Innenriks
Flere melder om uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb
For første gang siden #metoo-bevegelsen har Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) målt hvor mange som har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb. Særlig i den yngste aldersgruppa er det en økning.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Fra 2016 til 2019 var det en liten økning i hvor mange som meldte fra om uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb, fra 4,1 prosent til 4,5. Det kommer fram i den nye Faktaboka om arbeidsmiljø og helse 2021 fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).
Boka kommer ut hvert tredje år, og svarene i årets utgave ble hovedsakelig tatt opp fram til og med 2019 (det står Statistisk sentralbyrå (SSB) for). Forrige gang var tallene hentet fram til 2016, året før #metoo-bevegelsen rullet i gang. I år var det på forhånd knyttet spenning til om kampanjen ville spille inn på resultatet.
– Man ville kanskje tro at de tallene skulle gå ned, men det er litt blandet. Vi vet at økt bevissthet kan påvirke atferd og gi færre hendelser. Men vi vet også at med økt bevissthet, kanskje etter et søkelys på hva som er akseptabelt og ikke, kan det være folk rapporterer om atferd eller hendelser de tidligere har latt passere. Eller i alle fall ikke har rapportert som trakassering, sier forsker Tom Sterud til Dagsavisen.
Saken fortsetter under videoen
Han er en av flere som har utarbeidet den nye rapporten.
Kvinner over hele verden, inkludert i Norge, startet i 2017 å dele sine historier om seksuell trakassering i forbindelse med #metoo-kampanjen for å vise hvor vanlig det er. Anklager om upassende oppførsel har blitt rettet mot både filmprodusenter, skuespillere og politikere, men også mange andre.
Forskjell i alder
Små endringer i undersøkelser som denne kan ganske enkelt bare være uttrykk for tilfeldig variasjon. Det var for eksempel enda høyre prosentandel som sa at de ble utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet i 2013, enn i 2019.
Men Sterud sier at hvis vi ser på de nye tallene, så har det særlig vært en stor økning i den yngste aldersgruppa. For dem i jobb i aldersgruppa 17 til 24 år melder 17 prosent fra om dette i 2019, mot 11 prosent i 2016.
– Det er like stor økning blant menn som kvinner, men nivået er mye høyere blant unge kvinner. Det er en stor kjønnsforskjell, sier Sterud.
Det er også store forskjeller mellom ulike yrker. De fire yrkesgruppene som topper lista er: Servitøryrker, sykepleiere, pleie- og omsorgsansatte og politi/vakter. En fellesnevner er at alle har mye kontakt med kunder, klienter eller pasienter.
– Det som er viktig å huske på i dette bildet er at i 8 av 10 tilfeller er kilden til uønsket seksuell oppmerksomhet folk utenfor jobben, altså folk som ikke er ansatt der, sier Sterud.
De neste to yrkene på lista er butikkmedarbeidere og vernepleiere, også det yrker med mye kontakt med andre. Det er ikke mulig å bryte tallene ned på alder innenfor de ulike yrkene. Samtidig vet vi at unge kvinner er overrepresentert blant både servitører og sykepleiere, sier Sterud. I begge disse yrkesgruppene ser de en økning fra 2016 til 2019.
Mulig forklaring
Noe av det viktigste å ta med seg fra undersøkelsen er nettopp at den gruppa som i størst grad oppgir at de blir rammet, er de som gjerne står i startfasen av jobbløpet, mener forskeren. Tallene viser også at midlertidige oftere oppgir at de har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet, sammenlignet med fast ansatte. Det må ses i sammenheng med at flere unge og flere kvinner er midlertidig ansatt, sier Sterud.
– Det vil si at vi ser en gruppe som er i starten av yrkesløpet, som utsettes for en type atferd som man ikke skal se på arbeidsplassen, og som vi ser øker risikoen for både psykiske plager og sykefravær, fortsetter han.
Økt bevissthet om hvor grensa går mellom hva som er akseptabel og uakseptabel oppførsel kan bidra til færre faktiske hendelser, forklarer Sterud. Men det kan også bety at flere hendelser faktisk blir rapportert.
Sterud sier forklaringen om at det har skjedd en holdningsendring er den de har mest tro på, men at de ikke har tall på det.
Siden mars i fjor har koronapandemien satt et tydelig preg på norsk arbeidsliv, med nedstenginger, permitteringer og hjemmekontor. Neste faktabok kommer i 2022, og Sterud tror de vil være tilbake til en normalsituasjon når nye tall skal samles inn.
Det er ikke bare uønsket seksuell oppmerksomhet som kartlegges i årboka, men også en rekke andre forholdt knyttet til arbeidsmiljø og helse. Vold og trusler er en side ved det, det samme er ting som jobbusikkerhet, mobbing og ny teknologi.
---
Dette sier undersøkelsen om uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb
- En overordnet på arbeidsplassen: Menn: 0,1 prosent. Kvinner: 0,6 prosent. Totalt: 0,3 prosent.
- En kollega på arbeidsplassen: Menn: 0,3 prosent. Kvinner: 1,6 prosent. Totalt: 0,9 prosent.
- Kunder, klienter, elever, andre ikke-ansatte på arbeidsplassen: Menn: 1,3 prosent. Kvinner: 6,1 prosent. Totalt: 3,6 prosent.
- Gjennomsnitt: Menn: 1,6. Kvinner: 7,7 prosent. Totalt: 4,5 prosent.
- (Kilde: SSB, LKU-A, 2019)