Finanstopp advarer mot pengerus

- Statens pensjonsfond utland er omtrent ti ganger så stort i dag som da handlingsregelen ble innført. Fire prosent av 500 milliarder var en lykkepille. I dag ligner fire prosent av 5.000 milliarder mer på heroin. Begge skaper avhengighet, men tunge stoffer er langt mer smertefullt å legge av seg, sier Johan H. Andresen i industri- og finanskonsernet Ferd til Dagsavisen.

Nybrottsarbeid

I dag samles regjeringen til budsjettkonferanse på Hurdalsjøen hotell. For første gang skal statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) lage et helblått budsjett fra bunnen av.

En av tingene de skal avklare, er hvor mye penger de skal bruke. Synet på bruken av oljepenger splitter regjeringen. Mens Høyre, som en del av et bredt politisk flertall, har programfestet at de vil holde seg til handlingsregelen, vil Frp bruke mer penger. I regjeringsplattformen forplikter de seg imidlertid å føre en ansvarlig økonomisk politikk «basert på handlingregelen».

Næringslivstopp Johan H. Andresen, også en av Norges rikeste menn, mener derimot regjeringen bør bruke langt mindre penger når de nå skal meisle ut de økonomiske rammene for en ny politikk.

- Poenget er altså ikke å holde seg innenfor handlingsregelen, men hvor mye mindre vi bør bruke enn den tillater, sier han.

Visjonær politikk

Også sentralbanksjef Øystein Olsen har argumentert for å bruke mindre oljepenger og pekt på at det i dag er mer realistisk å bruke tre prosent enn fire. Andresen vil ikke spekulere i hva som er et riktig tall. Han mener man i spesielt vanskelige tider bør vurdere å bruke mer enn fire prosent, men at man i relativt gode tider bør bruke langt mindre, i snitt godt under fire prosent.

- Å regne på fra år til år hva vi kan bruke, blir å ta en regnskapsmessig holdning til nasjonsbygging. Skal vi bygge en offentlig og privat kapasitet for verdiskapning i velferdssamfunnet, og det skal vi, så kreves et langt mer visjonært politisk syn, sier Andresen.

Ferd-sjefen mener det ikke er prosenttallet, men det absolutte tallet, og hva vi bruker pengene på og investerer i, som er relevant. Andresen, som er engasjert i sosialt entreprenørskap, ønsker seg blant annet mer satsing på start-ups og økte offentlige innkjøp av sosiale tjenester. I tillegg ønsker han seg investeringer i utdanning, forskning og infrastruktur.

- Riktig gjort vil det gi sosial og økonomisk avkastning, sier han.

Større handlingsrom

Høye oljepriser gjør at statens pensjonsfond utland (SPU) - også kjent som oljefondet - øker i 2015. Det gir regjeringen rom for å øke rammene i 2015-budsjettet med flere milliarder uten å øke prosenten av fondet som tas inn i budsjettet, sier forsker Ådne Cappelen i Statistisk sentralbyrå.

- Rammen kan økes videre fra 2014-budsjettet og fortsatt holde seg langt innenfor handlingsregelens fire prosent, sier han.

Cappelen mener regjeringen har rom for nye satsinger i tillegg til de faste utgiftene til velferdsstaten og at det setter Norge i en sær stilling internasjonalt.

- Sammenlignet med hva andre land sliter med, er Norge på den aller øverste hyllen, sier han.

Og forventningene til regjeringen er høye, både om mer penger til store utgiftsposter og ikke minst store skattelettelser.

Å fjerne forumesskatten står høyt på lista både hos norsk næringsliv og blant Høyres og Frps egne folk. Før helgen overleverte Alliansen for norsk, privat eierskap, som representerer 110.000 bedrifter med 900.000 ansatte, regjeringen krav om betydelige kutt allerede i 2015-budsjettet. NHO-sjef Kristin Skogen Lund forventer et statsbudsjett som øker Norges og bedriftenes konkurransekraft.

- Vi forventer at regjeringen prioriteter noen få, men viktige saker: En kraftig reduksjon i formuesskatten slik at denne skadelige skatten er fjernet i løpet av stortingsperioden. Vi må også ta igjen etterslepet på samferdsel, styrke næringsrettet forskning og høyere lærlingtilskudd. For å få dette til, må det offentlige forbruket reduseres, sier hun til Dagsavisen.

Skrur ned forventningene

Samfunnsøkonom Villeman Vinje i tankesmien Civita er spent på hvor langt på vei regjeringen kommer i arbeidet med å trappe ned formuesskatten. Han tror regjeringen videre vil øke bunnfradraget og gi redusert skatt og prioritere å styrke grunnlaget for verdiskapning. Vinje tror det blir mer penger til velferd, politi, beredskap og forsvar.

I tillegg trekker han fram en betydelig satsing på samferdsel og infrastruktur - og endringer i måten det bygges veier på i Norge.

- Det blir nok et av de mest varige sporene etter regjeringen, sier samfunnsøkonomen.

Samfunnsdebattant og tidligere Frp-politiker Jan Arild Snoen tror også regjeringen vil prioritere samferdsel og skatteletter.

Han har imidlertid ikke særlig høye forventninger til regjeringens første budsjett.

- Det skyldes først og fremst at de ikke har flertall. Men det ser heller ikke ut til at de har spesielt mye lyst og vilje til å kjempe for en veldig tydelig profil, sier han til Dagsavisen.

samfunn@dagsavisen.no

Hannah Gitmark

Nestleder i Tankesmien Agenda