Hæren i Myanmar angriper sivilsamfunn øst i landet

– Hæren i Myanmar har gått til luft- og bakkeangrep mot sivilbefolkningen i en skala som man ikke har sett i landet siden andre verdenskrig, da Burma var en britisk koloni og delvis okkupert av japanerne, sier hjelpearbeideren Davod Eubank. Han har selv tilbrakt nærmere tre måneder i kampsonen.

Både FN og menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch mener at angrepene mot sivilbefolkningen kan karakteriseres som krigsforbrytelser.

– Det internasjonale samfunnet må iverksette umiddelbare tiltak for å stanse voldsspiralen i Myanmar, der militæret utfører systematiske og utbredte menneskerettighetsbrudd og overgrep – noen av dem kan utgjøre krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, uttalte FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, i en rapport offentliggjort tirsdag denne uka.

Eubank er leder i den humanitære hjelpeorganisasjonen Free Burma Ranger. Han forteller at hæren utfører hyppige angrep fra jagerfly og helikoptre i områdene i delstaten Kayah i det østlige Myanmar, og at befolkningen rammes hardt. Free Burma Ranger bistår sivilbefolkningen der med mat og medisinhjelp.

– Bakkestyrker skyter også artilleri mot tilfeldige mål – noe som får tusenvis til å flykte fra hjemmene sine, forteller Eubank.

Gruppens medlemmer har tatt video som viser sjeldne bilder av gjentatte luftangrep fra Myanmars militærfly i Kayah-delstaten. Bombingen har ført til en rekke sivile tap.

Motstand mot kuppmakerne

Myanmars regjeringshær grep makten i februar i fjor. Kuppet utløste omfattende protester, som er blitt møtt med rå maktbruk.

Juntaens militærstyrker har drept over 1.670 mennesker, fengslet tusenvis av andre og slått ned på masseprotestene med hard hånd. Tallet stammer hovedsakelig fra Myanmars byer, man mangler oversikt over drepte på landsbygda.

Juntaens voldsbruk har ført til økt motstand blant mange vanlige folk. People's Defense Forces består nå trolig av tusenvis av militsenheter som på en eller annen måte yter motstand mot militærregimet.

I tillegg har man de etniske minoritetsgruppene – som karenni, karen og kachin – som har kjempet mot sentralregjeringen i mer enn et halvt århundre. De kjemper for større selvstyre i sine områder.

Trapper opp angrepene

Til tross for stor overlegenhet i antall og våpen, har hæren ikke klart å knuse grasrotbevegelsen. Men nå har hæren trappet opp angrepene. De vil trolig utnytte de gode, tørre sommerforholdene.

Eubank beskriver kampene som voldsomme.

– Det har vært alvorlige, men sporadiske kamper i delstaten Kachin i Nord-Myanmar i flere år, men det jeg nå har vært vitne til i Karenni, har jeg ikke sett tidligere, sier han.

– Det var ikke snakk om bare et eller to flyangrep om dagen, de russiske jak-jagerflyene kom på rekke og rad. Smellene runget i ett sett, forteller han.

Eubank mistet selv to av sine medlemmer i Kayah-delstaten i slutten av februar. En ble drept i et luftangrep, en annen i et bombekasterangrep.

Store ødeleggelser

Droneopptak som er tatt av gruppen, viser ødeleggelsene etter hærens offensiver mot sivilbefolkningen i området. I filmen kan man se mange bygninger i brann – og røyk som står tykk og svart opp i himmelen.

Den statsdrevne avisa Myanma Alinn Daily har bekreftet hærens bruk av luftangrep og tungt artilleri «for slå ned terrorgrupper nær delstatshovedstaden Loikaw».

FOLK prøver å overleve ved å krype sammen i tilfluktsrom, ofte bare beskyttet av bambus. Men antallet ofre stiger stadig. Et luftangrep 23. februar nordvest for Loikaw førte til at flere bygninger ble ødelagt. Minst to mennesker ble drept og tre såret.

– Dette er krigsforbrytelser, mener Myanmar-ekspert Manny Maung som jobber for Human Rights Watch.

– Hæren angriper sivile mål, de angriper offentlige bygninger som religiøse bygninger. Sivile blir drept. Angrepene er vilkårlig rettet mot det sivile samfunnet, sier han.

Saken fortsetter under videoen

Mange tusen på flukt

FNs flyktningorganisasjon sier at 52.000 mennesker over hele landet måtte flyktet fra hjemmene sine den siste uken i februar. FN regner med at det totale antallet internt fordrevne nå utgjør litt over en halv million. Tallene for drepte er usikre fordi det er regjeringen som sitter med informasjonskontrollen i krigsområdene.

– Midt oppe i alt dette raser krigen i Ukraina, det er en stor tragedie, og jeg er veldig glad for all hjelpen til det ukrainske folket, sier Eubank.

– Men karenni-folket spør meg – teller ikke vi? Vi trenger også hjelp. Hvorfor er det ingen som hjelper oss?

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen