Oslo

Forvist til Finnmark for sin frekke munn

I februar 1662 ble ekteparet Anna og Ambrosius Rhodius forvist fra Christiania til fengsel på Vardøhus festning i Finnmark. Anna hadde anklaget sentrale embetsmenn for umoral og korrupsjon. Nå fikk hun en skremmende rolle i den verste hekseprosessen i norgeshistorien.

Kanoner utenfor festningen. Snø på bakken.
Christiania på 1650- og 1660-tallet var preget av store motsetninger, politisk og religiøst. Krigsutgifter og soldatinnkvartering tynget befolkningen. På Akershus festning og slott bodde stattholderen. Foto fra 1966.
Publisert Sist oppdatert

Ambrosius Rhodius var lege, boksamler og astrolog. Han og kona Anna kom til Christiania fra København i 1637 da han ble ansatt som professor i fysikk og matematikk ved det nyopprettede gymnasium og samtidig ble byens lege. I Christiania arbeidet han for å bedre tilgangen på medisin, og i 1654 var han lege under pesten.

Bysamfunnet var preget av politiske og religiøse motsetninger, og krigsforberedelsene med innkvartering av soldater i byen var opptakten til Ambrosius og Annas vanskjebne. I 1657 tolket Ambrosius et himmelfenomen som et forvarsel på systemendring i det dansk-norske kongeriket – eneveldet som kom i 1660. På stattholder Niels Trolles adventsselskap på Akershus slott i 1657 kritiserte Anna frittalende de to borgermestrene i Christiania for maktmisbruk, umoral og korrupsjon.

Stort rom med veggteppe, lysekrone, stoler langs veggene og noen få møbler midt i rommet.
Andre søndag i advent 1657 var Anna og Ambrosius Rhodius på fest hos stattholder Niels Trolle på Akershus slott. Festen kalte Anna senere «Hr. Nielss Throlles Judasgiestebud» da han stilte henne spørsmål hun svarte løsmunnet på. Bildet viser Christian 4.s sal på Akershus slott 1957

«Forhenværende hore»

Anklagen mot borgermester Niels Lauritzen, var at han giftet seg med Margrethe, rådmann Laurits Hansens datter, for å få et steinhus. Anna kalte Margrethe en «forhenværende hore». Hun raste mot at Thomas Glassmesters datter ikke var blitt kagstrøket, pisket, på torget for å ha født et barn i skjul, og at saken var dysset ned av borgermesteren mot at han fikk en hageeiendom utenfor byen.

Hun hevdet byens borgere omgikk med en «trollkvinne» som hadde vært arrestert i kjelleren på Rådstuen, og var forarget over at folk ville sitte og spise eller drikke sammen med disse «urene» kvinnene.

Embetsmann med langhåret hvit parykk og gul drakt.
Stattholder i Norge 1664-1699, Ulrik Fredrik Gyldenløve, tok initiativ til å benåde Ambrosius Rhodius i 1666. Bildet viser Gyldenløve muligens sammen med sin tjener, og senere Norges første svarte embetsmann, Christian Hansen Ernst.(Ukjent kunstner, maleriet tilhører Eidsvollminnet (Eidsvoll 1814))

Senere anklaget Anna stattholder Trolle for å ha lurt henne med sine spørsmål i et «Judasgiestebud», men hun gjentok beskyldningene i et langt brev hvor hun anklaget stattholderen for tyranni og biskop Henning Stockfledt for sleskhet. Hun klaget til kongen over hvordan Christianias øvrighet handlet mot henne og mannen på tyrannisk og djevelsk vis, og at de verken respekterte Gud, kongen eller lov og rett. Hun mente «disse løgnere» burde straffes med brennemerke i pannen som ærestyver, kirketyver og landsens tyver. Brevet er enestående i norsk rettshistorie.

Satt i arrest

Stattholder Trolle beskyldte henne for å være gal og borgermestrene stevnet Anna og Ambrosius inn for Domkapitlet, den høyeste geistlige retten. Dommen fra 1660 frikjente borgermestere fra anklagene, men da Anna fulgte opp med nye klageskrifter kom saken opp for Herredagen hvor dommen falt 23. august 1661. Anna og Ambrosius ble dømt til æresløshet og satt i arrest på Akershus festning.

