FN gir grønt lys til å sende nødhjelp over grensa til Syria

Russerne la før helga ned veto mot et norsk-irsk forslag som ville holdt nødhjelpskorridoren mellom Tyrkia og de opprørskontrollerte områdene nord i Syria åpen i ytterligere ett år.

Mandatet for hjelpeoperasjonen utløp søndag, men forhandlingene fortsatte i Sikkerhetsrådet.

Under avstemningen i New York tirsdag stemte 12 av de 15 medlemmene i rådet for resolusjonen, deriblant Russland og Kina.

Livsviktig

– Jeg er svært glad for at FN kan fortsette å levere vann, mat, medisiner og andre humanitære varer fra Tyrkia til Nordvest-Syria. Denne humanitære bistanden er livsviktig for de over fire millioner menneskene med grunnleggende behov i dette området, heter det i en uttalelse fra utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).

Storbritannia, Frankrike og USA avsto fra å stemme. De mener en forlengelse på et halvt år ikke gir nok tid til å lage skikkelige planer for nødhjelpsleveranser via grenseovergangen Bab al-Hawa. Huitfeldt hadde også håpet på en forlengelse i ett år.

Dypt skuffet

– Vi skulle helst sett dette mandatet bli forlenget med en lengre tidsperiode, og vi er dypt skuffet over at Russland la ned veto mot det utkastet. De humanitære organisasjonene trenger dette for å kunne planlegge og forberede den humanitære responsen, for å dekke behovene til mennesker i nød. Det er åpenbart at disse behovene ikke vil opphøre innen de neste seks månedene, heter det uttalelsen fra Huitfeldt.

Vedtaket i Sikkerhetsrådet innebærer at leveransene av humanitær nødhjelp fra Tyrkia kan fortsette til 10. januar 2023, med en intensjon om ytterligere seks måneders forlengelse. Det betinger imidlertid at Sikkerhetsrådet fatter et nytt vedtak i januar.

Reprise

Også da mandatet skulle forlenges for ett år siden satte Russland seg på bakbeina. Da som nå måtte det ekstra forhandlingsrunder til, før Kreml gikk med på en forlengelse.

Kreml er nære allierte med Syrias president Bashar al-Assad og har derfor omtalt nødhjelpskorridoren fra Tyrkia som et brudd på Syrias suverenitet og territorielle integritet.

Russland mener at all nødhjelp til Syria i prinsippet bør bringes inn via den regjeringskontrollerte delen av landet, noe som vil gi Assad-regimet langt større kontroll.

Skjerpet tone

Tonen mellom Kreml og Vesten er kraftig skjerpet etter at Russland i februar invaderte nabolandet Ukraina.

Vesten har svart med å innføre strenge sanksjoner mot Russland, noe som har gjort det svært vanskelig å oppnå diplomatisk enighet med landet i internasjonale spørsmål.

Samarbeidsklimaet i Sikkerhetsrådet har blitt vanskeligere og mer uforutsigbart etter at Russland invaderte Ukraina, konstaterer Utenriksdepartementet i en kommentar.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen