Hva skal Kaja bli? Episode 6: Thomas Hylland Eriksen

Må man brenne for det man jobber med? Hvordan finner man ut av hva man skal bli? I sommer har jeg prøvd å finne ut av akkurat dette! Jeg har snakket med seks forskjellige folk, i håp om å få noe råd og tips om hva jeg skal bli når jeg blir stor.

I denne episoden har jeg snakket med sosialantropolog, forfatter og forsker Thomas Hylland Eriksen, mest kjent for sin forskning om etnisitet, nasjonalisme og globalisering. Han har også nylig kommet ut med boken «sju meninger med livet».

Har du alltid hatt lyst til å bli sosialantropolog?

– Nei, det kom egentlig ikke før jeg søkte doktorgrad stipend. Også fikk jeg det, også fikk jeg det til, også falt ting på plass, også ble det plutselig veldig gøy. Så jeg hadde tenkt å bli musiker, lyst til å skrive romaner, men jeg tror, hvis vi skal være helt ærlig overfor oss selv, så er det av og til tilfeldigheter som avgjør hva vi blir når vi blir store.

Har du noen gang angret?

– Ikke veldig ordentlig.

– I vår tid så lever vi lenger, men tenker kortere. Vi tenker kortere i den forstand at vi lever i øyeblikkets tyranni, at alt skal skje her og nå; at det er så mye som haster og alt skal skje her og nå. Og livet får en tendens til å stå stille i rasende fart.

Har kreften endret hvordan du ser på ting?

– Når det gjelder den kreften så ja, jeg lærte mye om betydningen av takknemlighet og ydmykhet, og kjærlighet og vennskap. Kanskje ting du tok for gitt, når livet bare flimret forbi. Det er også noe vi glemmer, jeg tror vi skal tenke litt mer på det. At vi er heldige som får lov til å være her, og at vi skal være ydmyke for de som kom før oss og for alt som spirer og gror. Alt som er rundt oss.

– Det er klart at sånne ting setter spor. Noe annet ville jo vært leit, hvis man bare la det bak seg og gikk videre som om ingenting hadde hendt.

Hva betyr å brenne for noe?

– Det er gode spørsmål du stiller. Det er følelsesmessig, men det må også være en eller annen liten flamme. Det kan være et bitte lite stearinlys som står og blafrer som står og forteller at, at nei det er det og ikke det. Altså det er instinktene som forteller deg det. Og det er noe du opplever når du ser urettferdighet for eksempel, at du ser at dette er feil, det skal ikke være sånn. Det kan være noe man lurer på, noe man får til.

Men da må man jo finne denne retningen. Det er der problemet ligger!

– Ja, det er der problemet ligger, det er riktig. For noen er det sånn at de oppdager en lidenskap på ett eller annet tidspunkt. De er kjempe gode til å male for eksempel, eller snekre eller et eller annet som man merker at nå realiserer jeg meg selv. Det er dette jeg skal gjøre. Men de fleste av oss har det ikke sånn. Det blir mer prøving og feiling.

– Jeg er veldig nysgjerrig, også har man et ønske om å etterlate seg noe som har verdi. Noen oppdager på et tidspunkt at de kan spre glede, og det er en gave vet du. Mennesker av den typen, du merker det i det de kommer inn i rommet.

– Men det er lov å ombestemme seg.

Det er viktig å si.

– Ja. Om man merker at man gjør ett eller annet, og merker at dette var ikke noe for meg. Men det er viktig at du gjør noe som er litt kumulativt. At det du gjør det bygger på dine erfaringer og det du har gjort før. Så kan du lage en historie av ditt liv som henger sånn noenlunde sammen, som ikke bare er en masse fragmenter som står stille i rasende fart.

– Så kanskje man skulle gjort noe helt annet. Man må holde mulighetene åpne, men ikke for åpne. Du må ha stor takhøyde, men du må ikke sove under åpen himmel heller. Du må finne balansen der. Frykten for å forplikte seg og holde alle dører åpne, alt fra parforhold til jobb, da risikerer man at man er et stykke uti trettiårene og har egentlig ikke kommet noe vei.

– Vi må nyte den friheten, aldri har noen hatt så mange muligheter som oss. Det kan bli litt overveldende.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen