Gjennombrudd i mammut-forskning

For 52.000 år siden døde en mammut i Sibir. Den ble fryst ned så raskt, at huden, håret og kjøttet ble bevart. Så ble den begravet under jordmasser. For noen år siden dukket den opp igjen, da permafrosten i området tinte.

– Forskerne har jobbet med huden, som er det som frøs først. Det må ha gått fort, for selv om kromosomene er gått i stykker, så sitter DNA-bitene på cellenivå der de opprinnelig var, og har ikke gått i oppløsning, forteller zoolog ved OsloMet, Torfinn Ørmen, som blant annet har bakgrunn fra genetikk.

DNA er arvestoffet som finnes i alle celler. Og i den 52.000 år gamle mammuten fant forskere DNA som var friskt nok til å kunne brukes i arbeidet med å gjenskape den utdødde dyrearten.

Nylig publiserte en forskergruppa resultatene sine i forskningsmagasinet Cell. Der kommer det fram at de har klart å rekonstruere et mammut-DNA i 3D, noe som aldri har blitt gjort før. Det kan i fremtiden gi oss muligheten til å gjenskape flere utdødde dyrearter, som den norske geirfuglen eller den tasmanske tigeren.

– Vi er ikke i nærheten av scenarioet i Jurassic Park ennå, men denne forskergruppa har fått til noe som ingen andre har.

Det store mammut-puslespillet

Forskerne har sammenlignet mammut-DNA-et med DNA fra både asiatisk og afrikansk elefant, forklarer Ørmen.

– Der ser de at dyra har samme antall kromosomer, og organiseringen av kromosomene er veldig lik. Genene sitter på de samme stedene på de samme kromosomene. En del ting er også forskjellig, gener som har med kuldetilpassing for eksempel.

Til slutt satt forskerne med et komplett mammut-genom. Et genom er hele den arvemessige informasjonen til en organisme som er kodet inn i organismens DNA.

– Dermed er vi mye nærmere å kunne gjenskape mammuten, for da har vi layouten til å kunne spleise sammen kromosomer, og legge det store mammut-puslespillet.

Les også: Meteorologen: – Med klimaendringene blir det våtere

En hårete elefant-hybrid

Men det er ikke så enkelt at man kan klone mammut-DNA inn i elefanter, for å avle fram mammuter.

For selv om forskerne jobber i flere tiår med det frysetørkede mammut-DNA-et, vil eventuelle levende dyr som blir et resultat av forskningen, i beste fall hybrider med både elefant- og mammut-gener.

– Det ville blitt en hårete elefant med mye mammut i seg. Det klarer de å lage. Altså en hybrid, som de kan sette ut i en nasjonalpark og som kan gjøre sin opprinnelige mammut-økofunksjon. Setter man ut mammut-hybrider, vil de påvirke hvordan bakken ser ut, gresstorv vil komme tilbake i områder der det nå er det bare bløtt, og de kan bidra til å skape et solid dekke på tundraen.

Allerede er det satt av et enormt område i republikken Sakha i Sibir - et landområde større enn Argentina, men med mindre enn én million innbyggere - der man jobber med å opprette en pleistocen-park, altså en park der man gjenoppretter en epoke som strekker seg fra omkring 2,58 millioner år til omkring 11.700 år tilbake. Utdødde arter som mammut, huleløver og ullhårete nesehorn levde da.

– I denne parken har det allerede blitt satt ut bison, hester og taigaantiloper, og de vil gjerne ha mammut og ullhårete neshorn, sier Ørmen.

– Navnet på stedet, Pleistocen Park, naturligvis inspirert av Jurassic Park, sier han.

Les også: Vil gjenopprette utdødde dyr

Klar for mammut-safari?

Zoolog-kollega Petter Bøckman mener også det er slik at en gjenopprettet mammut, i stor grad «bare» er en hårete elefant.

– Det er ikke snakk om kloning slik vi vanligvis tenker på det, altså å lage en genetisk kopi av et individ. For å gjøre det, det ville man trengt en levende mammutcelle. Dette handler om å modifisere genetikken til indisk elefant, og drive gensløyd for å gi en elefantcelle mammutegenskaper. Det er teoretisk mulig, men enkelt blir det ikke.

Å klone dyr er forholdsvis vanlig i dag, blant annet i storfe-industrien. Men å klone elefanter kan by på problemer.

– Elefanter er store dyr, og de liker ikke grafsing i kjønnsdelene. Hvis forskerne skulle få satt inn et embryo er det ingen garanti for at det fester seg. I tillegg går elefanter gravide i to år, og bruker lang tid på å bli voksne – så det er et prosjekt som vil ta veldig lang tid, sier Bøckman.

Et lignende forsøk ble gjort på begynnelsen av 2000-tallet, da forskere forsøkte å bringe tilbake den iberiske steinbukken. Det er første gang – i kjent historie – at et utdødd dyr faktisk har blitt brakt tilbake til livet.

– Den siste gjenlevende iberiske steinbukken døde etter å ha fått et tre over seg på slutten av nittitallet, men eksemplaret ble bevart. Forskerne tenkte at de bare kunne klone den tilbake, for det gjør man hele tiden med kuer. De laget fostre og satte inn i geiter. Av disse var det 50 som festet seg. Bare én overlevde fram til fødselen, men den døde noen minutter etterpå av en lungefeil, forteller Bøckman.

Likevel er han ikke negativ til at man forsøker å få mammut-lignende dyr tilbake.

