Helikopter rett ved nyfødtintensiv: – Uforsvarlig og lite gjennomtenkt

Byggingen av det nye universitetssykehuset i Stavanger (SUS) er godt i gang, og sykehuset skal etter planen tas i bruk i 2024. Men organisasjonen Løvemammaene reagerer kraftig på plasseringen av nyfødtintensiven på Nye SUS, både med tanke på hvor føde- og barselavdelingen skal ligger og hvor sykehusets helikopterlandingsplass og ambulansemottak er lokalisert.

– Det er rett og slett steingale. Nye SUS kjører det samme løpet som Rikshospitalet i Oslo gjorde, men der fikk vi heldigvis stoppet planene etter massive protester, sier Bettina Lindgren, leder i Løvemammaene, til Rogalands Avis.

Torsdag 23. februar ble det avholdt et møte for orientering om hva som blir nytt og hvordan delt drift mellom Ullandhaug og Våland blir når nye SUS står klart. På dette møtet var flere pasient- og brukerorganisasjoner samlet. Lindgren var ikke til stede på møtet, men det var andre fra Løvemammaene. Til stede var også Susanne Svendsen Bukkøy og Marte Katrine Ødegaard fra Rogaland prematurforening.

− Jeg synes det var et informativt møte, og det var bra at alle som hadde behov for å stille spørsmål, hadde mulighet til det. Det var flere punkter de ulike organisasjonene var kritiske til. For vår del stilte vi spørsmål ved hvordan støydemping mellom helikopterlandingsplassen og nyfødtintensiven vil bli ivaretatt, samt avstanden mellom fødeavdelingen og nyfødtintensiven, sier Bukkøy til RA.

Lenger ned i saken kan du lese svaret fra SUS.

− Stor og unødvendig risiko

På Nye SUS skal nemlig nyfødtintensiven plasseres i bygg C sammen med, blant annet, akuttmottaket, beredskap, verksted og varemottak. Det er spesielt støy knyttet til akutt og beredskap – med innkommende helikopter og ambulanser – som bekymrer og opprører Lindgren fra Løvemammaene.

– Målinger som er gjort tidligere på nyfødtintensivavdelinger der det ikke er helikopterlandingsplass og ambulanseinngang, viser at selv der er støynivået for høyt. Det fører, blant annet, til økt bruk av medisiner for å roen ned barna. Premature barn som ligger på nyfødtintensiv er svært sårbare for ytre påkjenninger, som høye lyder, og kan faktisk få hjerneskader av mye stress. De er også utsatt for konsentrasjonsvansker og andre senskader senere i livet dersom de ikke får en god nok start på livet, sier Lindgren, og fortsetter:

– Jeg mener denne måten å organisere avdelingene og mottakene på SUS medfører en stor og unødvendig risiko. Det er dyrt å følge opp unger som får senskader. Hva prosjektlederne på Nye SUS har tenkt, er helt uforståelig. Det er uforsvarlig og lite gjennomtenkt.

Lindgren leder Løvemammaene, en diagnoseuavhengig organisasjon som jobber med å opplyse om og forbedre rettighetene til barn og unge med sykdom og funksjonsvariasjon. Løvemammaene startet som et foreldreopprør i protest mot enkelte av Solberg-regjeringens endringer i pleiepengeordningen. Nå har organisasjonen over 6000 medlemmer, og de har også egen hjelpeorganisasjon og Snapchat-konto.

– Jeg er ikke sykepleier eller helsefaglig utdannet, men har selv født tre alvorlig syke barn som jevnlig følges opp av sykehuset. Alle tre startet livet sitt på nyfødtintensiven, og to av dem har mange følgeskader av det å være for tidlig født. Jeg holdt selv på å stryke med under den ene fødselen, måtte ta hastekeisersnitt og mistet mye blod. Så jeg vet mye om hvor viktig det er å ha optimale forhold på nyfødtintensiven, både for barn og pårørende, sier Lindgren.

SUS svarer: Mener støy ikke blir et problem

Helga Strand Vestbø, kommunikasjonsdirektør ved Helse Stavanger og SUS, sier at seks av rommene på nyfødtintensiven ligger langs fasaden mot øst, altså mot helikopterlandingsplassen. Avstanden fra fasaden til landingsplassen er 150 meter.

− Det er, med andre ord, god avstand mellom sengerom og landingsplass, og det er stilt spesifikke lydkrav til fasaden basert på beregninger av støy fra helikopterlandingsplassen. Lydkravene til fasaden sikrer at utvendig helikopterstøy ikke skaper problemer inne på rommet. Det skal heller ikke oppstå vibrasjoner i byggene på grunn av helikopterlanding, sier Vestbø til RA, og fortsetter:

− De tolv øvrige rommene ligger ikke henvendt mot helikopterplassen. Disse har i tillegg en utforming som gjør at foreldrenes overnattingsrom ligger mellom kuvøsen og fasaden.

Vestbø legger til at hun forstår bekymringene og spørsmålene fra prematurforeningen og Løvemammaene, da de representerer en sårbar pasientgruppe.

– Dette er et tullesvar fra SUS. Det skal godt gjøres å lage et bygg som stenger ute lyden av et sykehushelikopter eller en ambulansesirene. Og så er det ikke bare lyden som er et problem, men også vibrasjonene et helikopter fører til, sier Lindgren.

