Firebarnsmor: – Følelsen av å bli kvalt er større i år, men jul blir det

– Jeg tenker penger hele tiden og ser hver eneste femti- og hundrelapp som kan spares til noe viktigere. Det er supertungt og jævlig kjipt, sier østlands-kvinnen.

Skammen er lagt bort for lengst, men av hensyn til barna er kvinnen, som Dagsavisen kjenner identiteten til, anonymisert i dette intervjuet. Vi har valgt å kalle henne «Guro».

– De vet at jeg har dårlig råd og aksepterer det fullt ut. Det skal jo heller ikke være tabu, det burde i alle fall ikke det. Jeg tror ungene ville skjemtes hvis jeg gikk ut offentlig med navn og bilde, for der ute i samfunnet er det tabu å ha dårlig råd – selv om det gjelder mange og stadig flere, slår kvinnen fast overfor Dagsavisen noen dager før jul.

Hun har lenge vært ufør og rakk ikke mange årene i jobb før hun ble kronisk syk. Hun eier halvparten av en tomannsbolig. Uføretrygden gir litt over 20.000 utbetalt i måneden, og barnetrygden hun mottar i tillegg varierer med barnas alder og fars inntekt og er ikke et stabilt beløp.

Uten litt hjelp, og alle mulige tiltak for å få mest mulig ut av hver krone, hadde hun ikke greid å dekke alle familiens behov. Hun vet at hun går en enda tøffere jul i møte enn i fjor, noe hun ikke er alene om. I en undersøkelse utført av Norstat for Dagsavisen nå i desember, svarer 39 prosent av deltakerne at de har dårligere råd til julefeiringen i år enn for ett år siden.

Dette overrasker ikke velferdsforsker Inger Lise Skog Hansen i forskningsstiftelsen Fafo.

– Hovedbildet her er i tråd med det vi allerede vet: At dyrtid og økt kostnadsnivå treffer hardest for de med minst å gå på, som har små marginer mellom inntekter og utgifter. Dette er vist i Sifos undersøkelser av dyrtid og økonomisk trygghet i Norge, og vi har sett det i våre kartlegginger av hvem som oppsøker matutdeling. Vi observerer også at det er mange barnefamilier som ber om hjelp, sier Hansen.

1.053 personer i alderen 15 til over 60 år har svart, og de fordeler seg forholdsmessig på kjønn, alder, landsdel, inntekt, utdanning, husstandsstørrelse, antall barn med mer.

– Aldri nok igjen når regningene er betalt

Når pengene kommer inn på konto hver måned, betales først alle regninger og faste utgifter, forteller alenemoren i Østfold.

– Jeg føler at det aldri er nok igjen til ting som ungene trenger, som klær, sko og utstyr. Det har skjedd at jeg har sagt nei til fritidsaktiviteter, men nå frir jeg heller til familie om hjelp når det kniper helt. Det viktigste for meg er at barna har mat på bordet, kan delta på en fritidsaktivitet og har de mest nødvendige klærne, så det prioriterer jeg, forteller «Guro».

Høytider, og særlig jula, gjør ikke situasjonen noe bedre, da selv de mest nøkterne vaner og hardeste prioriteringer ikke rekker helt, erfarer hun.

– Gaver til andre er det bare å glemme. Jeg kan sende julekort i stedet, det er greit og akseptert hos dem jeg gjør det til. Det får holde. Barna har jo noen ganger lyst til å gi gaver til venner, men det går ikke, har «Guro» innsett for lengst.

Små ting kan være med på å velte lasset.

– Vi kjenner at det kniper ekstra i julestria, bare det skjer noe på skolen for eksempel – et lotteri, noe til klassekassa, godteridag som avslutning og sånne enkle tilstelninger. Det koster også penger og for noen teller hver hundrelapp og hver krone. Likevel er det et press på å henge med, føler «Guro».

Det påvirker også julefeiringen.

– Jeg merker absolutt at økonomien er verre til jul i år enn i fjor, for alt koster mye mer. Jeg har en større følelse av å bli kvalt nå. Men jul blir det. Jeg nedprioriterer alle andre enn barna mine og to tantebarn og får støtte fra ulike organisasjoner, som Hjelp oss å hjelpe. I år får jeg hjelp til gaver til egne unger, som gjør at jeg kan kjøpe små gaver til tantebarna selv. Nå har jeg også fått hjelp til julemiddag av samme organisasjon. Det er kjempedyrt, poengterer hun.

