Halloween: - Snakk om døden med barna

«Populærkultur fra USA farger den siste kvelden i oktober: Halloween. Utstyrt med masker og kostymer står små gjester på trappa og sier «knask eller knep». Ofte skimtes heldigvis en trygg voksen i bakgrunnen. Man kan velge enten å like det eller bli irritert, men jeg tenker at denne leken med det nifse sannsynligvis har noe for seg», skrev biskop Anne Lise Ådnøy i et debattinnlegg i RA tidligere denne uken.

Halloween nærmer seg. Forberedelsene er kanskje godt i gang, med innpakket snop, kostymer som ligger klar og skumle dekorasjoner. Biskopen oppfordrer foreldre til å benytte anledningen til å snakke med barna om noe de vanligvis ikke snakker med barna om: Død, krig og sykdom. Ting som er vondt. Ting som er vanskelig å snakke om – og kanskje enda vanskeligere å snakke med barn om.

– Jeg tror vi trenger denne leken rundt halloween til å bearbeide vårt forhold til det som er trist og vanskelig. Det trenger barn også. Og for at barn skal få hjelp, så må de voksne stille opp, sier Ådnøy til RA i skumringen onsdag kveld.

Halloween eller All hallows, på norsk allehelgensdag, er en helligdagsmarkering og fest for alle de helgener hvis navn ikke er kjent. Den kristne høytiden, som i moderne tid er første søndag i november, markeres ofte med levende lys på gravene til avdøde slektninger.

Ådnøy mener foreldre bør ta med seg barna sine på en kirkegård første søndag i november.

– Ta med barna til kirkegården. Man trenger ikke selv ha noen kjente som ligger der. Gå rundt og kikk på lyktene, gravene, navnene og ikke minst ordene om håp som står på støttene. Fortell barna at her ligger det mennesker som har hatt sine liv.

Barna trenger ikke være store, mener Ådnøy.

– Ungene sanser før de har språk. Ikke vær redd for å ta med små barn. La barna spør – fordi de har sikkert mange spørsmål. La barna undre seg. Stille vanskelige spørsmål. Vi voksne må tørre å snakke om vanskelige ting. Det er lov å ikke vite alt. Vær ærlig. Barn trenger ærlige voksne. Det er kjempeviktig å ikke late som man vet alt. La barna undre og tenke sammen med deg på en trygg måte, sier Ådnøy.

«Halloween er lek og spøk og herjing med selvlysende skjeletter og spøkelser. Men gjennom tull og knep kan vi sammen åpne døren til et rom som lar oss utforske håpet. Den kristne troen sier at i liv og død er vi umistelige for Gud. Det holder jeg meg til, og tenner lys i mørketiden», skriver Ådnøy i debattinnlegget.

Men hvordan snakker man egentlig med barn om døden? Biskopen synes det er vanskelig å gi et fasitsvar på spørsmålet.

– Det viktigste er at vi voksne er villige til å snakke om det. Vi må ikke «skru av» fordi det er vanskelig. Jeg tror at barn, også når de er i sorg, tar det som er vanskelig innover seg. Det må bearbeides. Så tror jeg også at de har innebygde mekanismer som gjør at de raskt kan leke og ha det kjekt igjen, sier Ådnøy.

For barn – og noen voksne – er halloween en morsom tid.

– Skal man på brutalt vis be barna legge bort snopfangsten for å så innlede en samtale om døden?

– Kanskje ikke akkurat da. Vi skal la barna få leke, med å kle seg ut som skjeletter eller hva de kler seg ut som, men halloween-tiden er en anledning til å ta opp de vanskelige tingene i livet, svarer biskopen.

– Og hva tenker kirken om at den religiøse merkedagen har blitt til utkledning, snop og tull og tøys?

– Vi er flokkdyr. Når noe begynner å bli populært, følger folk etter. Vi i kirken vil benytte anledningen til å minne om at dette egentlig handler om noe dypere, svarer Anne Lise Ådnøy.