Roganytt

Forsvarerne i Tengs-saken: Derfor må han frifinnes

Stian Bråstein og Stian Kristensen, forsvarerne til Johny Vassbakk la ned påstand om at deres klient ble frifunnet for drapet på Birgitte Tengs.

Stian Bråstein (t.v.) og Stian Kristensen, forsvarerne til Johny Vassbakk, holdt tirsdag sin prosedyre i saken der de ba om at Vassbakk ble frifunnet for drapet på Birgitte Tengs.
Stian Bråstein (t.v.) og Stian Kristensen, forsvarerne til Johny Vassbakk, holdt tirsdag sin prosedyre der de ba om at Vassbakk ble frifunnet for drapet på Birgitte Tengs.
Publisert Sist oppdatert

Tirsdag var det forsvarerne som kom med sin prosedyre i Birgitte-saken og også da ble et DNA-bevis eller, en såkalt Y-profil funnet på en prøve som har fått navnet A-12-f sentralt. Denne har gitt treff på Johny Vassbakk med 25 av 26 markører.

Stian Bråstein startet opp prosedyren med å si at dette var en meget spesiell sak og at for Johny Vassbakks del så var dette hans livs kamp. Senere på dagen la han ned påstand om at Vassbakk må frifinnes.

Stian Kristensen betegnet aktors prosedyre som et karakterdrap av deres klient og tok for seg ting angående Vassbakks seksuelle legning

– Den har hatt et formål. Gjøre ham til et utskudd og ikke en som oss, sa Kristensen til retten.

Han spurte videre om dette var relevant for at Vassbakk skal ha drept Birgitte Tengs.

– Er det Vassbakks modus å utføre et brutalt drap, spurte Kristensen, før han svarte at det var motsatt og at Vassbakk var en feiging i sin tilnærming til kvinner – og at det i Vassbakks liv har kun vært to episoder der han har vært voldelig mot kvinner.

Må ikke være det eneste beviset

Når det gjelder A-12-f er dette en prøve som er sikret fra trusedelen av Birgitte Tengs strømpebukse som ble tatt i 1996. I 2019 fikk GMI (Rettsmedisinsk institutt i Innsbruck) treff på denne prøven og en referanseprøve tatt av Vassbakk.

Tidligere i prosedyren hadde Stian Bråstein sagt til retten at DNA aldri må være det eneste beviset i en straffesak og at dette er viktig fordi at et funn av DNA ikke sier noe om hvorfor og hvordan dette har kommet der det er.

Påtalemyndigheten mener at Y-profilen er avsatt av Vassbakk med en blodig finger i forbindelse med at han dro ned strømpebuksen til Birgitte Tengs.

Sår tvil om DNA

Ifølge Stian Kristensen er det ikke bevismessig dekning for dette. Vassbakk trenger ikke bevise at det ikke er han som har avsatt DNA på strømpebuksen. Det holder å etablere tilstrekkelig tvil om det. Og tvilsmomenter er det en hel mengde av i Tengs-saken, skal vi tro forsvarernes prosedyre:

Den mannlige kjønnsmarkøren som er funnet etter DNA-analyser, kan tilhøre 18 andre personer i Johny Vassbakks farslinje. Ingen av dem er identifisert eller lokalisert.

Om retten likevel skulle mene det er Vassbakks genmateriale, sier ikke funnet noe om når og hvordan det er avsatt.

Det er faglig dekning for at DNA kan oversmitte eller at prøven kan bli forurenset, slik at DNA-beviset kan ha en annen opprinnelse enn aktor vil ha retten til å mene.

Kan ha haiket med ham

Ifølge Kristensen er det en mulighet for oversmitte mellom Vassbakk og Tengs og viste blant annet til at de bor i samme nærmiljø og at veiene deres krysses hver dag.

Ifølge Kristensen kjører Vassbakk forbi Kopervik to ganger hver dag i tillegg til kjøringen i helgene i denne perioden. På samme tid gikk Birgitte på skole i Haugesund.

Kristensen fortsetter med at vi vet at Vassbakk tar med seg haikere i denne perioden, at han henger på bensinstasjoner, at Birgitte var innom en bensinstasjon dagen forut for drapet, og at også Vassbakk kan ha vært der, men at vi ikke vet dette.

Kristensen snakket også om at Vassbakk var opptatt av dameklær og at han kunne ha vært og tatt på strømpebuksen i en butikk.

– Birgitte haiket mye og Johny tok opp haikere. Vi kan ikke utelukke at Birgitte har haiket med ham, sa Kristensen til retten.

Også politiets behandling av strømpebuksen og muligheten for kontaminering av denne var også et tema for forsvarerne.

Saken mot Johny Vassbakk – mannen påtalemyndigheten mener voldtok og drepte Birgitte Tengs (17) for over 28 år siden – blir tatt opp til doms tirsdag. Aktoratet avsluttet mandag sin prosedyre med å be retten finne 53-åringen skyldig i drapet og dømme ham til 17 års fengsel.

Forsvarerne mener på sin side at allerede syltynne DNA-bevis er blitt ytterligere svekket etter at saken gikk for tingretten. Dernest er det få eller ingen holdepunkter i de andre bevisene som er ført for retten, som er egnet til å bygge oppunder aktors hovedhypotese om drapet på Tengs, mener de.

Det er varslet at det vil bli avsagt dom i saken 5. desember i år.

Powered by Labrador CMS