Innenriks
– Høypatogen fugleinfluensa har virkelig fått fotfeste i Europa
Det dødelige viruset har rammet ville fugler i Norge gjennom hele sommeren. Dette er trolig noe vi må venne oss til, sier biolog.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
De siste årene har svært mange fugler mistet livet i Norge på grunn av fugleinfluensa. Aldri før har sykdommen rammet så mange fjærfebesetninger og villfugl i Europa, ifølge Veterinærinstituttet.
De jobber med å kartlegge forekomsten av fugleinfluensa i Norge. I løpet av sommeren har sykdommen blitt påvist hos en stor mengde fugler, hovedsakelig i de nordligste delene av landet og langs kysten.
Fugleinfluensa kommer i ulike varianter. Høypatogen fugleinfluensa, også kjent som HPAI, er en form som kan gi svært høy dødelighet hos fjærfe og villfugl. Siden 2020 har HPAI blitt påvist hos villfugler i alle landets fylker.
Det antas at influensaformen kom til Norge blant trekkfugler, noe som markerte utbruddssesongen i 2022/2023. Gjennom sommeren fortsatte viruset fra forrige utbruddssesong å sirkulere blant villfugler i Norge, noe som gjorde at det ikke var noe klart skille mellom sesongene i 21/22 og 22/23.
– Det som er mest oppsiktsvekkende nå er at vi to vår- og sommersesonger på rad har hatt store utbrudd og massedød blant kolonihekkende sjøfugl. Det er et mønster man ikke har sett ved fugleinfluensautbrudd i Europa tidligere. Sykdommen har fått større geografisk utbredelse og det er flere fuglearter som rammes. Høypatogen fugleinfluensa har virkelig fått fotfeste i Europa, og vi ser det også i Norge, forteller Silje Granstad, fagansvarlig for fjærfe ved Veterinærinstituttet, i podkasten VETpodden.

– Skremmende
Biolog Rune Aae, doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Sørøst-Norge, har jobbet mye med å kartlegge fiskeørn. Han mener utviklingen av fugleinfluensa i Norge de siste årene gir grunn til bekymring.
– Høypatogen virus er skremmende når de slipper løs i naturen, sier han til Dagsavisen.
Når HPAI havner i tette populasjoner av villfugl, kan de i verste fall utrydde hele kolonier. Fugler som lever tett på hverandre, for eksempel på fuglefjell, betyr gode forhold for at viruset skal kunne spre seg. Dette er grunnen til at viruset hovedsakelig blir påvist i Nord-Norge. Det er nemlig få fuglefjell i sørlige deler av landet.
Det er sjelden at smitten sprer seg til mennesker og matproduksjon.
– Viruset smittes primært blant vannfugler. Vannfugler og hønsefugler har liten kontakt, så det skal mye til for at smitten skal spre seg dit. Da skal du være maks uheldig, sier Aae.
Det skjedde likevel i både 2021 og 2022, da fugleinfluensa ble påvist blant ulike fjærfehold i Rogaland.
Aae tror den store forekomsten av fugleinfluensa i Norge kan bli den nye normalen.
– Dette er nok en tendens vi må venne oss til, sier han.