– Mange har argumentert for at mammuten vil ha mye å si for klima. Det vi vet, er at de hørte hjemme på den nordlige halvkule, sammen med mange andre dyr som er borte. Om de kan beite tilbake skogen og gjenskape slettelandskapet vil det kanskje ha effekter på klima – men viktigste er at naturen blir mer lik slik den var, sier han.

– Dette dyret blir jo ikke en virkelig mammut, men en modifisert indisk elefant med mammutegenskaper. Tenk om de får det til! Det er fantastisk å tenke seg safari med mammuter, kanskje de kan bringe tilbake huleløvene også, sier Bøckman.

Les også: – Vi opplevde alle hundeeieres mareritt (+)

Historisk dårlig samvittighet

Torfinn Ørmen er sikker på at mammut-forskningen kan bidra til at vi kan få tilbake flere utdødde dyrearter.

– I Norge har vi mistet geirfuglen. Vi har ikke noe frysetørket eksemplar, men vi har både knokler og bevarte skinn, som kanskje kan brukes i fremtiden. Av andre arter, er det nærliggende å tenke på den tasmanske tigeren. Det finnes flere gode eksemplarer av den, som ligger lagret på sprit, sier Ørmen.

Fascinasjonen for nettopp mammuten, tror Ørmen kan ligge både i en slags kollektiv historisk dårlig samvittighet, fordi vi alltid har blitt fortalt at menneskene jaktet for mange av dem – samtidig som mammuten er pattedyr-verdenens svar på Tyrannosaurus Rex.

– Men så er den jævla kul også da, sier Ørmen.

Tidligere har man trodd at mammutene døde ut for flere titalls tusen år siden. Men nyere forskning har vist at det levde mammuter helt fram til for 3500 år siden.

– De bodde på Vrangeløya i Nordishavet, og var en dvergutgave. Det er fascinerende å tenke på at de levde samtidig som vi bygde pyramidene i Egypt. Menneskene som lever nå kunne ha møtt dem.

– Men hva med etikken, bak å bringe tilbake utdødde dyrearter?

– Jeg synes det er et vanskelig spørsmål. Jeg tenker at det ikke er uproblematisk. En skal vokte seg for å gjøre noe fordi det er i vitenskapens navn. At en kan gjøre noe betyr ikke nødvendigvis at en bør gjøre det. Det må gjøres en veldig grundig vurdering, synes Ørmen.

– På en side kan man lure på hva man skal med dem, men for mammuten er det allerede satt av store leveområder der den skal kunne vandre fritt. Rent etisk ville jeg kanskje tenkt på det at elefanter er eksepsjonelt intelligente dyr, som både har språk og navn på hverandre. Vil man gjøre dette mot dem?, spør han retorisk.

Skal man bringe mammut-babyer til verden, må de også oppdras.

– Man ønsker ikke en mammut som er helt gæren, og blir den verste bølla i byen, og for å klare å oppdra en sånn, må det også være en hann-mammut til stede. Blant elefantene er det kjent at det er ungdomsgjenger som løper rundt og voldtar og dreper neshorn, som først begynner å oppføre seg når en stor hann kommer.

Les også: Fant døde katter i en sekk i havet

Det store spørsmålet

Elefanten i rommet, når vi snakker om gjenoppretting av utdødde arter, er om vi noen gang vil dele jorda med dinosaurer igjen. Foreløpig er det ikke mye som tyder på det, selv om det finnes dyr blant oss i dag, som er direkte avstamminger av dinosaurer – fuglene.

Skal man «bygge» en dinosaur, må man tenke i samme baner som i mammut-forskningen, mener Petter Bøckman.

– Men ingen vil vel ha tilbake en Tyrannosaurus Rex? Sånn egentlig?

– Jo, er du gæren. Alle ville det, om de kunne! Men det finnes ikke noe DNA fra dinosaurer, og det er vanskelig å se hvordan du skal kunne bygge en saurus. Tar man utgangspunkt i ei høne og modifiserer med DNA fra en krokodille for å bygge en variant, kan man sikkert klare å lage noe som ligner etter hvert. Men det er ikke det samme, det er jo en modda høne, sier Bøckman.

Torfinn Ørmen sier at høns er fascinerende i så måte, ettersom de fortsatt har arvemateriale for tenner intakt.

– Det er forskere som har tatt væske fra kjeven til musefoster, som de injiserte inn i kjeven til en kylling, og den fikk tenner. Disse tennene så akkurat ut som tennene til en dinosaurlignende fugl, Archaeopteryx.

Han tror likevel det vil være enklere å få fram en mammut-hybrid, enn en dinosaur.

– Jurassic Park- metoden går i alle fall ikke, for selv om det er en spennende tanke at en mygg suger dinosaur-blod og blir bevart inni rav, så går det ikke an i virkeligheten. Rav er syre, så et eventuelt insekt og blodet den kan ha i kroppen, blir ødelagt og DNA-et borte. Når vi «ser» insekter i rav, så er det bare et avtrykk. Selve dyret er borte, forklarer Ørmen.

Selv om mammut-forskningen etter hvert leder til at vi kan bringe tilbake mange av dyreartene som nå er utryddet, er det ikke slik at absolutt alle dyr kan «gjenopprettes».

– Sabeltanntigeren kommer aldri tilbake, sier Petter Bøckman.

– De var en egen sidegren av kattedyrene, og har ingen nålevende nære slektninger vi kan bruke som livmor.

Har du sett denne? Trump og Harris frykter ham. Men nå har vinden snudd for RFK Jr. (+)

Les også: Endelig øker bestanden: – Hver tiger teller

Les også: EUs toppdiplomat boikotter Orban: – Han er barnslig (+)

Les også: Sjekk OL-programmet her, dag for dag og time for time

Gry Catinka Wold

Journalist