Gutter født seint på året velger oftere yrkesfag

Forskerne har brukt data fra nærmere 30.000 elever i videregående skole for å finne ut hvilke barn som velger hvilke studieretninger. Dataene kommer fra Møre og Romsdal fylkeskommune og strekker seg over åtte år.

– Det finnes ingen logisk forklaring på at elever født i årets siste måneder er mer interessert i yrkesfag enn de som er født tidlig på året. Vi tror derfor at dette må forklares med forskjeller i alder og modning, samt mulighetene og oppfølgingen elevene er gitt i skolen, sier Kari Elisabeth Bachmann.

Hun er professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda og Høyskolen Kristiania og en av forfatterne bak en studie som nylig er publisert.

Saken ble først omtalt av Forskning.no.

Internasjonalt kjent fenomen

I land som Tyskland og Østerrike har forskere også funnet denne sammenhengen, skriver nettstedet. Men dette er land hvor unge tar studievalg mye tidligere enn her i Norge, forteller Geir Oterhals, som underviser i idrettsledelse ved Høgskolen i Molde og er førsteforfatter på den nye studien.

– Man kunne kanskje tenke seg at puberteten visker ut disse forskjellene. At når vi blir 15–16 år og skal velge utdanning, så betyr ikke fødselsmåned så mye lenger, sier han.

Men sånn er det altså ikke. Også innen idretten har det vært forsket mye på det forskerne kaller relative alderseffekter, eller forskjeller innenfor årskull som kommer av ulik fødselsmåned.

– De som skal plukke ut spillere til et satsingslag, har en tendens til å velge ut dem som er født tidlig på året.

Det var i en diskusjon Oterhals hadde med studentene om relativ alderseffekt at spørsmålet dukket opp: En student som hadde vært vikar på en yrkesfaglig studieretning, mente at elevene der oftest hadde bursdager seint på året.

Sånn fikk han og forskerkolleger ideen om å undersøke dette nærmere.

Understøttes av andre

I 2019 presenterte også Utdanningsdirektoratet en analyse som viste de samme tendensene. Den viste også at fødselsmåned kan påvirke valg av videregående skole, skrev Aftenposten.

Analysen viste at det kan være opptil ett års forskjell i alder på barna som starter i samme klasse på barneskolen. Disse ulikhetene gir konsekvenser.

Kunnskapsdepartementet lister opp det de mener er hovedfunnene fra Utdanningsdirektoratets analyse:

• Elever født sent på året går ut av grunnskolen med lavere karaktersnitt enn øvrige elever.
• Elever født sent på året velger sjeldnere studieforberedende utdanningsprogram.
• Fødselsmåned kan påvirke valg av videregående skole.
• Elever født sent på året får dårligere resultater på nasjonale prøver.

Forskerne i den nye studien vet ikke hvilke karakterer elevene de har med i studien, har fått. Men andre studier har vist at særlig gutter født sent på i året, i gjennomsnitt har dårligere karakterer enn andre elever.

– Dermed må de velge det studieprogrammet de kan komme inn på eller tror de kan mestre. Ikke det de er mest interessert i, sier Oterhals.

Men dette kan slå begge veier, mener han.

– Det kan også være slik at jenter som er født tidlig på året og som har gode karakterer, velger det som er vanskeligst og mest prestisjefylt å komme inn på og kanskje ikke det de er mest interessert i.

Det som kan starte med ulik modenhet mellom et januarbarn og et desemberbarn, kan etter hvert skape en negativ spiral, frykter Kari Elisabeth Bachmann.

Når barn som er født sent på året begynner å bli testet på skolen, vil de kanskje oppleve at de gjør det dårligere enn de eldste i klassen.

– Det kan gjøre noe med selvbildet deres. At de ikke er flinke på skolen, kan bli en selvoppfyllende profeti.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Gry Catinka Wold

Journalist