Verden

Frankrikes statsminister kommer til å lede forretningsministerium

Frankrikes president Emmanuel Macron vil tirsdag godta regjeringens avskjedssøknad, men statsminister Gabriel Attal vil lede et forretningsministerium.

President Emmanuel Macron godkjenne trolig regjeringens avskjedssøknad, men vil be statsminister Gabriel Attal (til venstre) om å lede et forretningsministerium inntil videre. Bildet er tatt under feiringen av den franske nasjonaldagen 14. juli. Foto: Louise Delmotte / AP / NTB
President Emmanuel Macron godkjenne trolig regjeringens avskjedssøknad, men vil be statsminister Gabriel Attal (til venstre) om å lede et forretningsministerium inntil videre. Bildet er tatt under feiringen av den franske nasjonaldagen 14. juli.
Publisert Sist oppdatert

Det er kilder i det franske statsapparatet som sier dette til AFP.

Fransk politikk har vært fastlåst siden det sprikende resultatet i andre valgomgang 7. juli. Der fikk ingen av de tre blokkene flertall, og det er enn så lenge ikke enighet om noen koalisjonsregjering.

Ingen av blokkene har foreslått noen statsministerkandidat, så Macron vil etter alt å dømme be den sittende statsminister, fra hans eget parti, fortsette inntil videre.

Holde båten flytende

Attal vil sørge for at Frankrike ikke stopper opp, men har ikke myndighet til å fatte større avgjørelser. Et forretningsministerium kan håndtere løpende saker, men ikke legge fram lovforslag. En av den midlertidige regjeringens oppgaver blir å sørge for OL i Paris forløper som planlagt. Sommerlekene begynner 26. juli og varer til 11. august.

Den nyvalgte nasjonsforsamlingen kommer sammen tirsdag, og det er i den forbindelse Macron vil akseptere regjeringens avskjed.

Frankrike har hatt midlertidige regjeringer tidligere, men ingen har sittet i mer enn noen få dager. Denne gang blir perioden lenger. Formelt sett er det ingen øvre grense for løpetiden til et forretningsministerium, og parlamentet kan ikke tvinge det ut.

Så busta fyker

De fire venstrepartiene i Folkefronten, som rett før første valgrunde 30. juni bestemte seg for å danne en allianse, krangler internt om hvem som skal fremmes som statsministerkandidat. Fronten ble uventet den største av de tre blokkene, men fikk ikke noe flertall.

Blokken samler moderate sosialister, de grønne, kommunistene og knallharde venstreradikale. Gamle partiskiller som ble skjøvet til side i forbindelse med valget, har ført til kraftige gnisninger og splid om veien framover.

For å komplisere bildet ytterligere har Macron tatt til orde for at mer sentrumsorienterte partier må gå i allianse med det mål å danne en koalisjonsregjering. Han ser øyensynlig for seg at noen av partiene i Folkefronten kan bli aktuelle samarbeidspartnere for det sittende regjeringspartiet og dets støttespillere.

NS isolert

Ingen snakker om å ha noe formelt samarbeid med Nasjonal Samling, ytre-høyre-partiet til Marine le Pen. Dette partiet kom på tredjeplass i andre valgomgang, selv med en andel av stemmene på 37 prosent, inkludert noen små støttepartier.

Kommunistpartiets leder Fabien Roussel advarer partiene i Folkefronten og sier at hvis de ikke klarer å enes om en kandidat i løpet av de nærmeste timer og dager vil hele prosjektet på venstresiden havarere.

Les også:Disse kan bli Trumps visepresident (+)

Les også:Mener Wolt gjemmer seg bak uføretrygdede (+)

Les også:Synnøve Vereide Trampe: Kvinner kan velge og vrake. Menn kan velges – eller vrakes (+)

Powered by Labrador CMS