Har slått følge med pappa inn i Jotunheimen

Da Østlandet svettet, måtte Norge på langs-utfordrer Per Kristian Skaarberg søke ned i dalsøkket fra Setesdalheiene for å unngå dypsnøen og altfor tunge steg.

Etter å ha hatt litt mer asfalt under sålene enn planlagt, er han onsdag ettermiddag noen dager foran skjema – frisk og rask og ved godt mot.

– Beina er uforskammet gode, stråler Fredrikstad-mannen, som har tatt beina fatt fra Lindesnes til Nordkapp med et budskap.

Skaarberg vil fortelle verden om hvordan annerledeshet ikke trenger å føre til utenforskap og ulike muligheter.

Han har tatt 160 dager fri fra jobben og håper samtidig å samle inn mest mulig penger til foreldrestyrte Ups and Downs Østfold gjennom en Spleis-aksjon.

– Dette er ikke en «survival-tur», men det er heller ikke en kosetur, sa Skaarberg da vi snakket med ham før avmarsj for tre uker siden, da han hadde tatt farvel med hun som står i sentrum for initiativet, datteren Vår (5, bildet).

I tidsnød for å ta imot barna

Akkurat nå har imidlertid brannkonstabelen en koseuke i styrkeprøven han har begitt seg ut på.

Duppen ligger rolig i Tyinvannet, øst for Årdal og på vei inn i Jotunheimen. Endelig har han fiskevann rundt seg etter uker med snø og is i fjellet. To fattige ørreter på Hardangervidda er det blitt til nå.

Og på steinen ved siden av ham sitter to gamle kjente: Varg (10) og Vilje (16), som har gitt pappa selskap i demonstrasjonen for likeverd og bedre inkludering av lillesøster Vår (5) og andre med Downs syndrom. Sammen har de blant annet fått oppleve å gå den gamle bergenske kongevei, som i 1793 ble den første kjøreveien mellom Bergen og Oslo, den gang Christiania.

– Det er helt fantastisk å ha barna med. 10-åringen har hengt med på et strekk på 21 kilometer og klarer seg fint. Det er de to som styrer showet i noen dager nå, forteller han.

Da Skaarberg skulle ta imot sønn og datter på DNT-hytta Skarvheimen sør for Filefjell sist søndag, visste han ikke dagen før om han ville rekke fram i tide. 3,3 kuperte og snødekte mil lot seg vanskelig kombinere med nøyaktig beregning av tid. Men der ville Førde-bussen stoppe et par hundre meter fra turisthytta åkkesom, så han måtte henge i.

– Hvis de hadde kommet før meg, måtte de bare klart seg alene i telt til jeg kom, konstaterer Skaarberg.

Men det slapp Varg og Vilje. Pappa var på plass da bussen stoppet langs riksvei 52. I halvannen time satt Skaarberg og ventet på barna, som han ikke hadde sett på tre uker.

– Jeg hadde litt sommerfugler i magen, faktisk. Det var litt rart å skulle få se dem. Man føler jo som forelder ute på en sånn tur at man egentlig skulle vært et annet sted, medgir han, og utdyper:

– Mens jeg har vært på tur, er Varg blitt gradert til grønt belte i taekwondo, og Vilje har hatt siste skoleavslutning på ungdomsskolen. Det skjer ting hjemme, og man føler at man gjør noe litt gærent selv om jeg ikke gjør det. Jeg går for Vår, sier Skaarberg.

Måtte søke dekning

Han er godt fornøyd med turen så langt, som har gått tålig etter planen med alt utstyr intakt og god helse.

– Jeg er frisk og rask og har vel bare knekt et par teltplugger. Det tok litt på å traske i snøen i Setesdalheiene, og jeg brukte to dager ned fra fjellet. Da hadde jeg litt føling i knærne, men så har det gått over i snillere terreng. Nå er jeg i turmodus og er kommet inn i alle rutiner med sekk og leir, som skal pakkes ut og sammen igjen, forteller han.

Skaarberg har lært at det gjelder å få i seg nok vann og mat underveis, før kreftene begynner å røyne på, og at været spiller en langt større rolle enn hjemme.

– Det er for eksempel ikke alltid like gøy å slå opp og ned teltet mens det regner, påpeker han.

Vandreren har fått varme i likhet med oss i lavlandet. Og tordenvær likeså.

– Jeg var på Hallingskarvet da jeg fikk det samme tordenværet som dere, men antakelig noe senere enn dere. Da slo jeg nødleir inntil en hytte, hvor jeg fikk ly fra takskjegget og lå der og koste meg i soveposen i fire timer.

Nå peiler Skaarberg og barna seg inn mot at de skal bli hentet lørdag eller søndag, og det gjelder å finne en DNT-hytte med kjørevei helt fram. Da tar de en natt sammen med mamma og kona Birgit – og han får også se Vår igjen før de alle skal ha et par dager sammen i Trondheim når han er cirka halvveis på turen om nye tre uker.

– Trondheim blir siste gang jeg ser dem før jeg kommer meg til Nordkapp, slutter eventyreren.

Vil til Dyreparken

Torsdag ettermiddag har det hittil kommet inn over 80.000 kroner til sammen gjennom 27 selvstendige sponsorer og en blanding av private og sponsorer gjennom en Spleis-aksjon, opplyser styreleder Ina-Kristin Tvete Frantzen i Ups and Downs Østfold til Dagsavisen.

Den foreldrestyrte foreningen er takknemlig og er stadig på jakt etter flere som vil støtte Per Kristian Skaarbergs styrkeprøve og dermed foreningens arbeid, forteller Frantzen.

– Kristian er en mann med stort nettverk, og som folk er glad i. De fleste private og sponsorer har en relasjon til ham, forteller hun.

Skaarberg har tidligere satt egne ord på hva Ups and Downs gjør:

– Ups and Downs er til støtte for familier med Downs, både til dem som har syndromet og til søsken og foreldre. Det er et tilbud om faglig innsikt samtidig som det gir muligheter for å utveksle erfaringer, noen å støtte seg på og lære av.

Deler av summen som samles inn vil bli brukt til å gi barn med Downs syndrom en opplevelse i Dyreparken i Kristiansand, ifølge Frantzen.

Martin Næss Kristiansen

Journalist