Hva nå for Afghanistan? Forsker tror ikke på ny intervensjon: – 20 år med krig tror jeg er nok

Det plutselige maktskiftet i Afghanistan søndag har sjokkert verden. Den siste tida har Taliban lagt provins etter provins under seg og i helgen falt hovedstaden Kabul uten militære konfrontasjoner, landets politiske ledelse flyktet.

– Ingen trodde at den afghanske regjeringen skulle kollapse så fort, sier forskningsdirektør Arne Strand ved Chr. Michelsens institutt til Dagsavisen.

Mandag var det kaos i Kabul når desperate afghanere forsøkte å flykte fra landet. Vestlige lands myndigheter jobbet på spreng med å evakuere egne borgere.

Men når støvet har lagt seg, hvordan skal verden forholde seg til Afghanistan nå – når 20 år med militær tilstedeværelse endte med at Taliban igjen er ved makten?

Dagsavisen har stilt Utenriksdepartementet flere spørsmål om «veien videre» for Norges utenrikspolitiske tilnærming til et Afghanistan under Taliban. Over e-post svarer utenriksminister Ine Eriksen Søreide slik:

– Nå er vårt fokus på situasjonen i Afghanistan og evakueringen av våre ansatte. Hvordan Taliban opptrer de neste timene og dagene vil være helt avgjørende for det internasjonale samfunns muligheter til å forholde seg til en ny afghansk regjering hvor Taliban deltar, skriver Søreide.

Viktigst med dialog

Under forrige ukes forhandlinger i Qatars hovedstad Doha, sa utsendinger fra blant annet USA, Kina og Russland at de ikke ville anerkjenne en afghansk regjering som var dannet på basis av maktbruk. EUs utenrikssjef Joseph Borrell sa at dersom Taliban tok makten med vold og opprettet et islamsk emirat, ville de stå overfor manglende anerkjennelse, isolasjon, mangel på internasjonal støtte og utsikter til fortsatt konflikt og langvarig mangel på stabilitet.

Eksperter Dagsavisen har snakket med mener tiden vil vise hvilke verktøy verden kommer til å bruke.

– Det viktigste er å holde dialog med Taliban om den type regjering de nå har tenkt å forme, og å sikre nok press til at de ikke bruker den makten de plutselig sitter med til å lage noe annet enn en inkluderende overgangsregjering, sier forsker Arne Strand.

Han understreker at det blir viktig at det internasjonale samfunnet fortsetter å gi humanitær støtte, for ikke å forsterke afghaneres følelse av å bli totalt forlatt.

Vil kunne møte mye motstand

Fra ett døgn til et annet sitter plutselig Taliban med alle kortene.

– Vesten har ingen regjering å forholde seg til lenger. Søndag forhandlet den afghanske regjeringen og Taliban om en overgangsregjering, nå sitter Taliban med alt ansvar. Forhåpentligvis er de voksne nok til å si «la oss fortsette med diskusjoner», sier Strand, som mener å se tegn til at forhandlinger foregår.

Han mener det fremdeles finnes sterke motkrefter til Taliban internt i landet.

– Dersom Taliban setter opp en administrasjon med kun Taliban, og et strengt regime, vil de møte så mye motstand over hele landet at de knapt vil klare å svelge det, tror Strand.

Mer avhengige av å lytte enn før

Siden Nato-styrkene i oktober 2001 overtok Afghanistan med militær makt, har også en annen type utenlandsk innflytelse gjort seg gjeldende.

– Afghanistan er så bistandsavhengig at 75 prosent av statsbudsjettet er bistand. Dette går til lønninger til lærere, helsepersonell, alt som holder staten gående. Dersom det blir kutt der, vil det ha enormt store konsekvenser for Taliban og en eventuell overgangsregjerings mulighet for å drifte landet, sier Strand.

Blant Afghanistans sponsorer er Tyskland, som årlig bevilger 430 millioner euro til Afghanistan. Forrige torsdag sa utenriksminister Heiko Maas til tyske ZDF at det ikke ville bevilges en krone til, dersom Taliban overtar landet og innfører sharialover.

– Dermed blir Taliban nødt til å lytte til verden på en helt annen måte enn i 2001?

– Ja, og verden er helt annerledes i Afghanistan. De har fått en middelklasse, hundretusenvis av ungdommer har fått utdannelse, delvis på universitetet. De har helt andre krav til hvordan Afghanistan skal se ut enn det Taliban kom unna med i 2001.

Taliban er diplomatisk aktør

– Hvilken internasjonal støtte har et Taliban-styrt Afghanistan, to år etter at USA startet direkte forhandlinger med dem om en tilbaketrekningsavtale?

– De har ikke nødvendigvis fått støtte, men de har fått diplomatiske kontakter. De har blitt invitert til Kina og Russland for samtaler, og møter internasjonale diplomater i Doha. De har et diplomatisk nettverk nå, som de ikke hadde i 2001, sier Strand.

Da de internasjonale styrkene rykket inn i landet i 2001 ble det afghanske folket forespeilet en motvekt til Taliban, med demokrati, utvikling og respekt for menneskerettighetene.

– Dette er historien om noe som skulle ha blitt bra, men ble håndtert på feil måte av internasjonale styrker og afghanere. Det er et delt ansvar her, sier Strand.

– Dommen nå ser ut til å være at Natos intervensjon var mislykket. Er Afghanistan tilbake der de startet, eller har det vært framgang siden invasjonen?

– La oss håpe at det er en fremgang, og at, selv om det ikke ble som det skulle bli, så er en lengre vekk fra det Taliban var sist. Forhåpningen er at de gir mer innflytelse, og på sikt skaper nok stabilitet til at en får sluttført det som har vært 40 år med krigføring.

Antiterror viktigst

Sannsynligheten for nye militære intervensjoner i Afghanistan er minimal, mener Strand.

– Storbritannias forsvarsminister sa at det ikke er på kartet i det hele tatt. 20 år med krig tror jeg er nok. Det betyr ikke at Nato ikke ønsker innflytelse. De kommer nok til å opprette kontakt med ulike grupper fremover, men jeg ser ikke for meg direkte militær tilstedeværelse, annet enn i en periode fremover, for å sikre at alle kommer seg ut, og at flyplassen i Kabul kan operere.

Utenriksekspert Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier mener hvordan Taliban forholder seg til terrorgrupper vil være viktigst for Nato-leder USA.

– Etter at maktovertakelsen er et faktum, og det etter hvert roer seg i en viss grad, så vil jeg tro at Joe Bidens hovedoppgave i Afghanistan er å overvåke mulighetene for Al-Qaidas gjenoppstandelse, med baser og treningsfasiliteter i landet, sier Melby, og fortsetter:

– Spørsmålet er om Taliban igjen lar afghansk område være utgangspunktet for terrororganisasjoner som har som målsetting å ramme USA og vestlige mål. Det blir nok det springende punktet i amerikansk, og for så vidt vestlig politikk overfor Afghanistan, sier han.

Taliban har tidligere lovet å ikke tillate al-Qaida å operere i områder de kontrollerer.

Melby tror ikke menneskerettighetsproblematikk i Afghanistan vil spille inn på den faktiske utenrikspolitikken USA vil føre overfor regimet.

– Det som er viktig for USA, i Bidens øyne, er å avvikle i Afghanistan for å bruke ressurser for å demme opp for Kina, sier Melby.