Fornorsking «light» gjennom 50 år i Drammen

Boka «Nesten norsk – det flerkulturelle Drammen» blir ansett som en nyvinning i norsk historieskriving.

– Det er første gang innvandring til en norsk by blir drøftet i en slik bredde i ei hel bok, forteller forfatter James Godbolt.

Boken handler mye om arbeidsinnvandrere som kom til Drammens-området i slutten av 1960-årene. Det var hovedsakelig tyrkere og pakistanere som kom til byen da.

Drammen har, i motsetning til Oslo, der pakistanere har vært i fokus, vært kjent som «tyrkerbyen».

Tyrkerbyen blir til

Boken handler også om flyktninger, men vier stor oppmerksomhet til Drammens norsk-tyrkiske befolkning.

– Og de utfordringene de møtte på i møte med storsamfunnet, forteller Godbolt.

Flere tyrkere fant veien til Drammen da deres hjemland var preget av stor befolkningsvekst og fattigdom.

Mange av dem begynte å arbeide hos papir- og betongindustrien i Drammen, som trengte billig arbeidskraft.

Og nå cirka 50 år senere, har 30 prosent av befolkningen i byen innvandrerbakgrunn.

Møter storsamfunnet

– Hvorfor valgte du akkurat Drammen?

– Drammen er den byen i Norge, etter Oslo, med størst andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, sier Godbolt.

Boka tar for seg utfordringer arbeidsinnvandrere og senere flyktninger møtte i arbeidsliv, språkutvikling, skolevesenet, den lokale integreringspolitikken, religionsutøvelse, sivilsamfunnet med foreningsliv og idrett, og politisk deltakelse.

Men det sentrale her er spørsmålet om hvordan innvandrerne og lokalbefolkningen har tilpasset seg den nye flerkulturelle hverdagen som har oppstått i kjølvannet av 50 år med innvandring.

Hvordan har integreringen i Drammen gått da?

– Drammen har greid seg relativt godt. I enkelte integreringsprosesser har man kommet lenger, mens i andre sliter man fortsatt, forteller Godbolt.

Og forteller videre at paradokset er at arbeidsinnvandrerne jobbet og betalte skatt, mens nå sliter barna deres i arbeidslivet.

I tillegg har konkurransen fra EU-innvandrere gjort det enda tøffere å komme inn i arbeidsmarkedet. Drammen er snart mer «polakkbyen» enn «tyrkerbyen» i innvandrersammenheng.

Ildsjeler

I 2018 mottok Dammen kommune alene nesten 225 millioner i integreringstilskudd fra staten.

– Det er innlysende at det lokale integreringsarbeidet i Drammen hviler helt og holdent på en svært god nasjonal økonomi. Men innenfor de gitte strukturelle rammene er det opp til de lokale menneskene å utforme det flerkulturelle samfunnet, sier han.

Selv med god økonomi mener Godbolt at integreringen er helt avhengig av ildsjeler.

Her nevner han blant annet norsklærere som ikke bare lærer bort språket norsk, men bidrar til å være et slags inngangsport til samfunnet.

– Både når det gjelder sosialt, kulturelt og politisk medborgerskap, har ildsjeler spilt en sentral rolle. Godhet har vært en drivkraft hos mange. Det er vanskelig å forestille seg utviklingen av et inkluderende samfunn hvis ikke mange, både etnisk norske og innvandrere, hadde stått på for å hjelpe andre til å kunne leve et bedre liv, sier han.

Fornorskning light

Tittelen på boka «Nesten norsk», reflekterer over hvor langt en i dag er kommet med integreringspolitikken. Selvsagt gjelder det ikke for de nyeste innvandrerne, og heller ikke i like stor grad for alle innvandrergrupperingene.

– Men for innvandrerbefolkningen som en helhet, innvandrerne og etterkommerne deres, er det derimot mye som taler for at uttrykket er dekkende. Jeg vil også påstå at formuleringen gir uttrykk for målsettingen i norsk integreringspolitikk, slik den har utviklet seg siden 1970. Trass dyp uenighet i noen innvandringspolitiske saker, finnes det en gjennomgående enighet om at å være «nesten norsk» er å være godt integrert, sier Godbolt og legger til at en kan også spekulere i om ikke de fleste i Norge, med og uten innvandrerbakgrunn, tenker at det er positivt eller i alle fall helt ålreit å være «nesten norsk».

Godbolt sier at det har foregått en slags skånsom assimileringsprosess i Drammen.

– Skånsom fordi den ikke går så fort og heller ikke er så dyptgripende sammenlignet med fornorsking i tidligere tider. «Nesten norsk» er myk assimilering, det vil si «fornorsking light». Det finnes mangfold, men med avgrenset aksept for forskjellighet. På noen områder, som utdanning, er innvandrernes etterkommere i ferd med både å ta etter og ta igjen etnisk norske, mens på andre områder, som religion, er avstanden mellom mange innvandrere og det norske flertallet fremdeles stor, sier han.

28. april blir boka Nesten norsk – det flerkulturelle Drammen 1970–2020 av professor James Godbolt offisielt lansert på biblioteket i Drammen. Selv om boka allerede er å finne i butikkhyllene, har den offisielle lanseringen blitt utsatt på grunn av korona.

James Godbolt er professor i historie ved Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap ved Handelshøyskolen, Universitetet i Sørøst-Norge (Vestfold).

Han er selv innvandrer fra USA og kom til Norge i 1971. Han har moderne historie og migrasjonshistorie som sine hovedinteresseområder, og har tidligere skrevet USA i vår tid (1994) og Den norske vietnambevegelsen (2010).