Verden
HRW slår alarm: Kina tvangsforflytter tibetanere til byene og river landsbyer
Kina anklages for å trappe opp tvangsforflyttingen av titusener av tibetanske landsbyboere til storbyområder.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Det er menneskerettsgruppen Human Rights Watch (HRW) som i en fersk rapport anklager Kina for å tvinge stadig flere tibetanere fra sine hjem.
Hundrevis av landsbyer skal de siste årene har blitt tømt for folk, hvorpå husene de etterlater seg, blir revet, skriver gruppen.
Innbyggerne oppgis å ha blitt tvangsflyttet til steder som ligger hundrevis av kilometer borte fra hjemstedet. Rivingen skal sikre at de ikke kan flytte tilbake, ifølge rapporten.
HRW viser blant annet til en rekke kinesiske internrapporter, der innholdet står i skarp kontrast til den offisielle versjonen om at flyttingene skjer frivillig.
– Frivillig
Ifølge HRW blir de som ikke vil flytte, utsatt for kraftig press og trusler.
Fra myndighetenes side beskrives en av metodene som «ideologisk dør- til-dør-arbeid».
I ett tilfelle skal 200 av i alt 262 husholdninger innledningsvis ha sagt nei til å flytte til et område 10 mil unna. Myndighetene hevder at alle flyttet frivillig etter at de ble overtalt.
Et annet prosjekt gikk ut på å flytte en halv million tibetanere fra «fattige» familier i perioden fra 2016 til 2020. De ble lovet bedre jobber og høyere inntekt, men ifølge HRW mislyktes over halvparten med å skaffe seg varige jobber på sine nye hjemsteder.
– Ødelegger kultur og levesett
HRW mener masseforflyttingen kan få ødeleggende konsekvenser for tibetanerne og deres kultur og levesett. Mange av dem er i utgangspunktet småbønder og gjetere, mens de som får seg arbeid, ofte må jobbe på store fabrikker.
Allerede i begynnelsen av 2010-tallet advarte menneskerettsorganisasjoner om at to millioner tibetanere var tvangsforflyttet til nye områder der det ble opprettet kinesiske landsbyer for å utvikle det som ble omtalt som «en sosialistisk landsbygd».
Kinesiske myndigheter har i lang tid hatt som mål å assimilere tibetanerne slik at de i større grad tilegner seg en nasjonal kinesisk identitet. Den skal ideelt sett også romme tibetansk kultur og religion, men med større kontroll ovenfra.
Målet er å svekke kreftene som kjemper for selvstyre og eventuelt løsrivelse av Tibet fra Kina.
Tibets eksilregjering med Dalai Lama i spissen har gjentatte ganger anklaget Kina for et kulturelt folkemord i Tibet.
Assimileringspress mot uigurer
Det finnes over 50 etniske minoriteter i Kina, og tibetanerne er ikke de eneste som utsettes for et sterkt assimileringspress. Det samme gjelder uigurene, en muslimsk minoritet i Xinjiang-regionen vest i Kina.
I likhet med tibetanere har de en kultur som er vesentlig annerledes enn kulturen til han-kineserne – folkegruppen som utgjør over 90 prosent av Kinas befolkning.
Han-kineserne er i flertall i alle Kinas provinser og regioner, unntatt i Tibet og Xinjiang, som begge ligger lengst vest i Kina.
Kina hevder at Tibet har vært en del av Kina i flere hundre år, men det var først etter at Kommunistpartiet tok makten i 1949, at sentrale myndigheter tok et fast grep om regionen.
Nesten 1 million
Offentlig statistikk tyder på at over 930.000 tibetanere vil være flyttet til urbane strøk innen slutten av 2025, ifølge HRW. Ettersom Lhasa og andre storbyer tiltrekker seg mange han-kinesiske migranter, får mange tibetanere problemer med å skaffe seg arbeid og inntekt, ifølge HRW.
Over 3 millioner av 4,5 millioner tibetanere i rurale strøk er blitt tvunget til å bygge faste boliger og oppgi sin tradisjonelle gjeter- og landbrukskultur, ifølge rapporten.
Kinesiske myndigheter argumenterer på sin side for at politikken fører til stabilitet og økonomisk vekst i en strategisk viktig grenseregion.
Sist gang det brøt ut masseprotester i Tibet var i 2008, men de ble stanset brått og brutalt ved hjelp av et stort antall soldater og politifolk.
I dag er det strenge innreiseregler for utlendinger som vil til Tibet. De må søke om et særskilt visum, og journalister blir stort sett nektet adgang.
– Full frihet
Kina har gjentatte ganger sagt at anklagene om menneskerettighetsbrudd i Tibet er grunnløse og kun ment å sverte Kina. I august i fjor sa talsmann for utenriksdepartementet i Beijing, Wang Wenbin, at menneskerettighetssituasjonen i regionen var på et «historisk høyt nivå».
Han sa også at alle etniske grupper i Tibet har full religionsfrihet og frihet til å snakke og skrive sitt eget språk.
Kina hevder å ha utryddet ekstrem fattigdom, noe som i stor grad er gjort ved å flytte folk fra avsidesliggende landsbyer til områder med bedre tilgang til transport, strøm, helsetjenester og utdanning.
HRW ber FNs menneskerettsråd om å gjennomføre en uavhengig granskning av menneskerettsbrudd både i Tibet og andre kinesiske regioner.