Hva er bakgrunnen for valgkaoset i Serbia?

Hva skjer i Serbia?

17. desember var valgresultatene fra parlaments- og lokalvalget i Serbia klare. Den sittende presidenten Aleksandar Vucic og partiet hans, det Serbiske Progressive Partiet (SNS), vant med 47 prosent av stemmene. Opposisjonspartiet, Serbia Mot Vold (SPN), fikk kun 23 prosent av oppslutningen, ifølge BBC.

Men opposisjonen nektet å anerkjenne valgresultatene for kommunevalget i hovedstaden Beograd, og oppfordret til protest fra folket. Siden 18. desember har serbere tatt til gatene, og Beograd har vært fylt med demonstranter som støtter opposisjonen hver kveld. De krever at valgresultatene annulleres, mens de omtaler Vucic som en tyv og Putin-sympatisør.

Hvorfor anerkjenner de ikke resultatene?

Til tross for at opposisjonen godtok nederlaget i parlamentsvalget, mener de at Vucic og SNS har fusket for å vinne kommunevalget i Beograd, ved å hente inn flere tusen stemmer ulovlig fra serbiske innbyggere i Bosnia og Kosovo. Opposisjonspartiet SPN har varslet Europeiske Institusjoner om valgfusk, og ber om at det igangsettes en granskning av valgresultatet

Opposisjonen og deres støttespillere er ikke alene om å anklage presidenten for skittent spill. Organisasjonens for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) har kritisert valget for press på stemmere, for sterk involvering fra president Vucic side og de systematiske fordelene til det styrende partiet SNS.

Vucic selv omtaler anklagene som ren løgn, og serbisk politi har arrestert minst 38 mennesker de siste dagene etter protestene. Flere demonstranter og observatører har kritisert det serbiske politiet for unødvendig bruk av vold, ifølge BBC. En gruppe parlamentarikere fra opposisjonen har også satt i gang en sultestreik, og stengt seg inne i valgkommisjonens bygning, skriver Financial Times.

I forkant av valget ga flere uttrykk for bekymring rundt manglende ytringsfrihet i landet, behandlingen av LHBT-miljøet, menneskerettighetsaktivister, og journalister som alle har opplevd trakassering og trusler, skriver OSSE. Stiftelsen Freedom House gir ut årlige rapporter om graden av demokratisk frihet i verden. De rangerer Serbia som kun delvis fritt, og hevder at SNS konsekvent undergraver politiske rettigheter, borgerrettigheter, legger press på uavhengig presse, opposisjon og sivilsamfunnsorganisasjoner.

Hvem er Vucic?

Aleksandar Vucic har vært president i Serbia siden 2017, før det var han statsminister i perioden 2012–2014. Han er lederen av SNS, som har sittet med makten i landet i over 10 år. Vucic har blitt kritisert for å undergrave demokratiet i Serbia og for å være Russland-vennlig selv etter invasjonen av Ukraina. Men for Vucics støttespillere er han en pragmatiker som har reddet et dypt splittet land og sørget for økonomisk vekst.

– Han er en populist som er på vei til å bli en diktator, har Vucics tidligere kollega og visestatsminister, Zorana Mihajlovic, uttalt om presidenten ifølge BBC.

Vucic deltok aktivt i Jugoslaviakrigen, og var en del av det høyreekstreme Radical Party. Partiet ønsket å utvide Serbia ved å ta land fra nabolandene.

– Dreper du en serber, vil vi drepe 100 muslimer, skal han ha sagt kun dager etter folkemordet i Srebrenica i 1995, hvor 8000 muslimske gutter og menn ble drept.

Etter krigen forsvant Radical Party og Vucic fra makten, før han etablerte SNS sammen med tidligere medlemmer av partiet i 2008. Siden den gang har Vucic tatt avstand fra sine tidligere ultranasjonalistiske holdninger, men er fortsatt kontroversiell. Etter SNS kom til makten har Serbia beveget seg i en mer og mer udemokratisk retning.

– SNS har tilnærmet fullstendig kontroll over alle offentlige institusjoner og media, sier ekspert på serbisk nasjonalisme ved Universitetet i Graz, Florian Bieber til BBC.

De siste årene har spesielt Vucics forhold til Putin og Russland høstet mye kritikk.

Hva er Serbias forhold til Russland og Vesten, og hvilken rolle spiller Kosovo?

Serbia og Russland har lenge hatt et tett forhold, begge landene er kristen ortodokse og har en stor slavisk befolkning. Serbia har lenge vært avhengig av russisk gass og olje, og I mai 2022 inngikk Vucic nok en avtale med Russland om import av gass. Samtidig har vestlige land har forsøkt å motvirke russisk innflytelse i Serbia, men siden invasjonen av Ukraina har man sett flere prorussiske tendenser i landet, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Samtidig sikter Serbia seg mot EU-medlemskap, hvor de har offisiell kandidatstatus, og samarbeider tett med NATO. Vucic håndterer dermed en hårfin balanse mellom russisk og vestlig innflytelse i landet. EU og vesten har på sin side fått kritikk for å ikke ta nok tak i den udemokratiske utviklingen i Serbia, i frykt for å miste innflytelse over landet til Russland.

På toppen av det hele har situasjonen i nabolandet skapt enda mer uro i regionen. Kosovo erklærte seg uavhengig fra Serbia i 2008, noe landet nekter å anerkjenne. Russland har vært en stor støttespiller for Serbia i motstanden mot Kosovos uavhengighet. I september i år blusset spenningen mellom de to landene opp igjen etter et angrep av serbisk militia mot politi i Kosovo, sett av flere i Kosovo som et serbisk forsøk på å destabilisere landet, skriver BBC.

Hva nå?

– Det er ubestridelig bevis for at Vesten har oppfordret til dette «opprøret», sa Russlands ambassadør til Serbia, Alexander Botsan-Harchenko, i et intervju tidligere denne uken, ifølge The New York Times.

Vucic har også påstått at regjeringen blir angrepet av krefter utenfor Serbia som ønsker å fjerne SNS fra makten. EU på sin side har kommet med uvanlig krass kritikk av situasjonen i Serbia, og anklagene om valgfusk.

Samtidig fortsetter protestene i Beograd. Demonstranter krever annullering av valget og at listene over de som har avgitt en stemmer må granskes, de har ingen planer om stoppe demonstrasjonene før disse kravene blir innfridd, skriver nyhetssiden Politico. Opposisjonspolitikeren Marinika Tepic er en av parlamentarikerne som sultestreiker. Hun har uttalt at hun ikke vil gi seg før det internasjonale samfunnet reagerer på situasjonen i landet.

30. desember skal det holdes omvalg i 30 av landets 8000 valglokaler, men opposisjonen krever at det holdes omvalg i hele landet og boikotter dermed omvalget, skriver NTB.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen