– Har blitt liggende i dagevis og blitt spist på av måker og kråker

Fra slutten av mai til slutten av august i fjor, ble det rapportert om 24.594 døde fugler i Troms og Finnmark, etter norgeshistoriens så langt største utbrudd av fugleinfluensa. Den sterkt truede måkearten krykkje ble hardest rammet, ifølge NTB.

Men faren er på ingen måte over.

– Innebærer en risiko

– Det er grunn til å anta at fugleinfluensavirus har etablert seg i norsk villfuglfauna, og at viruset sirkulerer blant villfugl hele året», sier Lars-Erik Rondestveit, seniorrådgiver i seksjon dyrehelse ved Mattilsynets hovedkontor.

Mattilsynet har derfor en klar oppfordring på sine nettsider:

«Har du oppdaget døde eller syke fugler og andre dyr, og mistenker fugleinfluensa? Meld fra til Mattilsynet.»

– De glemmer å nevne at de ikke sender ut folk i helger og stort sett aldri etter kontortid, påpeker Frode Munkhaugen i Svanehjelpen.

– Det har resultert i at fugler – også individer som garantert er smittet, har blitt liggende i dagevis og blitt spist på av måker og kråker.

Av Mattilsynets nettider framgår det at fugleinfluensa «smitter først og fremst mellom fugler», og at den «smitter svært lett via avføring eller dråpesmitte» som tas opp gjennom nebbet eller pustes inn.

– Innebærer syke og døde fugler som ikke blir fjernet, en risiko for at fugleinfluensaen kan spre seg?

– Ja, det innebærer en risiko, svarer Lars-Erik Rondestveit i Mattilsynet.

– Hvordan vurderer Mattilsynet risikoen for en større utbrudd av fugleinfluensa i år?

– Vi overvåker situasjonen nøye, svarer Rondestveit.

Han viser i den anledning til både overvåkingsprogrammer, meldinger fra publikum og «internasjonale meldinger om utbruddssituasjonen i våre naboland og Europa for øvrig», samt en pågående styrking og forbedring av Mattilsynets planverk og rutiner.

– Spent på utviklingen

Svanehjelpen er en ideell organisasjon som nå er inne i sitt tredje år, og som bidrar med det Frode Munkhaugen omtaler som «nødhjelp for ville fugler».

– Vi dekker et manglende tilbud for ville dyr i Norge. Bare jeg har grovt regnet om lag 100 til 150 utrykninger på Østlandet i året, og tilbringer minst fire timer ute i felt hver dag. Så du forstår at jeg har en stor personlig interesse av å hjelpe fugler, sier Munkhaugen.

– Vi får mest meldinger om svaner og vannfugler, og da dreier seg gjerne om fiskeutstyr som sitter fast i fuglene, skader som fører til at fuglene halter – noe som oftest går over av seg selv, eller sykdom. Hvilke sykdommer det kan være snakk om, er ikke alltid så lett å finne ut.

Men én sykdom som har blitt stadig mer aktuell, er fugleinfluensa – og ikke bare på grunn av det store og svært dødelige utbruddet her til lands i fjor sommer. Så sent som 4. februar kunne NTB melde at «drøyt 62.000 kalkuner og høns skal avlives i Danmark på grunn av et utbrudd av fugleinfluensa.»

Flere nyhetsmeldinger om fugleinfluensa nederst i denne saken.

– Vinteren 2022–2023 merket vi for første gang tydelig at folk begynte å melde fra om mulig fugleinfluensa til oss. I år har vi ikke sett så mye til dette. Jeg er litt spent på hvordan utviklingen vil bli, sier Frode Munkhaugen i Svanehjelpen.

2.900 meldinger i fjor

– Hvor ofte har du meldt fra til Mattilsynet om mulig fugleinfluensa?

– I hvert fall ti ganger, sikkert nærmere 20. Noen ganger har de kommet kjapt, men etter klokka 16 og i helgene er det ikke noe håp, svarer Munkhaugen.

– Jeg mener ikke dette som en kritikk av Mattilsynet, understreker Munkhaugen.

– De har altfor mange oppgaver de skal ta seg av, men ikke ressursene til å utføre alle disse oppgavene. De burde ha blitt tilført mye mer ressurser, mener han.

