Franks åpning

Frank Kjosås er imponerende presis der han nærmest suser gjennom de doble dørene med messingbeslag på Det Norske Teatret. Det er mandag morgen, klokka er slagen ni og det er gått intet mindre enn 19 år siden den prisbelønte skuespilleren med den gudegitte sangstemmen gikk inn de samme dørene for å hente hunden til en ekskjæreste. Ja, det vites ikke hvem, han har vært sammen med flere skuespillere. Faktisk har han hatt kjæreste helt siden barneskolen, til stor irritasjon fra guttene i klassen hjemme i Hardanger.

Uansett, det var en avsporing, for poenget var ikke kjærlighetslivet til privatpersonen Frank, men at skuespiller Frank Kjosås, han gikk siste året på Teaterhøgskolen på den tida, og gikk inn dørene for å hente en hund – og ut igjen med en rolle i musikalen «Hair». Og på tross av at teatersjefen den gang mente Kjosås «ikke var hans type skuespiller», så ble vestlendingen med det ungdommelige utseendet fast ansatt, han spilte Peter Pan, Hitler, Jesus, Judas, og jeg vet ikke hva, det har gått slag i slag, før Frank Kjosås måtte ta en pause etter 300 forestillinger som misjonerende mormoner. Det var intet mindre enn en suksess, selv om det skal sies at noen ropte blasfemi fra salen.

– Hvorfor trengte du en pause?