Full AFP-krig mellom LO-forbundene

De tre LO-forbundene Norsk Arbeidsmandsforbund, Handel og Kontor i Norge og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund har, sammen med arbeidsgiverne i NHO Service og Handel, finansiert en utredning om AFP.

LO-kongressen vedtok at spørsmålet om tidligpensjonsordningen AFP må avklares i denne stortingsperioden. AFP må derfor bli tema for neste års lønnsoppgjør.

Taper på AFP

For å komme i gang med diskusjonen har de tre forbundene fått utredningsfirmaet Actecan til å se på noen sider av dagens AFP-ordning. Denne ble lansert tirsdag.

Konklusjonen i rapporten er at det er bedrifter med mye arbeidskraft som kommer dårligst ut i dagens AFP-ordning.

Bedrifter med få ansatte, og dyrt produksjonsutstyr, har mindre utgifter og flere av deres ansatte nyter godt av pensjonsordningen.

Sagt på en annen måte; det er bedriftene i service-bransjene som finansierer tidligpensjonsordningen for ansatte i oljeindustrien, bank og forsikring.

De tre forbundslederne mente at nå var anledningen til å rette opp denne skjevheten, og at rapporten viste at dagens AFP-ordning er urettferdig.

Svogerforskning

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet, var også invitert til presentasjonen. Han var rykende uenig med sine tre kolleger.

Da han slapp til, var han ikke nådig i sin dom over rapporten:

– Dette er svogerforskning (synsing, red.anm.) av verste slag, sa han.

– Dette er fugler på taket. Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får, slo han fast.

Kjenner seg ikke igjen

– Vi driver ikke forskning. Vi har fått et oppdrag om å utrede AFP i privat sektor – og det har vi gjort, sa Sissel Rødevand fra Actecan til FriFagbevegelse, da vi ba henne kommentere Eggums utblåsning.

Hun kjenner seg ikke igjen i hans karakteristikker. Rødevand er aktuar og spesialist på beregning av pensjon.

Avtalefestet Pensjon (AFP) ble opprettet i 1988 som tidligpensjonsordning for sliterne. Den har i løpet av årene blitt endret og utvidet flere ganger.

AFP ordningen skulle revideres i 2017. Men LO og NHO har ikke klart å bli enige om hvordan en ny reformert AFP-ordning skal utformes.

Opptjeningsordning

I dag er du kvalifisert for AFP hvis du har jobbet i en AFP-bedrift sju av de siste ni årene før du fyller 62 år.

De som er uføre eller bytter jobb til en bedrift uten AFP etter fylte 53 år, kan falle ut av ordningen.

LO og NHO har blitt enige om noen hovedprinsipper i reformert AFP. AFP skal bli en opptjeningsordning slik at en skal få AFP etter hvor mange år en har jobbet i en AFP-bedrift og ikke ut fra din situasjon ved slutten av arbeidslivet.

Finansiering

Ett av flere problemer er knyttet til hvordan AFP-ordningen skal finansieres.

Når flere skal med i ordningen, blir den dyrere hvis alle skal ha samme ytelsen som i dag.

Dessuten er det strid om hvor stort AFP-fondet skal være. I dag er dette fondet på rundt 60 milliarder kroner. I utredningen som ble gjort da forslaget om reformert AFP ble lagt fram, er en av forutsetningene at dette fondet skal vokse fort. Det vil koste penger.

Det er tre kilder til finansiering; arbeidsgiverne, arbeidstakerne og staten.

Arbeiderpartiet har lovt, i motsetning til høyresida, å være med å finansiere en ny AFP. Men arbeidsgiversida er helt steile. De vil ikke være med å betale mer.

Få frisører får AFP

Parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet på Stortinget, Rigmor Aasrud, sa under debatten på rapportlanseringen at det er uaktuelt at Staten tar hele regninga for reformert AFP.

I serviceyrker som frisører, servering og renhold er gjennomsnittsalderen lav. 70 prosent av de ansatte i disse bransjene er under 40 år.

Av de eldste, er det få som fortsatt er i jobb når de fyller 62 år og kan gå av med AFP.

I industrien, og spesielt innen fysisk lette yrker som finans og forsikring, er det mange som er i AFP-alder, og som får AFP.

– AFP forsterker forskjellen mellom næringene, var Rødevands konklusjon.

Hun viste også til at det er store forskjeller på den samlede pensjonsutbetalingen mellom de ulike yrkesgruppene.

Uenighet på bordet

Anne Cecilie Kaltenborn fra NHO Service og Handel var enig i dette. Men hun mente at denne rapporten var viktig, fordi den viste de reelle interessemotsetningene som finnes både på arbeidsgiver og arbeidstakersida.

Hun la heller ikke skjul på at det er meningsforskjeller også mellom de ulike NHOs landsforeninger.

– Siden det bare er bedrifter som har tariffavtaler som betaler inn til AFP-ordningen kan AFP-avgiften oppleves som en straffeskatt for bedrifter med tariffavtale, hvis avgiften blir for høy.