Håper overvåkningsfly kan bidra til å løse plastkulegåten

– Kystverket har ressurser som kan brukes for å finne ut hvor pelletsene kommer fra, og vi bruker nå disse i et forsøk på å spore kilden, opplyser beredskapsdirektør Hans-Petter Laahne Mortensholm i Kystverket, til Dagsavisen.

Les også: Slik er Oslofjorden på bunnen

Beskjed til losene

Kystverkets overvåkningsfly, som har en rekkevidde på 4.500 kilometer, er spesialutrustet for miljøovervåkingsoppdrag og brukes både i forbindelse med akutt forurensning eller fare for dette. Overvåkningsutstyret om bord fungerer både ved dårlig sikt og i manglende dagslys. Nå er det tatt i bruk for å finne flytende plastkuler, kalt pellets, i sjøen.

Kystverkets involvering i pelletsutslippet, innebærer også at losene er blitt engasjert.

– Vi har sendt ut informasjon til alle loser i området Oslofjorden og Skagerak ned til Kristiansand, og bedt dem rapportere inn observasjoner vedrørende denne saken, forteller Mortensholm.

Saken fortsetter under bildet

Hundrevis av kilo med små plastkuler er blitt sluppet ut i Oslofjorden. Jakten på hvem som har gjort det har tatt seg opp. Foto: Mimsy Møller

Les også: Søppelfyllingen Oslofjorden

– Jobber med sporing

Dagsavisen har i flere artikler siden slutten av mars omtalt funnet av flere hundre kilo med plastpellets i Østfold og Vestfold. Fylkesmannen i Oslo og Viken omtaler det som et «alvorlig utslipp», ikke minst fordi det truer dyrelivet. Analyser konkluderer med at pelletsene er av en type som bare produseres og brukes av et fåfall virksomheter. Det gjør det enklere å finne den eller de som står bak utslippet.

– Kilden er fortsatt ikke funnet, men analyseenheten vår jobber med sporing for å finne aktuelle skip som kan ha hatt utslipp av plastpellets fra lasten sin. Det foreligger ingen resultater fra dette ennå, forteller Mortensholm.

Saken fortsetter under bildet.

To millimeter store plastkuler ligger strødd langs strendene i Østfold og Vestfold. Foto: Mimsy Møller

Les også: Båtkirkegården Oslofjorden

Nær 250 meldinger

Den jobben Kystverket nå gjør, skjer i tett dialog med Miljødirektoratet, får Dagsavisen opplyst, men også mange frivillige har engasjert seg. Så langt er det meldt inn nærmere 250 funn av plastpellets til Oslofjordens Friluftsråd. Meldingene gjelder et område helt fra Lyngør til Nordvest for Koster, men trolig er ikke alle disse funnene relevante for det aktuelle storutslippet.

– Påslaget har nok kommet fra Larvik og Hvaler og videre innover i fjorden, sier Nicolay Moe i Oslofjordens Friluftsråd, etter å ha studert mange av meldingene nøye.

Les også: – Antagelig er tusenvis av ærfugler døde

– Velkjent problem

Også på Stortinget har de bitt seg merke i det som skjer i Østfold og Vestfold, både når det gjelder selve det store utslippet av plastpellets og den påfølgende jakten på den eller de ansvarlige.

Dette er et velkjent problem i Grenlandsområdet, påpeker SVs Lars Haltbrekken.

– 17. januar i år stilte jeg spørsmål til klima- og miljøministeren om saken. Foranledningen var at det etter stormflo på Østlandet igjen var observert plastpellets langs strendene i Frierfjorden.

Haltbrekkens spørsmål om «hva som gjøres for å stille de ansvarlige til ansvar slik at dette ikke skjer igjen», ble besvart på følgende vis av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V):

«Plastpelletar på avvege er å rekne som avfall og det er den enkeltes ansvar å ta hand om eige avfall slik at det ikkje verkar skjemmande eller er til skade eller ulempe for miljøet. Det er kommunen som er forureiningsstyresmakt for forsøpling og har ansvar for å følgje opp tilfelle av forsøpling som dette, til dømes med å gi pålegg om opprydding til den ansvarlege.»

Les også: Organisasjoner krever jaktforbud etter massedød av ærfugl

Inspeksjon i fjor

Rotevatn fortsatte med å påpeke at «stormflo på Austlandet kan ha bidrege til å virvle opp plastpelletar som følgje av tidlegare utslepp" og at «plastpelletproblematikken langs strendene i Frierfjorden har vore ei kjend problemstilling over fleire år.»

Miljødirektoratet har derfor over en lengre periode vært involvert i denne problematikken.

«Ineos Bamble AS, som tidlegare er vurdert som ei kjelde til utslepp av plastpelletar i området rundt Frierfjorden, blir mellom anna følgt opp av Miljødirektoratet for å forhindre nye utslepp. Miljødirektoratets rapport etter inspeksjon av Ineos Bamle AS i juni 2019, viste at alle kjeldene til pelletar på avvege var kartlagt, og at fysiske barrierar for å hindra spreiing, og dessutan rutinar og tiltak for oppsamling, var etablert», kunne Rotevatn derfor også opplyse.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

– Hyppigere inspeksjoner

Dette holder ikke, mener Haltbrekken, noe også det nye store utslippet av plastpellets bare uker etter Rotevatns svar, viser med all tydelighet.

– Her trengs det hyppigere inspeksjoner fra Miljødirektoratets side og pålegg om å gjennomføre tiltak. Ministeren bør også sørge for at de bedriftene som eier disse plastkulene betaler for oppryddingen, mener han.

«Det rapporteres om minimum 20 pellets per 10 kvadratcentimeter i et meterbredt belte. Med 100 kilometer strandlinje kan det bli 200 millioner pellets på land etter floa», påpekte Haltbrekken i sitt spørsmål i januar.

Tor Sandberg

Journalist i Dagsavisen