Flere trosser rentesjokk − og øker lånene sine

− Vi ser at kundene våre tar opp mindre lån enn tidligere, til både bolig, hytte og bil. Med tanke på inflasjonen og renteøkningene vi har sett de siste par årene, er det ganske som forventet, sier Ådne Digernes, konstituert banksjef i DNB Stavanger, til Rogalands Avis.

− Først og fremst ser vi nedgang i gjeldsgraden, men også på belåningsgraden. Det kan tyde på at det er blitt enda vanskeligere for unge å komme inn i boligmarkedet, fordi det vanligvis er unge som har høyest gjeldsgrad, utdyper han.

Gjeldsgrad i forbindelse med boliglån vil si den enkelte låntakers samlede gjeld delt på årlig inntekt. Belåningsgrad er hvor mange prosent av en bolig som er lån og egenkapital.

En fersk boliglånsundersøkelse fra Finanstilsynet bekrefter tendensene DNB også ser blant kundene sine. Undersøkelsen viser at samlet gjeldsgrad har gått ned noe fra i fjor, og det er de med høyest gjeldsgrad som står for mye av nedgangen.

− Vi ser at de fleste kundene våre fortsatt har god kontroll på økonomien sin, selv om stadig flere må gjøre tilpasninger i forbruk og prioriteringer. Det er lav grad av mislighold av lån, noe som er positivt. Samtidig vet vi at en del har redusert sparebufferen sin ganske kraftig, og vi fortsetter å følge utviklingen tett og gir kundene våre råd ut fra deres økonomi og forutsetninger, sier Digernes.

Les også: Slik går det med hyttemarkedet nå

− Overraskende stabilt

Utlånstallene for markedet totalt vises i de ferske tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Ifølge dem tar vi fortsatt opp mer lån, selv om gjeldsveksten nå er lavere enn den var i perioden med svært lav styringsrente.

Tolvmånedersveksten i publikums gjeld var på 4,1 prosent i september, det samme som måneden før. Publikums gjeld er samlet på 7205 milliarder kroner. Kredittveksten holder seg på et stabilt, lavt nivå i september.

− Det mest overraskende med utviklingen i husholdningenes gjeld, er kanskje hvor stabil den er. Tolvmånedersveksten i gjelden er uendret på 3,7 prosent for fjerde måned på rad. På tross av flere renteøkninger har husholdningene fortsatt stabil vekst i gjeldsopptaket, sier seniorrådgiver Even Oppedal i SSB.

Les også: Forsikringen alle bør ta stilling til − spesielt boligeiere

− Ingen betydelig endring

Andreas Thorsdalen Tveit, produktsjef for boliglån i Sparebank 1 SR-Bank, forteller at gjeldsveksten blant deres kunder er høyere enn SSB-tallene.

− Vi har en tolvmånedersvekst for utlån til privatkunder på 5,4 prosent per september, mot 3,7 prosent for markedet totalt. Dette skyldes delvis at kundene våre øker lånene sine, og delvis at vi henter inn nye kunder, sier Tveit til RA.

− Videre ser vi ingen betydelig endring i belåningsgraden den siste tiden. Hittil i år har belåningsgraden vært svakt lavere enn snittet for 2022, men dette er altså ikke et betydelig utslag. Kundene våre øker lånene sine i samme grad som før, og vi ser ingen endring her fra de foregående årene, fortsetter han.

Les også: Tar opp lån i høyrente-tider: − Vil ikke kjøpe over evne

Mer enn rentene som påvirker

Da styringsrenten var på null prosent fra mai 2020 til september 2021, varierte tolvmånedersveksten for publikums gjeld mellom 4,5 og 5,4 prosent. Det er først fra juni 2023 at SSB har sett en tolvmånedersvekst klart under dette nivået.

Tolvmånedersveksten viser utviklingen av nye lån, fratrukket nedbetaling av eksisterende lån. I og med at lånekostnadene øker med rentenivået, forventer SSB at gjeldsveksten avtar ved høyere rente. Men om de ser på hele perioden fra 2014 til i dag, er det faktisk lite sammenheng mellom rentenivået på nye lån og tolvmånedersveksten i gjelden til husholdningene.

Les også: Gap i boligmarkedet presser prisene opp

I hele perioden før 2020 var imidlertid rentenivået svært stabilt, så det er sannsynlig at andre faktorer hadde større innvirkning på kredittveksten enn rentenivået i denne perioden.

Styringsrenten har så økt fra null i september 2021 til dagens nivå på 4,25 prosent. I denne perioden ser SSB at rentenivået ganske tydelig påvirker gjeldsveksten. Samtidig ser de at gjeldsveksten til husholdningene fortsatt er relativt stabil, til tross for den kraftige veksten i rentenivået.

Dette viser at kredittveksten for husholdningene avhenger av flere faktorer enn kun rentenivået − ikke minst forventningene til den framtidige utviklingen i boligmarkedet.

Les også: Kristoffer (35) tar opp mer i lån tross renteøkningene − hvorfor?