Folkelig forkynner og fabrikant

Lekpredikant Hans Nielsen Hauge ble en hovedperson i norsk historie mot slutten av det danske eneveldet. Årene 1796–1804 reiste han rundt hele landet, og sommeren 1796 kom han til Christiania, hvor han talte i forstedene Vaterland, Grønland og Fjerdingen. Med seg hadde han manuskriptet til den selvbiografiske pamfletten Betragtninger over Verdens Daarlighed, som han fikk publisert samme høst. Forkynnelsen utfordret den autoritære enevoldsstaten. Konventikkelplakaten fra 1741 begrenset folkelig, religiøs møtevirksomhet, men Hauge presset prestene på lovteksten som tillot husmøter om sognepresten godkjente det.

Les også: Å bli skuespiller i 1870-tallets Kristiania

Hauge var forkynner, organisator og drev framtidsrettet industrivirksomhet. Han ble arrestert og fengslet flere ganger. Etter han ble løslatt fra Trondheim tukthus i 1799, reiste han til København for å ta opp saken med kongen, men ga opp. I 1804 rapporterte embetsmennene til regjeringen om Hauges virksomhet, som en svermer og folkeforfører. Hjemme fra Danmark i 1804, ble Hauge arrestert på sin papirmølle i Eikers, og ført til Christiania. Her ble han stilt for en kongelig nedsatt undersøkelseskommisjon. «Som en farlig Religions-Sværmer, som Bedrager og som den, der udspreedte en Lære, der siktede til at opvække Mistillid mod Stadens Indretninger i Almindelighed og den geistlige Stand i Særdeleshed, blev jeg kastet i Fængsel», skrev Hauge fra Christiania Rådstuearrest til Kongen i København i 1805.