Sterkt sykdomsfremkallende fugleinfluensa – såkalt høypatogen fugleinfluensa, ble påvist for første gang i Norge i 2020, ifølge Veterinærinstituttet.

Svanehjelpen er på ingen måte alene om å melde fra om mulig fugleinfluensa til Mattilsynet. I 2022 fikk Mattilsynet cirka 1.600 slike meldinger, i 2023 økte antallet meldinger cirka 2.900, mens det hittil i år er snakk om 35, får Dagsavisen opplyst.

– Responderer dere i mindre grad på slike meldinger hvis de kommer etter kontortid eller i helger?

– Ja, Mattilsynet er normalt ikke bemannet etter ordinær arbeidstid og i helger, svarer Lars-Erik Rondestveit ved Mattilsynets hovedkontor.

– Men vi har en nasjonal beredskapsvakt som blir varslet, og varsler videre, dersom det for eksempel er større utbrudd av dyresykdommer, påpeker han.

– Meld fra til kommunen

– Er det riktig at dere ikke alltid drar ut stedene hvor det er meldt fra om mulig fugleinfluensa?

– Mattilsynet vurderer sammen med Veterinærinstituttet om fuglene skal undersøkes for fugleinfluensasmitte. Hensikten med testingen av ville fugler er å gi oss en oversikt over smittesituasjonen i et område over tid. Dersom det i et område allerede er testet mange fugler av en bestemt art, er det ikke alltid nødvendig med flere prøver av samme art fra det området på en stund, svarer Rondestveit.

Likevel er det viktig at folk melder fra, understreker han.

– Vi har behov for å kjenne til eller få en indikasjon på hvor mye fugl som dør. Det vil eksempelvis det være viktig i vurderingen av om det skal iverksettes innsamling og destruksjon av død villfugl i områder med stor dødelighet.

– Hva skal de som melder fra gjøre, hvis dere ikke kommer for å undersøke for fugleinfluensa og den døde fuglen bare blir liggende der den ble funnet, eller også spist på av andre fugler?

– Dette er ikke under Mattilsynets ansvarsområde. Meld ifra til kommunen fuglen befinner seg i, svarer Rondestveit.

– Det er kommunen som har ansvar for å hente og levere døde fugler til avfallsanlegg. Når kommunen har samlet opp døde fugler eller mottatt fugler som er døde på grunn av fugleinfluensa, fra private husholdninger, er fuglene å regne som avfall. Kommunen har da plikt til å håndtere de innsamlede døde fuglene.

– Direkte forbrenning

– Hovedregelen er at fugler som er døde av fugleinfluensa skal leveres til et lovlig avfallsanlegg for direkte forbrenning, fortsetter Rondestveit.

– Døde fugler kan også leveres til deponi. Det forutsetter at deponiet har tillatelse til å deponere slikt biologisk nedbrytbart materiale og at materialer er trykksterilisert i et anlegg som Mattilsynet har godkjent før deponering.

I fjor sommer informerte Mattilsynet kommunene om at det måtte tas høyde for et utbrudd av fugleinfluensa «med et stort antall syke og døde villfugl» og andre steder, etter at fugler hadde begynt å dø i hopetall i de nordligste delene av Norge.

«Vi oppfordrer derfor kommunene til å gjøre nødvendige forberedelser for en slik situasjon. Kommunene anbefales å forberede organisering av innsamling av døde fugler ved et utbrudd. Det er en fordel om slik innsamling kan komme raskt i gang ved behov. Det kan bidra til å senke smittepresset noe, og kanskje forhindre at utbruddet blir veldig stort», skrev Mattilsynet da.

Som Dagsavisen tidligere har skrevet ble det påvist fugleinfluensa både i Kvæfjord, Kinn, Stad, Nordkapp, Hustadvika, Vadsø, Bodø, Karmøy, Nærøysund, Alta, Øksnes, Vardø, Senja, Båtsfjord, Tromsø, Berlevåg og Hammerfest i løpet av sommeren i fjor.

Siden da er det også blitt påvist fugleinfluensa i Høyanger, Klepp, Molde, Bjørnafjorden, Smøla, Eigersund, Austvoll, Sunnfjord, Bergen, Moskenes, Stavanger, Sande og Oslo – samt på Svalbard, ifølge Veterinærinstituttet.

