Hester, honningkaker og slagsmål på Christianiamarken

Rudolf Muus, kongen av smusslitteratur fra Kristianias bakgater skrev da han sammen med andre skolebarn fikk fri for å «ture marken» på 1870-tallet: «For os gutter stod ‘Marken’ næsten i like rang med julaften. Naar julen var over, og dødvandet var indtraadt med striskjorta og havrelefsa, hadde vi markedet at glæde os til, og begyndte at spare sammen smaaskillinger. Vi syntes marken var storartet, men ældre folk vilde nu gjerne skryte av, at det var saa meget gildere i deres tid».

Bymarkedet

Bymarkedet hadde røtter tilbake til middelalderen. I 1737 ble det lagt til Stortorget. Markedet trakk store folkemengder fra fjern og nær. Sledene fylte opp gatene. Storbønder kledd i ulve- og bjørneskinn og Christianiakjøpmenn gjorde viktige avtaler. I skumringen startet liv og røre og folk gikk arm i arm mellom bodene med musikk og gjøglerier, havfruer og siamesiske tvillinger, dukketeater, tryllekunstnere og bjørner som danset til lirekassens toner. For noen skilling var det honningkaker, kaffe og suppe å få. For ikke å snakke om det sterkere. Ifølge byens politivedtekter var det forbudt å være beruset på offentlig sted, men under markedsdagene så de mellom fingrene på det. Markedsbodene åpnet tidlig med frokost – ti øres gaffelbiter og øl og dram, eller hva med blodklubb og bayer på kafeen Putten fra halv fem om morgenen!