Halvannet år siden trygdeskandalen: Nå kommer endelig dommen fra EFTA-domstolen

I fjor besluttet Høyesterett at de ville hente inn en såkalt rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen før de behandlet en av straffesakene i trygdeskandalen. Utfallet av denne saken vil få stor betydning for resten av straffesakene.

Det er snakk om en sak der en mann i midten av 60-årene ble dømt til 75 dagers fengsel for grovt uaktsomt trygdebedrageri. Mannen hadde oppholdt seg i et annet EØS-land både før og etter at EUs nye trygdeforordning ble del av norsk lov i 2012.

EFTA-domstolen skal svare på i alt 16 spørsmål fra Høyesterett om hvordan EØS-reglene skal forstås og tolkes.

EU-kommisjonen, overvåkingsorganet ESA og det regjeringsoppnevnte granskingsutvalget har allerede konkludert med at norske myndigheter har feilbehandlet Nav-saker helt tilbake til 1994. Regjeringen mener derimot at feiltolkningen først oppsto da den nye trygdeforordningen trådte i kraft i 2012. Om også EFTA-domstolen konkluderer med at feilpraktiseringen strekker seg helt tilbake til 1994, da EØS-avtalen trådte i kraft, vil det få stor betydning for hva som skal skje med alle sakene før 2012. Så langt har regjeringen ikke gitt Nav i oppdrag å finne disse sakene.

– Sterkt beklagelig

Etter at Høyesterett hadde tatt beslutningen om å få en avklaring fra EFTA-domstolen, valgte setteriksadvokat Henry John Mæland å stille alle straffesakene i bero. Ventetida for de straffedømte har derfor blitt veldig lang, i det som er blitt kalt den største rettssikkerhetsskandalen siden krigen.

Marianne Evensen er en av mange straffedømte som venter på å bli frikjent. Hun måtte sone 75 dager i fengsel for trygdesvindel. Evensen har uhelbredelig kreft og har lenge vært usikker på om hun vil bli frifunnet før det er for sent.

– Det blir mange søvnløse netter hvor jeg lurer på om jeg rekker å se at dette blir ryddet opp i før jeg legger på lokket. Det har jeg ingen garanti for, uttalte Evensen da Dagsavisen møtte henne hjemme i Lunde i Telemark i fjor høst.

Setteriksadvokaten har vurdert gjenåpning av litt over 80 straffesaker med rettskraftig dom. Vilkårene for å begjære gjenåpning «til gunst for domfelte», er så langt vurdert å være til stede i 55 av sakene.

– Det er sterkt beklagelig at dette har tatt så lang tid, uttalte setteriksadvokat Mæland til Dagsavisen i fjor høst.

Han håpet da at det ville komme en avgjørelse fra EFTA-domstolen før jul og at Høyesterett ville få saken ferdigbehandlet tidlig i 2021.

Mæland kan i dag ikke gi noe klart svar på når alle sakene vil bli endelig avgjort. Han viser til at det vil avhenge av dommen i Høyesterett.

Dagsavisen har kontaktet Høyesterett og spurt om hvor lang tid det vil ta å få behandlet den aktuelle saken etter at de har fått sett på den rådgivende uttalelsen til EFTA-domstolen.

– Høyesterett er opptatt av å behandle alle saker så raskt som mulig. Spørsmålet om når denne saken vil være ferdig behandlet henger nært sammen med når ankeforhandlingen kan berammes, og det avhenger blant annet av hvor mye tid partenes representanter trenger til forberedelse, skriver Bente J. Kraugerud, direktør i Høyesterett, i en e-post.

John Christian Elden er forsvarer for mannen som skal få sin sak behandlet i Høyesterett på nytt. Han mener det har tatt altfor lang tid å behandle straffesakene, og særlig de som bare berører perioden før 2012. Elden har hele tida ment at rettstilstanden har vært den samme både før og etter 2012 og at alle saker helt tilbake til 1994 derfor må granskes.

– Vi har tatt det opp med domstolene og sagt at vi motsetter oss at det trengs avklaringer for sakene fra etter 2012, sa Elden til Dagsavisen i oktober i fjor.

EFTA-domstolens avgjørelse blir lagt fram klokka 11 onsdag. Rettsmøtet vil bli streamet.

Trygdeskandalen

For halvannet år siden slapp daværende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H), Nav-sjef Sigrun Vågeng og riksadvokat Tor-Aksel Busch nyheten som rystet landet. De kunne fortelle at Nav siden 2012 hadde feiltolket regler i EØS-retten som gir nordmenn rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre EØS-land. Nav hadde i årevis hatt en svært streng praksis for å motta trygdeytelser utenfor landets grenser, og nå ble det flombelyst at den restriktive linjen var i strid med EØS-reglene som Norge er forpliktet til å følge.

Ifølge Nav har de til nå identifisert 5.119 personer som er rammet av feilpraktiseringen. 765 av disse personene har fått uberettiget tilbakebetalingskrav fra Nav, mens 4.078 personer har fått feil vedtak om avslag, stans og avkorting på ytelser. Per mai 2021 er det totale økonomiske omfanget av utbetalinger og sletting av gjeld på rundt 255 millioner kroner.