Flagging: Dette er reglene

– Folk kan ta det litt mer med ro, både de som eier stangen, og naboen.

Det mener flaggviter Jan Oskar Engene ved Universitet i Bergen, som tror «flagg-politiet» kan være med og bidra til at færre folk flagger.

I Norge har vi en egen lov fra 1898 som dikterer hvordan flagget skal se ut. Men i denne loven står det ingen ting om offentlige flaggdager eller når flagget skal heises eller fires, ei heller om privatpersoner som eier flaggstenger er pålagt å flagge på flaggdagene.

– Frivillig flagging

Det siste er det delte meninger om, men Engene kan berolige med at det er helt frivillig om og når man flagger i Norge.

– Det er opptil en selv å avgjøre om man skal flagge eller ikke. Vi har flaggfrihet, og offentlige flaggdager er egentlig for staten, som skal flagge på disse dagene. Så følger gjerne resten av det offentlige med, og kommunene følger gjerne de samme reglene, forklarer Engene.

– Hvor kommer det fra, at noen oppfatter det som en plikt?

– Jeg tror aldri det har vært flagg-plikt for private i Norge. Dette er nok i regi av tradisjon, skikk og bruk. Men her har det vært en endring over tid, flere bor i blokk nå enn i enebolig, og da kommer det balkongflagg som oppfattes som mindre høytidelig.

Engene mener det skiller veldig fra flaggdag til flaggdag, om noen mener det er «obligatorisk» å heise rødt, hvitt og blått

– På 17. mai reagerer nok mange på tom stang, mens 1. mai har vært langt mer politisk. Den er viktigere dersom du er medlem av arbeiderbevegelsen, der fikk jo Jonas Gahr Støre en pekefinger for elleve år siden fordi han ikke flagget. Og igjen året etter, fordi han da hevet flagget klokka 06.55, som er mer enn en time for tidlig. Og ikke nok med det! Flagget berørte bakken, minnes Engene.

At flagget ble heist i hurten og sturten, var fordi Støre skulle holde 1. mai-tale i Salangen i Troms. Men det er ingen offisielle regler som bestemmer når du kan heise flagg i din egen hage – selv om flaggreglene tilsier at flagget kan heises fra klokka 8 om morgenen, ettersom flaggreglene kun gjelder for offentlig flagging.

Les også: Pensjon: Dette avgjør om du har rett til AFP

– Ta det med ro

Engene trekker fram historien med Støre som et eksempel som kan føre til at folk vegrer seg for å flagge.

– Grunnen til at jeg nevner dette, er fordi jeg synes den strenge praktiseringen av flaggtider og reglement kan føre til at folk lar være å flagge på samholdsdager som det nasjonaldagen er. Folk kan ta det litt mer med ro, både de som eier stangen, og naboen.

– Ha tenker du selv da, når du ser nakne stenger på flaggdager?

– Jeg er en sånn som kan gå litt rundt i Bergen på enkelte flaggdager, på frigjøringsdagen for eksempel. Da ser man nakne stenger rundt. Når alvoret griper Europa igjen, kan flere ta seg bryet med å flagge på denne dagen. Spesielt offentlige institusjoner som ikke direkte er statsinstitusjoner, synes Engene, som tror at det er noen flaggdager som er viktigere enn andre.

– 17. mai er den viktigste flaggdagen for alle. Så mener jeg det er frigjøringsdagen, og unionsoppløsningen som jeg tror de fleste har glemt. Deretter de religiøse, kristelige høytidsdagene. Det er heller ikke mange som flagger på de kongelige dagene lenger.

– Men sett at man er flinke piker og gutter, og heiser flagget på for eksempel 17. mai før man drar ut i tog eller på andre tilstelninger. Så begynner det å regne, må man hjem og ta det ned igjen?

– Du spør en som bor i Bergen! Flagget tåler regn, de fleste flagg i dag er laget av kunststoff, ikke ull som tidligere. Da må du bare sørge for eventuelt å tørke det litt etter at du har tatt det ned på kvelden, forsikrer Jan Oskar Engene.

Les også: Derfor flykter velgerne fra arbeiderpartiene (+)

Les også: Boligbobla vi snakker for lite om

Les også: Venter du på feriepengene? Her er fellene du må unngå

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Gry Catinka Wold

Journalist