Georgias statsminister raser mot norsk demokratipris: – Nesten som om et land ga Breivik en pris

Saken er oppdatert

– Vi arvet det helvetes systemet, et system som drepte, voldtok og torturerte, og med denne bakgrunnen er det en vits og en fornærmelse at Saakasjvili, kjent over hele verden som en autoritær hersker, skaperen av det undertrykkende morderiske systemet, ble tildelt denne prisen. Du husker at i Norge drepte Breivik mange mennesker, det er nesten det samme som om et land belønner Breivik med en menneskerettighetspris, sier statsminister i Georgia, Irakli Garibasjvili.

Han sammenlignet med andre ord den tidligere statsminister i landet Mikheil Saakasjvili, med den norske 22. juli-terroristen, ifølge Civil.ge.

Høyres menneskerettighetspris

Uttalelsen kom da Garibasjvili ble bedt om å kommentere at partiet Høyre har tildelt Mikheil Saakasjvili Lindebrækkeprisen.

Prisen blir ofte kalt for menneskerettighetsprisen, og deles ut årlig av Høyre på deres landsmøte. Professor Janne Haaland Matlary ledet priskomiteen.

Til Aftenposten sier hun at Saakasjvili fikk prisen siden han representerer alle opposisjonelle som ikke har frihet til å være et politisk opposisjon uten å sette seg i fare. Hun kaller også sammenligningen mellom 22. juli terroristen og Saakasjvili for «absurditet».

– Det er jo ingen sammenligning i det hele tatt. Breivik er en terrorist og massemorder. Sammenligningen faller på sin totale urimelighet, sier hun.

– Mikheil Saakasjvili representerer demokratiske krefter. En støtte til ham, er en støtte til demokrati i Europa. En pris til ham, er også en støtteerklæring til de mange som overvåkes, undertrykkes og forfølges i en svært sårbar region i Europas nærområde. Prisen skal markere at opposisjon er et gode i et demokrati og at man fritt skal kunne være opposisjonell, heter det ifølge Høyre i juryens begrunnelse.

Amnesty imot fengsling

Mikheil Saakasjvili var president i Georgia fra 2004 til 2013. I løpet av tida som president førte han en kamp mot korrupsjon, men han ble etter hvert beskyldt for en mer autoritær lederstil.

Saakasjvilis parti tapte valget i 2012, og året etter reiste han til Ukraina. Han ble en viktig rådgiver for Ukrainas daværende president Petro Porosjenko, noe som førte til at han kom på kant med regjeringen i hjemlandet. I 2021 ble han fengslet og ble anklaget for maktmisbruk av den sittende regjeringen. Han ble anklaget for blant annet å ha beordret fysiske angrep mot meningsmotstandere.

Saakasjvili og støttespillerne sier dommen er politisk motivert, og Europarådet og Amnesty International regner ham som politisk fange. Tidligere i år har menneskerettighetsorganisasjoner som Human Rights Watch og Amnesty International tatt til orde for løslatelse av Saakasjvili. Grunnen var at han ikke fikk nødvendig helsehjelp.

Irakli Garibasjvilis utfall mot ekspresidenten er de siste av en rekke polariserende uttalelser fra den sittende statsministeren. Han og regjeringen har også nylig stått overfor omfattende provestlige protester etter et omstridt lovforslag som ville pålagt alle organisasjoner og medier som mottar over 20 prosent av sin finansiering fra utlandet, å registrere seg som «agenter under utenlandsk påvirkning».

Opposisjonen mente at lovforslaget ville ha innskrenket ytrings- og organisasjonsfriheten, noe regjeringen avviste. De har likevel skrinlagt forslaget.

Saakasjvili kunne ikke selv komme på Høyres landsmøte, fordi han for øyeblikket er fengslet i Georgia. Helsetilstanden hans er kritisk, men hans mor og sønn kom for å motta prisen.

I fjor gikk Høyres Lindebrækkes pris til Kyivs borgermester, Vitalij Klitsjko.