det med et gammelt «Vi menn»-slagord. Og disse er dessverre på frammarsj.

Da må vi over til noen faste spørsmål. Hva misliker du med deg selv?

– Det kan bli en hel biografi. Hehe, nei hvis jeg skal trekke fram noe så er jeg veldig dårlig til å konsentrere meg over tid. Jeg kan ikke skylde på at jeg blir distrahert av mobilen, slik mange snakker om i dag, for jeg alltid vært slik. Maks ti minutter klarer jeg å konsentrere meg, det er vel derfor at det ikke ble noe særlig utdanning på meg.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Det må være Aasta Hansteen. Hun var et av de mest framsynte mennesker som har levd her i landet. Da hadde jeg fortalt henne at hun er ikke glemt og at hun fortsatt inspirerer mennesker i 2023. Det tror jeg hun kunne trengt å høre.

Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?

– Udødelighet. Jeg har sett i en del filmer og tv-serier at dette ofte kan straffe seg, men jeg er redd for å dø, fordi jeg er så glad i livet. Så jeg hadde tatt sjansen, selv om det sikkert er en dårlig idé.

Hva ville du ha gått i demonstrasjonstog for eller imot?

– Ganske lett spørsmål å svare på 8. mars: Jeg vil gå under årets hovedparole som er «Kvinne, liv, frihet», som er slagordet til den iranske kvinnekampen. De møter stor motstand nå og trenger vår solidaritet mer enn noen gang.