Små og store sparetiltak

Alenemoren til fire beskriver det som nærmest framstår som en fulltidsjobb for å få endene til – nesten – å møtes.

– På barneskolen er det mange bursdager. Jeg har ofte kjøpt gaver på salg på forhånd og gjerne under kostnadsgrensa klassen har satt. Jeg samler dem i en gaveeske til anledningen kommer. Da har det vært viktigere at barna kan ha med seg gave når de skal i bursdag enn julegaver generelt, forklarer «Guro».

Hjemme prøver hun å være så selvforsynt og kreativ hun kan.

– Jeg handler bevisst en stor pakke med dopapir, både fordi det er mest økonomisk og fordi den store plastemballasjen kan brukes som søppelpose. Og vi sparer strøm så mye det er mulig og kjøper bare et minimum av ved. Alt som kan brennes går til fyring. Jeg har sagd trær på tomta og hentet gratis møbler som kan hogges eller sages, forteller «Guro».

Hun har også funnet løsninger for å få i barna og seg selv sunnere kost.

– Vi prøver å være mest mulig selvforsynt med alt av salat og grønnsaker, frukt og bær gjennom sommeren og høsten. Det dyrkes i hagen og jeg tar imot hver stikling jeg kan få. På høsten moser vi epler til syltetøy og fryser ned til vinteren, forteller «Guro», som gir et nytt eksempel på hvordan hun ser muligheter i «alt»:

– Hvis noen gir bort et gratis møbel, ser jeg muligheten for å forbedre det med litt maling eller annet. Jeg har tjent noen kroner på videresalg. Det samme har jeg gjort ved å kjøpe nye møbler på salg og solgt dem videre for mer enn jeg betalte.

Firebarnsmoren går gjerne på matutdeling når hun trenger å prioritere andre nødvendigheter.

– Der kan jeg for eksempel få en stor pakke vaskemiddel i tillegg, som kan være til stor hjelp.

«Guro» er takknemlig for at det også er litt hjelp å få rundt henne.

– Jeg handler ikke klær til meg selv, men ønsker meg nøkkelplagg i bursdags- og julegave fra mora mi. Det kan være plagg som gjør at jeg er komfortabel med at antrekket er fint nok ved spesielle anledninger, forteller hun.

Materielle gaver ikke viktigst

Da kommunen en gang påla henne som huseier å skifte noen rør på tomta til mange titall tusen kroner, ville hun ikke hatt sjanse til å greie det økonomisk på egenhånd.

– Jeg måtte ta opp et privat lån uten renter. Jeg var heldig og fikk en blanding av lån og forskudd på arv. Ikke alle har den muligheten, innser «Guro».

Hun er opptatt av å være realistisk og samtidig åpen med barna om situasjonen, samtidig som det er dem hun har først i tankene når harde prioriteringer skal gjøres. I tillegg er hun ikke redd for å ta imot den hjelpen hun kan få.

– Ungene mine pleier å få én ting de ønsker seg i julegave, og som regel er det noe de virkelig trenger. De er ikke kravstore, men takknemlige for alt. Jeg har en tante som pleier å gi litt ordentlige og fornuftige gaver, som for eksempel ullplagg. Derfor pleier jeg å være forberedt, når hun spør, på hva ungene mangler. Det er gjerne ting jeg ikke har råd til. Det hender også at jeg spør familie om vi kan spleise på gaver til ungene, forklarer firebarnsmoren, og legger til:

– På grunn av hjelpeorganisasjoner kunne jeg en gang invitere hele klassen til bursdagsfeiring for en av ungene. Flere i den klassen trengte det. Da droppet vi mat, men hadde litt godteri og enkle leker. Opplevelsen var viktigst.

Nettopp opplevelsen er det «Guro» legger vekt på også i julefeiringen med barna. Og samværet.

– Jeg mener gaver også kan være aktiviteter vi gjør sammen, og ungene setter pris på det. Vi er først og fremst sammen i jula, kan spille spill, se film og bare ha late dager.

– Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det, slutter hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Martin Næss Kristiansen

Journalist