Forbrukerrådet: − Bankkundene får smerten, men ikke gleden av renteøkningene

Torsdag 2. november valgte Norges Bank å holde styringsrenten uendret, noe som har blitt uvanlig kost i det siste. Sentralbanken har nemlig satt opp renten hele 13 ganger siden klatringen fra det historiske nullnivået startet for drøyt to år siden.

Nå ligger styringsrenten på 4,25 prosent, og det ventes en ytterligere økning i desember.

Men hvordan tilpasser bankene rentene på lån og innskudd til endringene fra Norges Bank? Og, ikke minst, hvor raske er de med å tilpasse seg?

Dette har fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet sjekket for Rogalands Avis. I undersøkelsene har han sett på DNB og Nordea, samt Sparebank 1 SR-Bank og Sparebank 1 Sørøst-Norge som snart slår seg sammen til Sparebank 1 Sør-Norge, og dermed blir da Norges største sparebank.

− Det er lett for meg å si at bankene har tilpasningsstrategier som gjør at forbrukerne, sett under ett, får «smerten» av sentralbankens renteøkninger, men ikke «gleden» av dem. Det er lånekundene som merker smerten, mens innskuddskundene som fratas gleden, sier Jensen til RA.

Les også: Kristoffer (35) tar opp mer i lån tross renteøkningene − hvorfor?

Raske med å endre lånerentene, trege med sparerentene

Resultatene viser altså at samtlige banker er raskere med å sette opp lånerentene enn sparerentene, samt at rentene på lån settes opp mer enn rentene på sparing.

Som du kan se i tabellen over, er Sparebank 1 SR-Bank og Sørøst-Norge er raskere med å endre prisene på lånene enn DNB og Nordea. På innskudd er DNB og Sparebank 1 Sørøst-Norge raskere å endre rentene enn de to andre.

SR-Bank er raskest med å endre lånerentene og tregest med å endre innskuddsrentene.

Les også: Skulle svindle Bente (65) for over 400.000 kroner, men så skjer det noe overraskende …

Griskflasjon i bankene?

Når det gjelder grad av tilpasning til rentene, vil 100 prosent si at bankene overfører hele renteendringen i Norges Bank til kundene. Da ser vi at renteendringene på lån ligger tettere opp mot endringene i sentralbanken. Innskuddsrentene, derimot, holdes mer igjen, og DNB skiller seg ut med lavest tilpasningsgrad av sparerentene.

− «Griskflasjon» er et begrep for å beskrive at noen øker prisene mer enn prisstigning på råvarene. I bankverden vil griskflasjon heller bety at bankene setter opp lånerentene mer enn sentralbanken setter opp styringsrenten. Denne typen griskflasjon finner jeg ikke i datamaterialet. Hadde jeg funnet det, ville det framkommet som en tilpasningsgrad over 100 prosent, sier Jensen i Forbrukerrådet.

− En annen versjon av griskflasjon er at bankene ikke lar innskuddskundene få fordelen av økt styringsrente. Det finner jeg mye av i dataene. Det framkommer ved at tilpasningsgraden for bankinnskudd mindre 100 prosent. Samtidig er jeg tilbakeholden med å kalle dette griskflasjon, fortsetter Jensen.

Les også: Forkjøp-boom: − Kjekt for kjøper, kjip for selger

Ulike priser før bankene fusjoneres

Videre har Forbrukerrådet sett nærmere på flere sammenlignbare produkter hos Sparebank 1 SR-Bank og Sørøst-Norge, i og med at disse to bankene skal fusjoneres.

− Etter siste renteendringen har lånekundene i begge bankene fått hele økningen tilsvarende den i Norges Bank, med unntak av nye førstelånskunder i SR-Bank. Jeg antar at det er en bevisst strategi for å skjerme en foretrukket kundegruppe, sier Jensen.

− De to bankene har nokså lik tilpasningstid, men det bakenforliggende bildet er ganske komplekst, for ingen av dem synes å vektlegge utviklingen til styringsrenten når de priser innskuddsproduktene sine. Begge bankene «hopper over» enkelte renteendringer, i den forstand at økt styringsrente ikke medfører bedre vilkår til innskuddskundene, påpeker fagdirektøren.

− Akkurat nå har SR-Bank gjennomgående dårligere vilkår på de sammenlignbare produktene i markedet enn Sparebank 1 Sørøst-Norge, oppsummerer han.

