Fare for regional opptrapping over Nagorno-Karabakh

ISRAEL (Dagsavisen): Flere titalls mennesker er allerede drept, blant dem flere sivile, i sammenstøt i det omstridte Nagorno-Karabakh-området, kamper som både Armenia og Aserbajdsjan nå beskriver som «krig».

Få uavhengige observatører er tilgjengelig på bakken, men begge sider har offentliggjort videoer der en kan se artilleri avfyre granater i det fjellpregede området. Armenia har også innkalt alle menn i relevant alder til reservetjeneste. Overskyggende over det hele er samtidig Aserbajdsjans trussel fra juli om å bombe en atomreaktor i Armenia.

Men til forskjell fra tidligere runder med konflikt over det omstridte området, spiller utenforstående aktører, spesielt Tyrkia, nå en aktiv rolle. Det øker risikoen for regionale ringvirkninger.

Ankara støtter sine etnisk-beslektede brødre i Aserbajdsjan. Ifølge ubekreftede meldinger, har Tyrkia allerede sendt egne styrker inn i Nakhchivan, en separat aserbajdsjansk enklave vest for Armenia. Russland, derimot, er alliert med kristne Armenia, og har en stor militærbase nær hovedstaden Jerevan.

Moskva har gjentatte ganger de siste årene vært på kollisjonskurs med Tyrkia, blant annet i Syria og Libya.

Den svenske forskeren Sofie Bedford sier farene for en større konflikt er tilstede.

– Før ble jo Tyrkia mer sett på som en symbolsk alliert, denne gangen er landet langt mer involvert. Det er også alltid en risiko for at Russland, med sin allianse med Armenia, vil blande seg og eskalere konflikten, forteller Bedford, som forsker ved universitetet i Uppsala, til Dagsavisen.

Armenia har innkalt alle menn til militærtjeneste etter at konflikten over Nagorno-Karabakh har spisset seg til de siste dagene. Her har menn meldt seg i Armenias hovedstad Jerevan. Foto: Melik Baghdasaryan / Reuters / NTB

Les også denne: Hun er uønsket av alle i hjemlandet. Også sin egen mor.

Gjensidige anklager

Nagorno-Karabakh er en enklave i Aserbajdsjan som har vært kontrollert av Armenia siden 1994. Flertallet av befolkningen er armenere, men Aserbajdsjan har i flere tiår forsøkt å vinne landområdet tilbake.

Både Armenia og Aserbajdsjan anklager motparten for å ha startet denne siste runden over Nagorno-Karabakh, det er uklart hvem som begynte.

– Hvis en ser på omstendighetene er det Aserbajdsjan som er minst fornøyd med status-quo, at ting bare fortsetter som de er, sier den London-baserte eksperten Güney Yildiz til Dagsavisen.

– Aserbajdsjans mål kan nå være å vinne tilbake deler av området eller å øke presset på Minsk-gruppen for å få i stand en politisk løsning, tror Yildiz.

Minsk-gruppen, som ble etablert i 1992, ledes av blant annet USA, Russland og Frankrike, og hadde i oppgave å søke en fredelig løsning på konflikten, men lite er gjort. Verdenssamfunnet har anerkjent Nagorno-Karabakh som aserbajdsjansk, og Baku er frustrert over at det internasjonale samfunnet ikke har gjort alvor av sin egen beslutning.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Ankaras innblanding

I Tyrkia leder president Recep Tayyip Erdogan for tiden en sterkt nasjonalistisk kurs og har involvert landet i konflikter i blant annet Syria, Irak og Libya. Der er stemningen særdeles anti-armensk, forteller en tyrkisk intellektuell.

– Armenia blir framstilt som den store fienden av både regjeringen og pressen, og Erdogan er avhengig av å piske opp den nasjonalistiske stemningen, sier statsviteren Ilhan Uzgel.

Den tyrkiske liraen kollapser, økonomien er i krise, og nettopp da innleder Erdogan en aggressiv utenrikspolitikk. Historisk fiendskap spiller også inn: under og etter første verdenskrig ble opp til 1,5 millioner armenere drept av tyrkiske nasjonalister.

De omstridte landegrensene det nå kjempes om ble dannet for rundt 100 år siden, blant annet Stalin var med på å trekke linjene. Grensene er høyst ukonvensjonelle. Aserbajdsjan, som ligger øst for Armenia, har for eksempel ytterligere landområder på den andre siden, vest for Armenia.

Nagorno-Karabakh inne i Aserbajdsjan har tradisjonelt vært bebodd av armenere. Så lenge Sovjetunionen eksisterte, holdt Moskva de forskjellige separatist-bevegelsene i sjakk, men det hele eksploderte i en blodig krig i 1994.

Les også denne: Heba fikk livet snudd på hodet da hun oppdaget at hennes forfedre var av jødisk bakgrunn (+)

«Ingen løsning»

Ifølge professor Sofie Bedford i Sverige, finnes det ingen politisk løsning i dag som begge sider vil kunne enes om. Armenia krever at Nagorno-Karabakh får uavhengighet under navnet Republikken av Artsakh, mens Aserbajdsjan krever at områdene går tilbake til dem med utstrakt selvstyre til de lokale armenerne.

Men for armenere flest er dette utenkelig. Armeneren og forskeren Levon Marashlian har flere ganger besøkt fjellområdene Nagorno-Karabakh. Han sier at selv om Aserbajdsjan er militært overlegne, har armenerne en fordel siden de kjenner fjellområdene inn og ut. Han forteller også at armenere i dag ikke har noen tro på at de vil kunne leve i sikkerhet under aserbajdsjansk styre, og for dem blir disse kampene dermed en krig om «liv og død».

– Fiendskapet er så sterkt at det ikke vil kunne gå at armenere igjen lever under Bakus kontroll. Så nå finnes det ingen politisk løsning som begge sider kan bli enige om. Partene vil rett og slett ha motsatte løsninger, sier professor Marashlian, som forsker på armensk historie, til Dagsavisen.

Les også denne: Aserbajdsjan - null poeng

Fakta om Nagorno-Karabakh

* En region i Aserbajdsjan nær grensen til Armenia, der det bor om lag 145.000 mennesker. Nesten alle er etniske armenere.

* Internasjonalt anerkjent som en del av Aserbajdsjan, men siden 1994 har armenske separatister hatt kontrollen over området.

* Til tross for armensk dominans var Nagorno-Karabakh en del av Aserbajdsjan i sovjettiden.

* I 1988 prøvde det lokale parlamentet å få området lagt under Armenia, noe som førte til krig i 1991 da Sovjetunionen falt fra hverandre.

* Rundt 30.000 ble drept, og over én million mennesker ble drevet på flukt under krigen. Tre av fire flyktninger er aserbajdsjanere.

* Armenskstøttede separatister sikret seg kontroll over Nagorno-Karabakh og flere omkringliggende regioner.

* Våpenhvile ble inngått i 1994, men ingen fredsavtale. Områdets status er fortsatt uavklart.

* Flertallet av befolkningen både i Armenia og Nagorno-Karabakh er kristne og tilhører den armensk-ortodokse kirken. I Aserbajdsjan er flertallet av innbyggerne muslimer.

Kilde: NTB

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Roger Hercz

Utenriksjournalist