Portrett av embetsmann med langt hår.
Anna Rhodius var i sterk konflikt med Niels Trolle, stattholder i Norge fra 1656 til han ble avsatt i 1661. I 1658 beordret Trolle brenning av Christianias forsteder for å sikre at ikke fienden kunne søke ly i husene ved en eventuell beleiring av Akershus festning.

Niels Trolle ble beskyldt fra flere hold om å misbruke stattholderstillingen og ble fjernet herfra samme år. Ivar Krabbe arvet stillingen og i februar 1662 mottok han ordren om at Anna og Ambrosius skulle forvises til Vardøhus festning i Finnmark. Transporten på vinterstid ble hard. På Vardøhus delte ekteparet fengsleskammer med avskjediget prest. De var nektet papir og blekk, og måtte selv betale for oppholdet.

Folketom brosteinbelagt plass med bygninger i bakgrunnen.
Christiania torv med byens eldste gjenværende hus i kvadraturen til høyre, Rådhusgata 19, kalt Garnisonssykehuset eller Rådmannsgården, fra 1626. Her bodde borgermester og kjøpmann Niels Lauritzen og kona Margrethe Lauritzdatter da Anna Rhodius anklaget henne for å være en «forhenværende hore» og borgermesteren for å skaffe seg inntekter på ulovlig vis. Foto fra 1896.

Torturert og brent

Fengslet på Vardøhus satt 31 kvinner og jenter, den yngste åtte år, anklaget for trolldom i det som skulle bli Norgeshistoriens største hekseprosess i 1662-1663. Nitten kvinner ble torturert i hjel eller brent levende. Livstidsfangen Anna instruere fangene hva de skulle bekjenne i tråd med nye, kontinentale ideer om demonologi. Hun instruerte barna til å fortelle at de var ofret til djevelen av mødrene, og en gravid kvinne at hun hadde avlet barnet med djevelen. Senere hevdet to kvinner at de snakket usant «Paa Doktorkonens Indgivelse».

Flyfoto som viser flere bygninger innenfor murene og havet ses i bakgrunnen.
1662 ble ekteparet Ambrosius og Anna Rhodius dømt til æresløshet og forvisning til Vardøhus festning i Vardø, Øst-Finnmark. De åttekantete festningsvollene ble bygget først på 1730-talet.

I 1666 ble Ambrosius benådet av stattholder i Christiania, Ulrik Fredrik Gyldenløve. Det ble derimot ikke Anna som var på Vardøhus til hun døde. Ambrosius virket som lege i Christiania i fire år før han dro videre til Tyskland. Her opprettet han et legat til minne om sin befrielse fra det grusomme fengselet på Vardøhus.

To menn står og ser på en dame som sitter på en benk i en fengselscelle.
I Vardøhus fikk Anna Rhodius en aktiv rolle i å instruere de trolldomsanklagete kvinnene hvordan de skulle bekjenne i tråd med nye kontinentale ideer om demonologi. Illustrasjon av hekseprosessen i Salem 1692.
Langstrakt stillas-aktig installasjon utendørs.
Minnesmerket på Steilneset i Vardø fra 2011 til minne om de 91 trolldomsdømte som mistet livet under hekseprosessene i Øst-Finnmark mellom 1600 og 1663, nitten i kjedeprosessen 1662-1663. Kunstner Louise Bourgeois og arkitekt Peter Zumthor. I Minnehallen henger det minnetavler skrevet av historiker Liv Helene Willumsen, basert på rettsdokumentene.
En dame står ved vannet. Tre personer er i bølgene. En mann sitter og ser på.
Rettsdokumentene viser at kvinnene anklaget for trolldom i Vardøhus 1662-1663 ble torturert og utsatt for vannprøven, der de ble halt gjennom vannet for å teste om de sank eller fløyt. Tegningen viser en trollkvinne som kaster heksegrytens innhold på havet og forårsaker uvær og forlis.

Les mer byhistorie fra Oslo her

Kilder

Powered by Labrador CMS