Helseministeren svarte kontrollkomiteen om skoler på rødt nivå

Av Snorre Schjønberg

Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget har bedt kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) redegjøre for hvorfor det ble innført rødt nivå og hva lovhjemmelen og det faglige grunnlaget for det var.

Rødt nivå ble innført i videregående skole 14. desember som følge av omikronsmitten og videreført i en måned.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) har sendt en redegjørelse fra regjeringen. Der legger hun ved fagmyndighetenes faglige råd til regjeringen og argumenterer for at rødt nivå måtte til for å få effekt av tiltakene i usikkerheten som rådet.

Usikker på lovligheten

Kontrollkomiteens leder, Peter Frølich (H), sier at det er et grundig svar som må gjennomgås nøye. Men han ser umiddelbart ikke at det er blitt avklart om rødt nivå var lovlig eller ikke.

– De har fortsatt ikke klart å vise noe om en medisinfaglig anbefaling, det er ingen instanser som anbefaler vedtaket. Da er det vanskelig å forstå at det skal være en medisinfaglige begrunnelse, som loven sier man må ha, sier Frølich til NTB.

Han varsler at det kan bli aktuelt å be om ytterligere svar fra regjeringen, men sier samtidig at han ikke vil slå på krigstrommene ennå.

– Hvordan kan det være en helsefaglig begrunnelse hvis ikke ett eneste helsefaglig organ anbefaler det, spør han.

Uenighet i fagmyndighetene

Kjerkol viser til at det var uenighet mellom Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, der sistnevnte var i sterk tvil om tiltakspakken FHI anbefalte var nok i møtet med usikkerheten knyttet til omikron.

Det var særlig tiltakene for barn og unge direktoratet tvilte på om gikk langt nok.

FHI anbefalte gult nivå, men sa at det var et politisk spørsmål som var opp til regjeringen å avgjøre. Rødt nivå kunne ifølge FHI vurderes der det var omfattende kontaktreduserende tiltak.

Det kan isolert sett være relevant, sier Frølich, men han spør likevel om et så inngripende tiltak som rødt nivå ikke må begrunnes med et konkret faglig råd om det.

– En naturlig måte ville være å påpeke at en instans anbefaler at elever i videregående skole er de som må ta støyten, at det er der tiltakene må settes inn for å ha effekt. Jeg ser ingen instanser som sier det, sier han.

Frølich viser også til dommen i Gulating lagmannsrett om festbøter i Bergen denne uka. Der slo retten fast at kommunens forskrift ikke var forholdsmessig, og at bøtene måtte oppheves.

– Den dommen sier noe generelt om hvordan smittevernloven skal tolkes. Hvis lagmannsrettens vurdering står, er det en streng tolkning om kravet til en klar helsefaglig begrunnelse, sier Høyre-politikeren.

Saken fortsetter under videoen

– Ikke tilstrekkelig med gult nivå

Kjerkol viser også til et skriftlig svar Brenna allerede har gitt Stortinget.

– Min klare oppfatning var at videregående skole ikke kunne settes på gult nivå fordi dette nivået ikke gir en tilstrekkelig begrensing i nærkontakter, skriver Brenna der.

Regjeringen mener trafikklysmodellen bidro til å holde barnehager og skoler mer åpne enn de ellers ville ha vært. Det var både høy deltasmitte og stor usikkerhet knyttet til omikron, og helsevesenet var under hardt press, vises det til.

Kjerkol legger i svaret også ved andre skriftlige innspill regjeringen har fått og åpner for å videresende flere skriftlige innspill til komiteen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen