Hevder Putin kan utnytte «Nato-luke»: – Syv dager er nok

I et intervju med The Economist sier nestlederen for Ukrainas militære etterretningstjeneste, Vadim Skibitskij, at Russland og president Vladimir Putin potensielt kan utnytte en «Nato-luke» ved et eventuelt angrep på de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen.

– Russland kan ta Baltikum på syv dager, mens Natos reaksjonstid er på ti dager, hevder Skibitskij, og legger til at Natos artikkel 5 da vil bety lite.

Alliansens artikkel fem sier at et væpnet angrep mot et eller flere Nato-land i Europa eller Nord-Amerika skal betraktes som et angrep mot dem alle.

Natos reaksjonsevne mot Russland

Tony Ingesson, universitetslektor i statsvitenskap ved Lunds universitet i Sverige, har kommentert utspillet. Han mener Nato kan agere raskt på russisk aggresjon, men peker på at de baltiske landene ikke har stor militærmakt.

– Og dét begrenser hvor lenge de kan holde ut. Så Nato kommer aldri til å ha tiden på sin side ved et russisk angrep (på de baltiske landene). Russland kan på sin side «kraftsamle» seg i forkant, med sin geografiske fordel, sier Ingesson til svensk TV 4.

Har du sett denne? Admiral om Putins krig: – Det er to ting vi kan gjøre

Han legger dog til at det Skibitskij beskriver er et verstefallsscenario.

– Og han har jo sine grunner til å lufte et slikt scenario. Det har jeg full forståelse for, sier Ingesson til kanalen.

Les også: General: – Nå har vi tre valg. Kun ett av dem kan stanse Putin

– Hvis Putin angriper, vil vi få vite om det

Karsten Friis, Nato-ekspert og forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), har sett utspillene fra Skibitskij og Ingesson. Han poengterer at Skibitskij ikke følger opp Baltikum-påstanden med noen begrunnelse eller videre analyse.

Men Russland og Putin har uansett ikke styrker til et bakkeangrep på et Nato-land, sier Friis til Dagsavisen.

– Om Russland en gang skulle planlegge noe slikt vil vi få varsling i god tid, slik vi fikk det før angrepet på Ukraina. Det tar tid å oppmarsjere en angrepsstyrke. Dermed har Nato også tid til å respondere, sier Nupi-forskeren.

Skibitskijs referanse til en reaksjonstid på ti dager, tror Friis handler om Natos nye styrkemodell der alliansen planlegger å kunne ha 100.000 soldater klare på ti dager.

– Men det betyr ikke at det er null soldater på plass etter ni dager, og så plutselig 100.000 dagen etter. Det vil være en gradvis, men rask oppbygging i henhold til Natos nye planverk, poengterer Friis.

Vladimir Putin vet dessuten at et angrep på Nato er noe helt annet enn Ukraina, fortsetter han.

– Både på grunn av artikkel 5, men også fordi Nato er langt sterkere militært og økonomisk. Jeg ser derfor ikke dette som et umiddelbart scenario, men noe som vil kunne komme om noen år om Putin-regimet fortsetter å utvikle seg i negativ retning – og om de vinner frem i Ukraina, sier Friis.

Les også: Ukrainske menn dør på flukt fra Putins krig: – Trist og tragisk

Europas og Ukrainas forsvar

Han og flere andre eksperter har imidlertid pekt på viktigheten av at Europa tenker mer på egen sikkerhet.

– Fordi det tar lang tid å bygge et forsvar, må vi derfor begynne nå – samtidig som vi øker støtten til Ukrainas selvforsvar, sier Nupi-forskeren.

En rekke eksperter, politikere og generaler har advart mot at Russland og president Vladimir Putin ikke vil gi seg med Ukraina. EUs utenrikssjef Josep Borrell og Latvias utenriksminister Krišjānis Kariņš er blant dem.

– En høyintensitetskrig i Europa, en konvensjonell krig, er ikke lenger en fantasi, sa Borrell nylig. Andre, som den norske professoren Øyvind Østerud, har tonet ned sjansen for ytterligere russiske angrep i Europa.

Russlands president har selv avvist mulighetene for russiske angrep mot Nato-land.

– Hvorfor skulle vi gjøre det? Vi har ingen interesse av verken Polen, Latvia eller noen andre steder. Det er bare trusselspredning, sa Vladimir Putin i februar, og la ifølge NTB til at det bare vil være aktuelt dersom et av landene angriper Russland først.

Les også: Ekspert om Putins «juvel»: – Den kan bli verdiløs

Les også: Ukraina-ekspert om Putins krig: – Tvingende nødvendig å tenke nytt

Les også: Hun gir Russland klar beskjed: – Vi aksepterer det ikke

Fakta om Vladimir Putin

• Vladimir Vladimirovitsj Putin ble født i Leningrad, nå St. Petersburg, 7. oktober 1952.
• Tidligere KGB-agent. I 1998 ble han sjef for den russiske sikkerhetstjenesten FSB.
• Ble i 1999 utnevnt til statsminister av president Boris Jeltsin. Da Jeltsin gikk av 31. desember 1999, ble Putin fungerende president.
• Ble formelt valgt til president i 2000 og gjenvalgt for en ny fireårsperiode i 2004.
• I 2008 ble han statsminister under president Dmitrij Medvedev. I henhold til grunnloven kunne ikke russiske presidenter sitte i mer enn to perioder på rad.
• I mars 2012 ble han igjen valgt til president for seks nye år.
• Putin ble i 2018 gjenvalgt for en ny seksårsperiode med nesten 77 prosent av stemmene, ifølge de offisielle resultatene.
• En grunnlovsendring i 2020 gjorde det mulig for Putin å beholde makten helt til 2036.
• I februar 2022 invaderte Putin Ukraina med store militære styrker.
• I mars 2024 ble Putin gjenvalgt som president med minst 87 prosent av stemmene etter at alle reelle opposisjonskandidater var utestengt fra valget.

(Kilder: NTB, AFP, The New York Times)

Russlands president Vladimir Putin. (Alexander Kazakov/AP)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Jørn H. Skjærpe

Journalist og frontsjef