Innenriks

Forhandlinger om Ukraina-krisepakke i gang

Regjeringen har håp om å samle Stortinget bak en milliardbevilgning for å håndtere følgene av Ukraina-krigen, men opposisjonen spør hvor pengene skal tas fra.

Regjeringen har invitert opposisjonen til et bredt forlik om en krisepakke som følge av Ukraina-krigen. Onsdag møttes partiene til et første forhandlingsmøte. Hans Andreas Limi (Frp) (t.v.), Lise Christoffersen (Ap) (nr. to f.h.), Sigbjørn Gjelsvik (Sp) (t.h.) under et møte mellom partiene på Stortinget om Ukraina-pakken. Foto: Lise Åserud / NTB
Regjeringen har invitert opposisjonen til et bredt forlik om en krisepakke som følge av Ukraina-krigen. Onsdag møttes partiene til et første forhandlingsmøte. Hans Andreas Limi (Frp) (t.v.), Lise Christoffersen (Ap) (nr. to f.h.), Sigbjørn Gjelsvik (Sp) (t.h.) under et møte mellom partiene på Stortinget om Ukraina-pakken.
Publisert Sist oppdatert

Samtlige partier på Stortinget var onsdag morgen samlet for å diskutere krisepakka på 14,4 milliarder kroner som regjeringen la fram fredag.

– Jeg opplever at det er en vilje og en tilslutning til at vi nå skal kunne samles om noen brede, umiddelbare grep knyttet til håndteringen av krisen, både knyttet til militær og sivil beredskap, men ikke minst hvordan vi tar imot de som er på flukt ifra grusomme krigshandlinger og krigsforbrytelser, sier Sigbjørn Gjelsvik (Sp), som leder forhandlingene for regjeringen, til NTB.

Regjeringen foreslår å bruke over 10 milliarder kroner på mottak av flyktninger. En økning i forsvarsbudsjettet på 3 milliarder kroner er også en del av pakka.

Vil ikke bruke bistandspenger

SV, som samarbeider med regjeringen om budsjettet, støtter å bruke penger på å ruste kommunene og apparatet for å ta imot flyktninger, ifølge finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski.

Men hun advarer mot å ta av bevilgningene til bistand til fattige land, slik regjeringen varsler i sitt forslag.

– Det vil heller være et økende behov for bistand for å håndtere de langsiktige konsekvensene av Ukraina-krisen, for eksempel påvirkningen på matforsyningen i flere land, sier Kaski.

Flere opposisjonspartier, deriblant Høyre, liker dårlig at de ikke får vite hvor regjeringen har tenkt å hente penger fra.

– Vi støtter i hovedsak grepene fra regjeringen, men vi har vært kritiske til at det ikke ligger forslag til inndekning på bordet, sier finanspolitisk talsperson Tina Bru.

– Det vil være en styrke hvis Stortinget samlet kan peke på at akkurat nå er dette det akutte behovet vi har, her må vi stille opp sammen. Men så lenge vi ikke diskuterer hvor pengene skal tas fra, må vi forbeholde oss retten til å komme tilbake til det senere.

Venstre vil gi en milliard kroner til Ukraina for at landet skal kunne kjøpe våpen og har varslet at de vil ta med seg dette inn i forhandlingene. Fremskrittspartiets Hans Andreas Limi mener krisepakken skal omfatte flere tiltak i Norge, blant annet å redusere drivstoffavgifter og matmoms.

Det samme mener Rødt, som også vil kutte prisene på kollektivtrafikk og øke barnetrygden for å hjelpe folk som rammes av prisøkningene i kjølvannet av krigen.

Saken fortsetter under videoen

– Viktig signal

Regjeringen har sagt de vil komme tilbake til inndekningen i revidert budsjett, som legges fram 12. mai. Gjelsvik viser til at det også er bevilget milliarder til strømstøtte og koronahåndtering etter at budsjettet ble vedtatt i fjor.

Arbeiderpartiets Lise Christoffersen mener det er veldig viktig at partiene klarer å samle seg når det nå er krig i Europa.

– Dette er ikke en situasjon som egner seg til politisk tautrekking. Det er en situasjon hvor det er viktig at Stortinget er samlet. Det er et viktig signal å sende til Norges befolkning, at når det virkelig gjelder, da samler de politiske partiene seg om å gjøre det som er viktig, og det er et signal til omverdenen også, sier hun til NTB.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Powered by Labrador CMS