Nyheter
Frivillige forteller: – Mange barn og unge sliter
I fjor besvarte Kirkens SOS over 160.000 telefoner fra hele landet. Ensomhet, depresjon, psykiske helseutfordringer og følgende av dyrtid skaper dyp fortvilelse hos mange.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
SARPSBORG (Dagsavisen): – Generelt er det ensomheten som øker og øker, noe som forsterkes i høytidene – søndager er ofte tunge.
Det sier Vigdis Lervik Andersen (58) som har vært frivillig i åtte år, og til stede for mennesker som trenger noen å snakke med. Kirkens SOS Borg strekker seg over et stort område – med vaktrom på Greåker og i Nittedal.
– Betydningen av medmenneskelighet
Lervik Andersen er en av 1.100 frivillige i landet, hvor bemanningen går i en nasjonal turnus. Ensomhet, depresjon, psykiske helseutfordringer og følgende av dyrtid skaper dyp fortvilelse hos mange.
– Ingenting er for stort eller vanskelig. Hos oss kan du ta kontakt. Uansett hvordan du har det må det finnes et håp for veien videre, og sammen skal vi skape håp, sier hun.
Ofte handler det om at vi får være det lille lyset med håp som slipper inn gjennom dørsprekken. Selv om lysstripen er liten i et bekmørkt rom, skinner det likevel godt.
Vigdis Lervik Andersen, frivillig i Kirkens SOS
Etter en sykdomsperiode følte Vigdis Andersen behov for å gjøre noe verdifullt. Gi noe tilbake til samfunnet. Det ble som frivillig i Kirkens SOS.
– Etter hvert som man blir godt voksen, ser man kan hende også enda mer betydningen av medmenneskelighet. Det er klart at tøffe samtaler påvirker meg, men vi er et fint team som man får god støtte og debrif fra kolleger. Det viktigste er at vi er åpne, og møter innringeren eller innskriver der hen er, mener hun.
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Flere kontaktpunkter
Kirkens SOS kan kontaktes via telefon, chat og en meldingstjeneste. I snitt må de frivillige kontakte AMK-sentralen to ganger i døgnet, på grunn av akutt selvmordsfare hos innringer eller innskriver. Samtalene er ganske jevnt fordelt gjennom døgnet, forteller frivillig Lervik Andersen.
– Samtalens art er gjerne forskjellige i forhold til når de kommer inn. Noen ringer til oss grytidlig på morgenen etter å ha grublet hele natten, eller før barna blir sluppet av ved skole eller barnehage. Disse samtalene er ofte annerledes enn de som kommer seint natt til lørdag.
Frivillig Vigdis Lervik Andersen har en klar målsetting når telefonsettet kobles til pc-en og vakttimene er i gang.
– Det viktigste er å være lyttende. Prøve å forstå. Ofte handler det om at vi får være det lille lyset med håp som slipper inn gjennom dørsprekken. Selv om lysstripen er liten i et bekmørkt rom, skinner det likevel godt, sier hun.

Mange ensomme
Turid Gjerde Spilling er senterleder i Kirkens SOS Oslo og Borg. Jevnt over opplever vi ikke nødvendigvis økning i antall henvendelser i påska – men endring av innhold i tematikk rundt ensomhet, forteller hun.
– Økningen i antall henvendelser kommer ofte i etterkant – men da om forventninger som ble brutt, krevende familieforhold og relasjonskonflikter.
Det er mange barn og unge som sliter med selvskading, spiseforstyrrelser og selvmordstanker.
Turid Gjerde Spilling, om mørke henvendelser som kommer på chat-tjenesten til Kirkens SOS.
Samtidig oppleves påsken for mange tyngre enn jula. Med en stor grad av ensomhet.
– Påsken er jo også den høytiden som har flest helligdager på rad. I jula er det stort fokus på ensomhet og mange er oppmerksomme på hverandre. Man glemmer ofte at det i påska er like mange, og ofte flere, som kjenner på ensomhet. Mediene flommer over av påskekos. Samvær i påska utvides – og man inkluderer venner og bekjente til hyggelige lag på hytta. Men for mange, og mange flere enn vi tror, er realiteten en annen. Vi snakker med mange som holder pusten til hverdagen endelig er tilbake, sier Spilling og legger til:
– Påsken blir som et forstørrelsesglass – det som er fint blir bedre, det som ikke er fint forstørres også og oppleves verre.
Les også: Skrev bok om livet som fattig: – Lærte tidlig at det lønner seg å holde kjeft
Mørke samtaler
Økte levekostnader preger mange, behovet for noen å snakke med har økt hos Kirkens SOS.
– Vi lever fortsatt i en dyrtid hvor mange sliter med å få endene til å møtes, og med det tunge tanker som følge av at man ikke vet hvordan man skal klare å betjene huslånet, kjøpe maten man trenger eller betale kontingenten for barnas fritidsaktiviteter. I denne fortvilelsen er det mange som ringer til oss, forteller senterleder Gjerde Spilling.
Antallet som bruker chat-tjenesten Kirkens SOS tilbyr, er spesielt økende hos barn og unge, opplyser Spilling.
– Generelt må jeg nok dessverre si at chatten er mørkere enn telefonsamtalene. Det er mange barn og unge som sliter med selvskading, spiseforstyrrelser og selvmordstanker. For mange er det lettere å uttrykke seg skriftlig gjennom denne tjenesten. Noen tar bilde av samtalene med oss i etterkant – og viser den til mamma eller pappa – for å forklare hvordan de har det. Vi har også et skriftlig samtaletilbud for unge som tjenestegjør i forsvaret. Det er ikke lett å ringe oss fra kasernen når du er sammen med mange andre, da er det enklere å chatte, forteller hun.
Trenger flere frivillige
Kirkens SOS har hele tiden behov for flere frivillige som har lyst til å gjøre en forskjell. Alle som melder seg til tjeneste må gjennomføre et innføringskurs fordelt på 40 timer. Som frivillig må du være over 20 år, trygg i deg selv og tid til å bidra minst to ganger i måneden – noen ganger om natten.
– Våre frivillige skal være et lyttende medmenneske. Ikke verken rådgiver, psykolog, prest eller mamma – men en person som skal krype ned der innringeren er. Møte mennesker i krise, forklarer Spilling.
Som frivillig i Kirkens SOS er det ingen krav til religiøs bakgrunn.
– Du må ha lojalitet til verdiene våre, ønske å være et medmenneske som ser, støtter og styrker de som tar kontakt. Det hender noen tar kontakt og ber om forbønn, eller ønske å tenne et lys sammen, det er behov frivillige må imøtekomme uavhengig av om du selv er troende eller ikke. Som frivillig får du heller ikke forkynne, eller fordømme. Alle som kontakter oss skal møtes med respekt, uavhengig av opphav, tro, legning eller bakgrunn, sier senterleder i Kirkens SOS Oslo og Borg, Turid Gjerde Spilling, og avslutter:
– Du skal være åpen for andres syn og ønsker. Selvfølgelig kan det skje at man møter noen som har gjort noe du synes er helt forferdelig, grusomme handlinger du ikke kan stå inne for. Men fortsatt må du utøve medmenneskelighet. Være lyttende til stede i en vanskelig tid.

Les også: – Selv om skolen har et godt miljø, kan det sitte noen blant oss som sliter
Les også: Å bli lyttet til kan være starten på et bedre liv
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen