Fullt kaos i brexit-drama: Votering utsatt

Faren for et massivt nederlag ble for stor for statsminister Theresa May: kun et døgn før den planlagte avstemningen i Underhuset i parlamentet i dag valgte May å utsette voteringen.
Statsministeren innrømmet i Underhuset i går at hun ville tapt en votering i dag massivt. Mays medarbeidere hadde senest tidligere på dagen avvist spekulasjoner om at voteringen ville bli utsatt.
Men Theresa May har snudd før, og gjorde det igjen mandag.
– Desperat, var Labour-leder Jeremy Corbyns kommentar.

Få mer fra EU?

May vil nå gjøre et siste forsøk på å få flere innrømmelser fra de andre EU-lederne rundt utmeldingsavtalen, i håp om at dette kan sikre et flertall i parlamentet når voteringen skjer på et senere tidspunkt.
May ville i går ikke si noe om når den vil bli holdt, men det kan bety at det først blir i januar, ifølge The Guardian.
Parlamentet må godkjenne utmeldingsavtalen fra EU dersom brexit skal gjennomføres, og det har de siste dagene vært klart at Mays avtale ikke ville få flertall.
May skal møte andre EU-ledere før hun torsdag reiser til Brussel for nye møter med EU-ledelsen.
Men det er høyst usikkert om May vil få sterke nok endringer til at det vil endre situasjonen. En talsmann for EU-president Jean-Claude Juncker sa mandag kveld at det ikke var mer å få fra EU av betydning.
Det er først og fremst det betente spørsmålet rundt irskegrensen May ønsker å se på.

Labour-leder Jeremy Corbyn kaller det hele en ekstremt alvorlig situasjon.
– Det er ingen vits i at statsministeren kommer tilbake med den samme avtalen som ikke har støtte i Underhuset, sa Corbyn.
Mandag kveld ble muligheten for et mistillitsforslag mot regjeringen diskutert blant opposisjonspartiene.

Les også: Når Storbritannia går ut av EU har flertallet for brexit allerede dødd ut

Kan trekke brexit

Avgjørelsen fra May kom etter en annen betydelig nyhet i går, som ga dem som kjemper for å stanse brexit ekstra skyts: EU-domstolen kunngjorde at Storbritannia kan trekke tilbake artikkel 50 uten å få tillatelse fra de andre EU-landene.
Artikkel 50 ble utløst av den britiske regjeringen for å kunngjøre at landet vil melde seg ut av EU.
– Det sentrale er at retten sier veldig klart at dersom Storbritannia bestemmer seg for å bli i EU ved å trekke artikkel 50, vil vi bli under betingelsene vi har nå, forklarer professor Catherine Barnard overfor BBC.
Hun sier at pro-EU-siden nå kan vise til at det ikke er kun en todelt valg som Theresa May sier, mellom «min avtale eller ingen avtale».
– Det er nå et klart tredje valg på bordet, og det er at Storbritannia kan trekke tilbake artikkel 50 og si: «Vi ønsker faktisk å bli». Så dette plasserer «remain» tilbake i spillet, sier Barnard.

Les også: Disse kan velte brexit-avtalen

Hva kan skje?

Usikkerheten de siste ukene har ført til en rekke spekulasjoner om hva som kan skje dersom utmeldingsavtalen blir nedstemt i parlamentet.
Dette er mulighetene:
* May går av: Størrelsen på nederlaget kan avgjøre veien videre. Et tap med en differanse på over 100 parlamentsmedlemmer (Underhuset har 650 medlemmer og 639 stemmeberettigede i voteringen) anses som massivt. Det vil kunne føre til at May trekker seg.
Da blir det satt inn en overgangsstatsminister og det blir igangsatt ledervalg i Det konservative partiet. May kan også bli kastet som partileder hvis det reises et mistillitsvotum i partiet. Hvordan en ny leder og statsminister ska kunne få situasjonen ut av stampe er derimot uklart.
* Liten reforhandling – May går til Brussel: May kan prøve å få gjenopptatt forhandlinger om den eksisterende avtalen for å søke nye innrømmelser fra EU, noe som eventuelt kan gjøre det enklere å få gjennom avtalen i en eventuell ny votering i parlamentet innen få uker. Om dette skal ha noen effekt må det berøre den omstridte irskegrensen. Det er imidlertid vanskelig å se for seg at slike endringer vil være store nok til å overbevise flertallet. Hvis hun gjør det nå i forkant av avstemningen er det også lite sannsynlig at det vil skje igjen i etterkant av en votering hun har tapt.
* Stor reforhandling – kursendring mot Norge: En gruppe pro-EU-politikere både fra Labour og De konservative har i stadig større grad snakket om å endre kursen i retning av en mykere brexit, en såkalt Norge pluss, som blant annet vil innebære medlemskap i det indre marked.
Dette vil gå midt imot hva May har sagt tidligere, og vil blant annet innebære en brexit uten å få kontroll på immigrasjon. Det vil også innebære at Storbritannia må følge lover de ikke har innflytelse over å lage.
Det vil dessuten kreve lange og vanskelige forhandlinger, og det er ikke sikkert EU er villig til å gå inn i det igjen.
* Nyvalg: Dersom avtalen blir nedstemt kan Labour komme til å stille mistillitsforslag overfor regjeringen. Om May taper, og ingen klarer å stable en regjering på beina en levedyktig regjering innen to uker. Om ikke det går, må det bli nyvalg. May kan også selv å forsøke seg med et nyvalg.
* Ny folkeavstemning: Mange politikere fra både Labour og De konservative ønsker en ny folkeavstemning basert på den eksisterende avtalen. Labour har sagt at dette er på agendaen dersom det ikke blir et nyvalg, som er Labours førsteprioritet. Om det skal skje, må brexit utsettes. Theresa May har selv avvist denne muligheten helt, men det er ikke utelukket at hun i siste instans går inn for det, mener enkelte.
* Å gå ut uten en avtale: Dette er egentlig den automatiske konklusjonen dersom parlamentet stemmer ned avtalen, men dette er ikke hva flertallet i parlamentet vil, og parlamentet vil få myndighet til å påvirke prosessen videre hvis avtalen ikke går gjennom. Det regnes derfor som ikke sannsynlig at man går denne veien.

Les også bakgrunnsreportasje: Slik kan en politisk krise føre til ny folkeavstemning

Åsne Gullikstad

Journalist