Les også: Førstegangskjøper: − Uten hjelp hadde jeg aldri klart det

− En del av bankens inntjening

Øyvind Knoph Askeland, kommunikasjonsdirektør i SR-Bank, bekrefter at det er riktig at innskuddsrentene i bankene ikke har steget like raskt som utlånsrentene.

− I et stigende rentemarked øker prisen på pengene banken låner raskere enn styringsrenten, som altså påvirker prisingen av utlån og innskudd til kundene. Forskjellen mellom utlån- og innskuddsrenten er en del av bankens inntjening. Robuste banker er viktig, for da er vi parat til å stå gjennom krevende tider sammen med kundene, sier Askeland til RA.

Hva tenker dere om det Jensen sier om at det ser ut som om kundene kun får smerten ved renteøkningene, men ikke gleden av dem?

− Når sentralbanken har satt opp styringsrenten har SR-Bank satt opp utlånsrenten med inntil samme økning, men ikke økt mer enn Norges Bank. På enkelte produkter til noen kundegrupper har økningen vært lavere enn økningen i styringsrenten. Vi kjenner oss derfor ikke igjen i det begrepet. Våre utlånsmarginer er faktisk på et historisk lavt nivå, med andre ord tjener vi mindre på utlån nå enn før, svarer Askeland.

Akkurat nå har SR-Bank gjennomgående dårligere vilkår på de sammenlignbare produktene i markedet enn Sparebank 1 Sørøst-Norge, ifølge Forbrukerrådet. Hva tenker dere om dette? Kan det føre med vilkårsendringer for begge bankene nå som de slår seg sammen?

− Fram til sammenslåingen offisielt er gjennomført vil Sparebank 1 SR-Bank og Sørøst-Norge operere som individuelle aktører, og dermed ha egne vilkår og betingelser på produktene sine. I SR-Bank er vi opptatt av at kundene skal ha gode, tilpassede og konkurransedyktige produkter til enhver tid. Vi evaluerer hele tiden hvordan vi kan levere på kundenes behov og hvordan vi tilpasser oss markedet for å være konkurransedyktige, svarer kommunikasjonsdirektøren på dette.

Les også: Forsikringen alle med boliglån bør ta stilling til

Prioriterer unge kunder

Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirektør for personmarkedet i DNB, framholder at rentenivået under og etter pandemien var unaturlig lavt.

− Så, ja, det stemmer at bankene, inkludert oss, tjener mer på innskudd igjen. Det er likevel en del nyanser som ikke blir fanget opp i slike eksempler som det Forbrukerrådet har funnet, sier Spiten til RA.

− Hos oss er, for eksempel, våre beste betingelser på lån forbeholdt unge som kundegruppe, fordi unge ofte har de høyeste lånene i forhold til inntekt, og dermed merker renteøkningene sterkt. Det samme gjelder for innskudd, hvor du får bedre rente på BSU og fastrenteinnskudd med tre måneders bindingstid.

For alle som har midler å spare, er det mulig å få gode renter på innskudd nå, så Spitens klare oppfordring er å orientere seg i sparetilbudene som finnes.

Les også: Julehandelen 2023: − Tenker mer alternativt

− Mange utnytter økt sparerente

Johannes Utvåg, senior kommunikasjonsrådgiver i Nordea, sier at de skal være konkurransedyktige på pris, både på lån og innskudd.

− Vi justerer rentene fortløpende etter utviklingen i markedet, samt konkurransesituasjonen. Rentene på lån og innskudd endres ofte samtidig, men ikke alltid. Vi har endret renten kun på innskudd ved flere anledninger hittil i år. Betingelsene på høyrentekontoene våre er noen av de beste i markedet, sier Utvåg til RA.

− Videre har vi økt boliglånsrentene i tråd med Norges Banks økninger. Vi er daglig i dialog med kunder, og vet at dette er tøft for mange, men samtidig ser vi at mange benytter seg av den økte innskuddsrenten, fortsetter han.

Ifølge Utvåg ser Nordea at flere kunder tar aktive valg rundt egen sparing. Han understreker at det er viktig å se an hvilke kontoer man sparer på, da det kan være mye å hente på å spare i kontoer øremerket langsiktig sparing.

− I tallene Forbrukerrådet har sett på, er det tatt utgangspunkt i veiledende priser til nye kunder. Bildet er annerledes for eksisterende kunder, der de fleste produktene endres samtidig, sier han til slutt.

Les også: Kvinnene sluker fondsandeler: − Jeg trenger en god pensjon