Ny utredning på nye Riksen

Som Lindgren nevnte innledningsvis, var det slik at plattformen for redningshelikoptrene SAR Queen AW101 opprinnelig skulle plasseres rett ved siden av nyfødtintensiven på det nye Rikshospitalet i Oslo. Det skapte massive protester, både fra organisasjoner og leger, og i november 2022 ble det klar at et nytt alternativ for helikopterplattform på et annen del av Rikshospitalet skal utredes.

Overlege Sverre Medbø ved nyfødtintensiven på Rikshospitalet kunne fortelle Dagsavisen at for tidlig fødte barn er svært vare for lyder:

– Den minste lille lyd kan påvirke barnet. Er jeg litt uforsiktig når jeg lukker døren til kuvøsen, ser jeg at barnet kvekker til. Dette er unødvendig støy, sa Medbø.

Han kunne videre fortelle at ved å skifte ut vinduene på nyfødtintensiven, kunne de redusere støyen med 30 desibel. Trakk de fra helikopterstøyen, ville de fortsatt ha en styrke på over 60 desibel, noe som er veldig høyt, ifølge Medbø. I tillegg visste overlegen ingenting om i hvilken grad vibrasjoner ville gå gjennom veggene, eller om støy ville komme via taket eller ventilasjonsanlegget.

I februar og mars 2022 ble det gjort undersøkelsene på intensivavdelinger for nyfødte på St. Olavs hospital i Trondheim og Rikshospitalet i Oslo, og de viste at det var for høye støynivåer på begge sykehusenes avdelinger − og da var ikke helikopterstøy tillagt. Akustikkrådgiver Sarah Løvald fra Cowi, som gjorde målingene, oppdaget tidlig det største støyproblemet kom fra kuvøsene. De har nemlig vakuumpumper, oksygentilførsel og klimakontroll, og når alle disse funksjonene er slått på, er støynivået ti desibel over anbefalte nivå, skrev NRK i en sak høsten 2022.

Overlege Atle Moen ved nyfødtintensivavdelingen på Oslo universitetssykehus, kunne i samme sak forklare at støy påvirker barna på nyfødtintensiven fysiologisk, blant annet ved at det kan føre til økt blodtrykk og nedsatt oksygenopptak. Støy fører til økt medikamentbruk, blant annet av beroligende medisiner og en hel rekke andre medisiner som må brukes for å korrigere for støynivået, ifølge Moen.

Falt på gåtur mellom barsel og nyfødtintensiv

Noe annet med utformingene av nye SUS som Lindgren reagerer på, er at føde- og barselavdelingen plasseres i et annet bygg enn nyfødtintensiven. Det kan bety at mor må ligge i sykesengen i et annet bygg enn der hennes nyfødte barn ligger.

SUS mener på sin side at avstanden ikke er så lang som det kan virke som.

− Avstanden fra fødeavdelingen til nyfødtintensiv er cirka 120 meter, og det er direkte korridorforbindelse i ringen i tredje etasje mellom føden og nyfødtintensiv. Mødre med barn på nyfødtintensiv vil bo på nyfødtintensiv sammen med barnet etter fødsel, og det er sengerom for mor og far/medmor i direkte tilknytning til kuvøserommet, sier kommunikasjonsdirektør Vestbø.

− Det er kun i sjeldne tilfeller at mor ikke kan bo med barnet. Kvinneklinikken har barselrom i samme ring. Her er det mulighet for å finne gode løsninger for samhandling, sier Vestbø videre.

– Det er en psykisk belastning å ligge langt unna barnet sitt. Selv om det ikke er snakk om avstand på flere kilometer, er det slik at når mødre har fått keisersnitt, store blodtap og nær-døden-opplevelser under fødsel, er selv korte avstander lange å bevege kroppen. Som regel er ikke bemanningen på sykehuset god nok til at sykepleiere kan følge mødrene til nyfødtintensive, og da er de prisgitt at de har familie eller venner som kan hjelpe dem bort til sitt nyfødte barn, sier Lindgren.

– Selv har jeg opplevd å falle på vei fra barselavdelingen til nyfødtintensiven, da jeg tok fatt på gåturen selv kort tid etter keisersnitt. Jeg måtte jo være i nærheten av barnet mitt som lå der, men ingen hadde tid til å trille meg bort. Fallet var ekstremt smertefullt, legger hun til.

− Altfor lite brukermedvirkning

Lindgren mener problemene hun og Løvemammaene påpeker med utformingen av Nye SUS er et direkte resultat av altfor lite brukermedvirkning.

– De burde invitert flere ulike organisasjoner med fra starten av. Da hadde SUS fått tidlig beskjed og kunne revurdert planene sine. Nå blir det vanskelig å endre på ting. Det er ikke brukermedvirkning når vi inviteres til «informasjonsmøter» etter at tegningene er ferdige og byggingen nesten ferdig, understreker en skuffet Lindgren.

– I hvilken grad er det mulig for dere å revurdere plasseringen av nyfødtintensiven på nye SUS, både med tanke på støy fra helikopter og annet, samt avstanden til føden?

− Avdelingen er snart ferdig bygget, og den vil ikke være mulig å flytte nå. Plasseringen er valgt i samråd med fagmiljøet på sykehuset, og det er god og direkte forbindelse mellom føde-, barn- og ordinær intensivavdeling, svarer Vestbø ved SUS.