Gravde fram unik krystallsamling

– Dette blir Naturhistorisk museums mest spektakulære attraksjon. Dette vil gjøre at museet alltid vil være annerledes enn alle andre naturhistoriske museer, sier professor Jørn Hurum engasjert til Dagsavisen.

Den unike opplevelsen som han håper vil trekke et stort publikum både fra Norge og andre land, omfatter en gjenoppbygd grotte med 20 tonn krystaller på veggene, og i tillegg en rekke store glassmontre med over 300 ulike krystaller som har de utroligste former og farger.

– Alt kommer fra den gruva i verden med flest krystallformer av mineralet kalsitt. Den ligger under Brevik og Eidangerfjorden i Telemark, forteller Hurum.

Med slegge og spett

I denne gruva som er den desidert største i Norge med over 300 kilometer med gruveganger, slet Gunnar Jenssen i hovedsak med slegge og spett, fra starten av 1980-tallet og helt fram til 2019, for å utvinne kalkstein til Norcems sementproduksjon.

Jenssen, som fylte 67 år på selveste 1. mai, nøyde seg likevel ikke med bare det.

– De mange krystallene nede i gruva fenget meg, og jeg begynte å plukke med meg og samle. Det fortsatte jeg med helt til jeg sluttet i jobben, forteller Jenssen til Dagsavisen.

– Hvor mange krystaller plukket du med deg?

– Åh, ja, det ble tusenvis, svarer Jenssen.

Fylte huset kjapt

– Til å begynne med tok jeg vare på mye stort, men det fylte huset ganske kjapt, så etter hvert nøyde jeg meg med krystaller som var mindre. De som er en knyttneve store er de fineste, fortsetter Jenssen.

– Hadde du noen tanker om at mange av disse krystallene skulle ende opp i Naturhistorisk museum i Oslo?

– Nei, jeg plukket fordi jeg syntes krystallene var fine.

Det priser Jørn Hurum seg lykkelig over. Alternativet til Jenssens veldige innsats er nemlig av det mer sørgelige slaget, iallfall for dem som er opptatt av krystallenes utrolige skjønnhet.

– Alle krystallene som er i gruva under Brevik og Eidangerfjorden, knuses og brennes til sement, forklarer Hurum.

– Noe lignende skjer i alle tunnelprosjektene i Norge. Krystaller som graves fram da, blir bare til pukk.

Hurum skulle gjerne sett at det innimellom ble satt av litt tid for å finne ut hva som befinner seg i fjellene rundt oss og kanskje flere hundre meter under beina våre.

– Gruvene er en nasjonalskatt. Det som er blitt hentet opp fra gruvegangene under Brevik og Eidangerfjorden, er noe å være stolt av, sier han.

– Unik verdensarv

Den nye utstillingen til Naturhistorisk museum er også en tidsmaskin av de sjeldne.

– Kalksteinen som i dag inneholder sprekker med krystaller, ble dannet for 450 millioner år siden, av en havbunn full av dyr med kalkskall, som skjell, sjøliljer og koraller, forteller Hurum.

– For rundt 295 millioner år siden ble en enorm magmamasse presset oppover i jordskorpen. Trykket på bergartene rundt lagde store sprekker. Magmaen varmet opp vannet som var i bergartene. Vannet begynte å sirkulere i sprekkene og løse opp kalksteinen. Etter hvert ble magmaen kaldere og størknet til det vi i dag kaller larvikitt. Det varme vannet med oppløste mineraler ble mettet, og kalsitt krystalliserte seg. Dette har resultert i krystaller med mange forskjellige former og farger, forklarer han.

Snart vil krystallenes lange reise gjennom tiden, få en ny vending i Telemark.

– Videre drift av gruva under Brevik og Eidangerfjorden er estimert til 10–20 år. Ved stenging vil deler av gruvegangene bli vannfylte og kollapse, konstaterer Hurum.

– Krystallgrotta ved Naturhistorisk museum er den eneste måten å bevare en helt unik verdensarv for ettertiden.

Stengt i sju år

Gjenoppbyggingen av krystallgrotta i geologibygningen til Naturhistorisk museum på Tøyen, er del av den største oppgraderingen av utstillinger der noensinne.

I sju år har geologibygningen vært stengt for publikum. I løpet av denne tida er det mer enn 100 år gamle bygget rehabilitert for flere hundre millioner kroner. I dag framstår det i all sin fortidige prakt. Lokalene er langt lysere og mer innbydende enn før, og de omfatter nå seks permanente utstillinger over fire etasjer.

Blant de andre attraksjonene som aldri er vist fram før, finner vi et 14 meter langt hvalskjelett, den mest komplette svaneøgla funnet på Svalbard og et helt hulebjørnskjelett.

Besøkende vil også kunne vandre mellom hele skjeletter av fiskeøgler, kjempedovendyr og andre forhistoriske dyr, og lære om viktige hendelser fra evolusjonshistorien til dyr og planter. Verdens eldste komplette primatfossil, Ida, vil stilles ut med flere nye fossiler av dyr som hun levde sammen med for 47 millioner år siden, reklamerer Naturhistorisk museum.

Tidligere gruvearbeider Gunnar Jenssen er for øvrig en av æresgjestene ved den offisielle åpningen torsdag. Publikum er velkommen fra fredag denne uka.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Tor Sandberg

Journalist i Dagsavisen