Hva er det byutvikling gjør med folk, egentlig?

– Skulle vi fulgt disse prinsippene så kunne vi liksågodt lagt ned hele byen, sa Eivind Trædal (MDG) i et forsøk på å kjefte opposisjonen på plass.

Du skjønner, i kveldens bystyremøte var det byutviklingsbonansa. Oslo vokser, men det bygges for lite boliger. Derfor er våre folkevalgte veldig opptatt av å bygge byen. Så er bare spørsmålet hvor de nye boligene skal være. Hvor høye de må bli. Og hvordan det skal bli ålreit å bo der.

Ofte er det jo utbyggere som kommer med reguleringsplaner. Da er svarene på de tre spørsmålene ganske enkle: Boligene skal være overalt, så høye som overhodet mulig, og … jaja, det er fint med noen litt tjukke vinduer og sånt hvis det blir alt for nær masse biler.

Politikernes jobb er derimot å ta vare på folka som skal bo i boligene. De skal sørge for at det ikke blir bygget boliger der det er så mye biler at man ikke kan åpne vinduet uten å bli grå i trynet. De skal sørge for at sola også skinner på Jørgine Hattemaker i første etasje. Og de skal helst sørge for at det er noen kafeer og parker og sånt søl innimellom også.

Her er det mye vanskelige avveininger. Det skjønner hvem som helst. Men det rare er at disse avveiningene, som vi gjerne kaller byutviklingspolitikk, har en tendens til å forandre de folka som driver med dem.

FØLG DAGSAVISEN OSLO PÅ FACEBOOK HER

De to store spørsmålene onsdag var Valle/Hasle/Økern og Bogerud. For ValleHasleØkern er det laget en VPOR. Veiledende Plan for Offentlig Rom. Det er en overordna, men som navnet sier bare veiledende, plan for utviklinga av et større område. Den sier at i dette området skal det bygges en masse nye boliger. 2200, omtrent, faktisk. Der det i dag er bilbutikker, lagre, Norges største bakeri, og veldig, veldig mye vei. For eksempel går Ring 3 gjennom her. Der kjører det gjerne 30.000 biler hver dag. Hver vei.

Fordelen med en sånn VPOR er at det ikke er utbyggerne som står bak. Det er ikke Obos eller noe, som har tenkt til å bygge en masse blokker og så kan presse politikerne til å gå med på hva som helst, mot trusselen om at hvis de ikke aksepterer blir det ingenting. Nei, en VPOR, den er laga av kommunen sjøl. Og dermed skulle man tro at man sto friere til å gjøre allting bra, og ingenting dårlig.

Likevel er planen laget sånn at en masse boliger havner nær trafikken, og det meste av industrien helst skal dyttes vekk. Nå skal det sies at siden en VPOR nettopp er veiledende, så er det jo ikke sikkert at det faktisk blir sånn til slutt. Man kan ikke tvinge en tomteeier til å bygge noe den ikke vil. Men planer blir nå laga for å utføres, da.

Så for eksempel Bakers, landets største bakeri, med 250 arbeidsplasser nært byen, vel den henger i en stadig tynnere tråd, nå som denne planen er vedtatt.

LES OGSÅ: Snart skal området fra Hasle til Økern utvikles. Dermed kan Oslo miste hundrevis av arbeidsplasser

På Bogerud derimot, er det ikke en VPOR, men en helt vanlig detaljregulering som skal vedtas. Vel, akkurat detaljer er det jo ikke. Planen er å bygge tre svære nye blokker, rett ved Bogerud Torg. OG til dels over torget, faktisk. Problemet er bare at det torget allerede nå er helt håpløst kjipt, det finnes nesten ikke butikker eller kafeer der, og det er trangt og mørkt og ubehagelig.

Obos vil bygge 110 boliger, fordelt på tre høyblokker, mens naboaksjonen Et levende Bogerud protesterer.

Begge disse sakene har utløst protester i bystyret. Forskjellige partier har kommi med forskjellige innvendinger, enten det går på næring, høyde, støy, forurensing, parker eller hva det nå måtte være. Problemet er bare at det er byrådet, og dets underliggende etat Plan og Bygg, som lager alle planene. Som jobber med dem i årevis, og som diskuterer dem (forhåpentligvis) med både utbyggere og beboere før de store planene blir lagt fram for demokratiet.

Og hvis da noen i demokratiet, for eksempel bystyrerepresentanter for opposisjonen, har noen innvendinger, da blir alt så fryktelig vanskelig, fryktelig fort.

LES OGSÅ: Raser mot OBOS-planer på Bogerud: – Det blir ingenting igjen av torget

Så flere av byrådspartienes fremste folk brukte sine innlegg i disse debattene med å gå til knallhardt angrep på det lille, og i denne sammenhengen ubetydelige, partiet Rødt:

– Det går inn i et påfallende mønster hvor Rødt har svært lav terskel for å sende saker i retur. De må anerkjenne grunnleggende lover om tilbud og etterspørsel, sa Eivind Trædal fra MDG.

– Rødt har ingen unnskyldning for å ikke ønske boligutbygging i området, sa Abdullah Alsabeehg i Arbeiderpartiet.