– Hansker og munnbind

Rondestveit fraråder folk fra å ta på fugler eller andre dyr som er døde.

– Finner man en død fugl i hagen sin er det greit å la fuglen ligge, sier han.

Hvis fuglen likevel må fjernes av ulike grunner av den eller de som fant den, anbefaler Rondestveit flere forholdsregler.

– Dersom det er behov for å fjerne fuglen, bør en voksen gjøre dette. Pakk den døde fuglen i dobbel avfallspose – og bruk hansker og gjerne munnbind, og vask hendene godt etterpå.

– I områder uten kjent fugleinfluensasmitte, kan fuglen kastes i restavfallet, dersom kommunen ikke har en annen ordning.

– Men i områder der det er grunn til å tro at fuglen kan være smittet med fugleinfluensa, kan man ikke kaste fuglen i restavfallet.

Hvis kommunen da ikke har en ordning for henting av døde fugler, kan fuglen graves ned, opplyser Rondestveit.

– Grav så dypt at åtseletere ikke kan grave opp fuglen.

– Hvis man må håndtere døde fugler, er engangshansker og munnbind noe folk selv må bekoste?

– Mattilsynet stiller ikke slikt utstyr til disposisjon, svarer Rondestveit.

Fugleinfluensa hos rever

Veterinærinstituttet påpekte i slutten av november i fjor at «fugleinfluensa fortsatt hovedsakelig er en fuglesykdom», men også at det i løpet av det seneste året hadde vært «en økning i smitte fra fugler til pattedyr på verdensbasis». I Norge har så langt «bare et fåtall rever» fått påvist fugleinfluensa, ifølge Veterinærinstituttet.

«Det er likevel fortsatt svært sjelden at mennesker smittes, og ingen er rapportert smittet i Norge», gikk det videre fram av en pressemelding fra Veterinærinstituttet.

– Vi vet at fugleinfluensavirus kan gi opphav til pandemier. Men for at det skal kunne skje må det oppstå virus med evne til å smitte effektivt til og mellom mennesker. Fugleinfluensavirus har ikke disse egenskaper i sin nåværende form, uttalte Ragnhild Tønnessen, seniorforsker i virologi ved Veterinærinstituttet, i samme pressemelding.

Samtidig påpekte Veterinærinstituttet at «virusene som forårsaker fugleinfluensa har en stor evne til å endre seg og kan utvikle økt smitteevne når de smitter fra fugl til andre dyr.»

---

Fugleinfluensa i mange land

Her er noen av NTBs nyhetsmeldinger om fugleinfluensa de seneste månedene:

• 4. februar: «Drøyt 62.000 kalkuner og høns skal avlives i Danmark på grunn av et utbrudd av fugleinfluensa.»
• 11. januar: «For første gang har fugleinfluensa blitt oppdaget i pattedyr utenfor Antarktis. Britiske forskere har funnet viruset hos ulike selarter på øya Sør-Georgia, hvor hundrevis av dyr er funnet døde.»
• 5. januar: «Det er påvist fugleinfluensa ved et oppdrettsanlegg for ender i Frankrike. Fuglene var vaksinert mot sykdommen.»
• 4. desember: «Det er påvist et utbrudd av fugleinfluensa på belgisk gård for fjærfeoppdrett ved grensen til Frankrike. Hittil har 95 fugler på gården dødd av sykdommen, mens de resterende 20.100 fjærfe ble slaktet. Det er også påvist tilfeller i Belgias naboland den siste tiden, inkludert Frankrike, Nederland og Tyskland.»
• 30. november: «Israelske myndigheter sier det er et utbrudd av blant kalkuner i Zora i Vest-Jerusalem.»
• 29. september: «Rundt 400 seler og sjøløver er funnet døde på strender i Uruguay de siste ukene. Myndighetene har avdekket smitte av fugleinfluensa.»
• 23. august: «Finland skal avlive 120.000 mink og oppdrettsrever etter et utbrudd av fugleinfluensa på landets pelsfarmer.»

Tor Sandberg

Journalist i Dagsavisen