Høyesterett: Vedtaket om Acer i Stortinget var lovlig

Høyesterett slår fast at vedtaket i Stortinget 22. mars 2018 ikke innebar noen vesentlig overføring av myndighet ut av Norge og til EUs reguleringsmyndighet for kraft, Acer. Derfor var det heller ikke behov for å bruke en strengere regel i Grunnloven enn hva man ellers har pleid for å vedta direktiver og forordninger fra EU som skal inn i EØS-avtalen.

Høyesteretts 17 dommere var enstemmig enige i at innmeldingen i Acer samlet sett sto for en lite inngripende myndighetsoverføring av makt fra Norge. Derfor var det heller ikke behov for å bruke en annen grunnlovsbestemmelse enn paragraf 26, som medfører at Stortinget kunne vedta EUs tredje energipakke med alminnelig flertall.

Nei til EU, som har saksøkt staten, mente at vedtaket i 2018 skjedde uten et tilstrekkelig antall stortingsrepresentanter til stede under voteringen, og at det dermed brøt Grunnlovens paragraf 115.

Organisasjonen hevdet at Norges godkjenning av energipakke 3 ville medføre at mer enn en «lite inngripende» overføring av myndighet ble overført til EU. Derfor burde minst tre firedeler av stortingsrepresentantene deltatt under avstemmingen, og vedtaket burde vært gyldig først med et flertall på to tredeler, anførte saksøkerne.Høyesterett slår fast at vedtaket i Stortinget 22. mars 2018 ikke innebar noen vesentlig overføring av myndighet ut av Norge og til EUs reguleringsmyndighet for kraft, Acer. Derfor var det heller ikke behov for å bruke en strengere regel i Grunnloven enn hva man ellers har pleid for å vedta direktiver og forordninger fra EU som skal inn i EØS-avtalen.

Høyesteretts 17 dommere var enstemmig enige i at innmeldingen i Acer samlet sett sto for en lite inngripende myndighetsoverføring av makt fra Norge. Derfor var det heller ikke behov for å bruke en annen grunnlovsbestemmelse enn paragraf 26, som medfører at Stortinget kunne vedta EUs tredje energipakke med alminnelig flertall.

Nei til EU, som har saksøkt staten, mente at vedtaket i 2018 skjedde uten et tilstrekkelig antall stortingsrepresentanter til stede under voteringen, og at det dermed brøt Grunnlovens paragraf 115.

Organisasjonen hevdet at Norges godkjenning av energipakke 3 ville medføre at mer enn en «lite inngripende» overføring av myndighet ble overført til EU. Derfor burde minst tre firedeler av stortingsrepresentantene deltatt under avstemmingen, og vedtaket burde vært gyldig først med et flertall på to tredeler, anførte saksøkerne.

Full enighet

Høyesterett slår fast at vedtaket i Stortinget 22. mars 2018 ikke innebar noen vesentlig overføring av myndighet ut av Norge og til EUs reguleringsmyndighet for kraft, Acer. Derfor var det heller ikke behov for å bruke en strengere regel i Grunnloven enn hva man ellers har pleid for å vedta direktiver og forordninger fra EU som skal inn i EØS-avtalen.

Høyesteretts 17 dommere var enstemmig enige i at innmeldingen i Acer samlet sett sto for en lite inngripende myndighetsoverføring av makt fra Norge. Derfor var det heller ikke behov for å bruke en annen grunnlovsbestemmelse enn paragraf 26, som medfører at Stortinget kunne vedta EUs tredje energipakke med alminnelig flertall.

Nei til EU, som har saksøkt staten, mente at vedtaket i 2018 skjedde uten et tilstrekkelig antall stortingsrepresentanter til stede under voteringen, og at det dermed brøt Grunnlovens paragraf 115.

Organisasjonen hevdet at Norges godkjenning av energipakke 3 ville medføre at mer enn en «lite inngripende» overføring av myndighet ble overført til EU. Derfor burde minst tre firedeler av stortingsrepresentantene deltatt under avstemmingen, og vedtaket burde vært gyldig først med et flertall på to tredeler, anførte saksøkerne.

Støre glad for avgjørelsen

Det er bra at Høyesterett har avklart Acer-saken, som har vært omstridt i mange år, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB.

– Jeg er glad for at Høyesterett har bekreftet at Stortinget brukte rett fremgangsmåte da de vedtok å innlemme tredje energipakken i 2018 med vanlig flertall. Vi har hatt god og grundig rettsprosess, som endte med at Høyesterett behandlet saken i plenum. Det er nyttig at vi nå har fått de prinsipielle avklaringene som kommer i denne omfattende dommen, sier statsministeren.

– En knusende dom

Også Høyres energipolitiske talsperson Nikolai Astrup er tydelig fornøyd med Høyesteretts avgjørelse, og kaller hele Acer-saken «et sidespor».

– Dette er en knusende dom, som bekrefter at Nei til EUs fremstilling av Acers betydning for energipolitikken og strømprisene i Norge er helt feil. Dommen i høyesterett setter punktum i en langvarig debatt om Acer. Myndighetsoverføringen er begrenset, og Stortingets vedtak er gyldig, sier Astrup i en pressemelding. Han legger til:

– Det er avgjørende at vi ikke kopler oss av energisamarbeidet med Europa i en tid der det er behov for tettere samarbeid om energisikkerhet, og regjeringen styrer Norge mot et kraftunderskudd. Det blir vanskeligere å ivareta norske interesser, norsk industri og omstillingen her hjemme dersom vi vender tommelen ned for europeisk samarbeid og ikke kan importere kraft når vi trenger det. vi trenger mer ren og rimelig kraft. Og det haster å komme i gang, mener Astrup.

– Et lite vakuum

Nei til EU, som saksøkte staten, sier de vil kjempe videre etter Acer-dommen.

Nei til EU-leder Einar Frogner lover kamp mot framtidige energimarkedspakker fra EU, men vedgår at det nå er «et lite vakuum» etter Høyesteretts dom.

– Vi skal fortsatt kjempe for å ha politisk kontroll så langt det er mulig over det norske strømmarkedet, sier Frogner til NTB.

Han peker på den kommende striden om EUs fjerde energimarkedspakke, der regjeringspartiet Senterpartiet allerede har satt seg på bakbeina.

– Der har vi gode alliansepartnere i blant annet Fellesforbundet, sier Nei til EU-lederen.

Han sier det var viktig for Nei til EU å reise saken for Høyesterett.

– Det er klart at etter at organisasjonen har utkjempet den kampen i fem år, så er det et lite vakuum, innrømmer han.