– Veldig store deler av byen er innafor rød støysone. Skulle vi fulgt disse prinsippene så kunne vi liksågodt lagt ned hele byen, sa Eivind Trædal.

Trædal fulgte opp med å påstå at opposisjonen ikke hadde lest sakspapirene om Bogerud skikkelig. Og at deres politikk er «ganske uforsvarlig».

– Det er ganske absurd at man klager over utviklingen i boligmarkedet når man med disse partienes passive holdning omtrent ikke hadde klart å regulere noe, sa Henrik Dahl Jacobsen i Arbeiderpartiet.

Og i en annen byutviklingssak fyrte nevnte Trædal av følgende salve:

– Når Rødt gang på gang alltid finner en unnskyldning til å kappe etasjer, avvise planforslag eller nekte å regulere områder til boliger, så henger det ikke på greip. Da må man være ærlig med at man heller vil at folk skal bygge ned natur og matjord i nabokommunene og pendle inn.

– Jeg skulle ønske man hadde en litt mer, hehe, seriøs holdning til hva det betyr å hele tida si nei.

Såpass langt gikk det at Høyres Øystein Sundelin gikk til det uvanlige skritt å ta ytre venstre i forsvar

– Vi må slutte med den diskusjonen fra byrådspartiene om at opposisjonen sender saker tilbake. Det er altså det eneste verktøy vi har når vi ikke er enig, sa Sundelin.

– Det kan ikke bare være take it or leave it fra byrådspartiene når det kommer til byutvikling, sa han.

Men det er det, altså.

Og det er ganske sprøtt å se hvor fort man kan bevege seg fra å være hissigartig i opposisjon til å bli småarrogant maktpolitiker. I hvert fall i byutviklingspolitikken.

For resultatet i alle disse sakene er selvsagt, som alltid, at det blir som byrådspartiene vil. Debattene gir makta muligheten til å kjefte på alle andre, og mene at de er uansvarlige og useriøse, fordi de for eksempel ikke vil ha svære blokker midt på Bogerud eller boliger nært Ring 3.

Nå skal det sies, til byrådspartienes forsvar, at ringrever som har fulgt dette politikkområdet lenger enn undertegnede, forteller at sånn var det med blått flertall også, bare omvendt. Makta vil bygge høyt og tett, mens avmakta vil ha kvalitet og mindre støy.

Jepp. Det er nok ett eller annet med byutviklingspolitikken.

Men før du legger deg: Det skjedde tross alt noen andre litt interessante eller artige ting på årets siste bystyremøte:

* Ei dame som har vært midlertidig ansatt i Oslo kommune i elleve år, har vunnet rettssak mot kommunen for å få fast jobb. Men i sin evige klokskap har kommunen bestemt seg for å anke den saka. Det passer seg jo ganske dårlig for et byråd som visstnok skal være fryktelig opptatt av et ryddig og rettferdig arbeidsliv.

Da saka ble tatt opp i spørretimen onsdag fortalte ansvarlig byråd Robert Steen at dette var bydel Ullern som hadde gjort, og det ville være fryktelig upassende om han som byråd skulle blande seg inn i hva bydelene driver med.

(Nå er det vel akkurat det å styre byen som ligger til byrådet å drive med. Og litt artig er det jo at hans forgjenger som helsebyråd, Tone Tellevik Dahl måtte gå av som byråd nettopp etter en sak hvor hun hadde godtatt at kommunen anka en veldig liknende sak. Men byrådet ser altså ut til å toe sine hender og ikke blande seg i at kommunen drar en egen ansatt gjennom nok en rettsrunde for å forsikre seg om at hun ikke får ta del i det organiserte arbeidslivet. Smakfullt!)

* Et spørsmål om kutt i elite-tilbud for Oslos aller smarteste skoleelever, førte til en middels kjedelig debatt mellom Inga Marte Thorkildsen og høyresida. Men på et tidspunkt sa SV-byråden at det elevene trenger er «å føle klassetilhørighet». Endelig noen som tar klassekampen inn i grunnskolen!

* Byråden for skjenkebevilling, altså næringsbyråd Victoria Marie Evensen, sier konsekvent skjenkebevilgning. Hvem som helst kan huske feil altså, men hun er nå ansvarlig byråd for området. Men altså: Bevilling er en løyve. Bevilgning er penger som deles ut. Husk Språkrådets enkle huskregel, byråd Evensen: Det er det er G er det penGer inne i bildet.

* Høyres Eirik Lae Solberg derimot, skryter av å ha foreslått støtte til ladeinfrastruktur i samleier.

* Til slutt i møtet fortalte ordfører Marianne Borgen om det deprimerende antall møter og timer bystyret har vært gjennom i år. Bystyret har gjennomført 156 møter, behandla 1954 saker, og tilbragt anslagsvis 171,5 timer på teams i år. God jul, liksom.

LES OGSÅ: Disse klassiske Oslo-murhusene ble pusset opp i 2011. Nå vil kommunen selge dem som ubeboelige

Aslak Borgersrud

Aslak Borgersrud er journalist i nyhetsavdelinga til Dagsavisen