Forvist til Finnmark for sin frekke munn

Ambrosius Rhodius var lege, boksamler og astrolog. Han og kona Anna kom til Christiania fra København i 1637 da han ble ansatt som professor i fysikk og matematikk ved det nyopprettede gymnasium og samtidig ble byens lege. I Christiania arbeidet han for å bedre tilgangen på medisin, og i 1654 var han lege under pesten.

Bysamfunnet var preget av politiske og religiøse motsetninger, og krigsforberedelsene med innkvartering av soldater i byen var opptakten til Ambrosius og Annas vanskjebne. I 1657 tolket Ambrosius et himmelfenomen som et forvarsel på systemendring i det dansk-norske kongeriket – eneveldet som kom i 1660. På stattholder Niels Trolles adventsselskap på Akershus slott i 1657 kritiserte Anna frittalende de to borgermestrene i Christiania for maktmisbruk, umoral og korrupsjon.

«Forhenværende hore»

Anklagen mot borgermester Niels Lauritzen, var at han giftet seg med Margrethe, rådmann Laurits Hansens datter, for å få et steinhus. Anna kalte Margrethe en «forhenværende hore». Hun raste mot at Thomas Glassmesters datter ikke var blitt kagstrøket, pisket, på torget for å ha født et barn i skjul, og at saken var dysset ned av borgermesteren mot at han fikk en hageeiendom utenfor byen.

Hun hevdet byens borgere omgikk med en «trollkvinne» som hadde vært arrestert i kjelleren på Rådstuen, og var forarget over at folk ville sitte og spise eller drikke sammen med disse «urene» kvinnene.

Senere anklaget Anna stattholder Trolle for å ha lurt henne med sine spørsmål i et «Judasgiestebud», men hun gjentok beskyldningene i et langt brev hvor hun anklaget stattholderen for tyranni og biskop Henning Stockfledt for sleskhet. Hun klaget til kongen over hvordan Christianias øvrighet handlet mot henne og mannen på tyrannisk og djevelsk vis, og at de verken respekterte Gud, kongen eller lov og rett. Hun mente «disse løgnere» burde straffes med brennemerke i pannen som ærestyver, kirketyver og landsens tyver. Brevet er enestående i norsk rettshistorie.

Satt i arrest

Stattholder Trolle beskyldte henne for å være gal og borgermestrene stevnet Anna og Ambrosius inn for Domkapitlet, den høyeste geistlige retten. Dommen fra 1660 frikjente borgermestere fra anklagene, men da Anna fulgte opp med nye klageskrifter kom saken opp for Herredagen hvor dommen falt 23. august 1661. Anna og Ambrosius ble dømt til æresløshet og satt i arrest på Akershus festning.

Niels Trolle ble beskyldt fra flere hold om å misbruke stattholderstillingen og ble fjernet herfra samme år. Ivar Krabbe arvet stillingen og i februar 1662 mottok han ordren om at Anna og Ambrosius skulle forvises til Vardøhus festning i Finnmark. Transporten på vinterstid ble hard. På Vardøhus delte ekteparet fengsleskammer med avskjediget prest. De var nektet papir og blekk, og måtte selv betale for oppholdet.

Torturert og brent

Fengslet på Vardøhus satt 31 kvinner og jenter, den yngste åtte år, anklaget for trolldom i det som skulle bli Norgeshistoriens største hekseprosess i 1662-1663. Nitten kvinner ble torturert i hjel eller brent levende. Livstidsfangen Anna instruere fangene hva de skulle bekjenne i tråd med nye, kontinentale ideer om demonologi. Hun instruerte barna til å fortelle at de var ofret til djevelen av mødrene, og en gravid kvinne at hun hadde avlet barnet med djevelen. Senere hevdet to kvinner at de snakket usant «Paa Doktorkonens Indgivelse».

I 1666 ble Ambrosius benådet av stattholder i Christiania, Ulrik Fredrik Gyldenløve. Det ble derimot ikke Anna som var på Vardøhus til hun døde. Ambrosius virket som lege i Christiania i fire år før han dro videre til Tyskland. Her opprettet han et legat til minne om sin befrielse fra det grusomme fengselet på Vardøhus.

Les mer byhistorie fra Oslo her